• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Unge nordmenn er positive til kinky sex

Kinky sex er tilsynelatende vanlig og akseptert blant unge nordmenn mellom 18 og 29 år, ifølge en ny norsk studie.

KINKY SEX: Flere kvinner enn menn oppgir at de kunne tenke seg å prøve, eller at de allerede har prøvd, kinky sexaktiviteter, ifølge en ny studie utført ved Universitetet i Oslo. Foto: Paul Gooder / Flickr.

Jens Ruud

Sist oppdatert: 28.10.16  |  Publisert: 28.10.16

Den mørke, skumle skikkelsen. Potensielt farlig, kanskje dødelig. Han innleder et forhold til en blek, vakker, liten og ren skapning. Denne rene, vakre skapningen klarer til slutt, i kraft av sin uskyldighet, å omvende skikkelsen med det mørke sinnet. Han kryper til korset og tilstår sin kjærlighet til henne, det mørke og det hvite møtes, og de får hverandre.

Dette er ifølge Bente Træen, sexforsker og professor i helsepsykologi ved UiO, et plott som gang på gang dukker opp i vår samtids eventyr – og som har dannet utgangspunktet for mange seksuelle fantasier, særlig hos kvinner. Man ble oppmerksom på denne fantasien for flere tiår siden da forskere begynte å rette søkelyset mot kvinners sexfantasier. Nå dukker den blant annet opp i diverse vampyrfilmer, tv-serier og i bok-trilogien Fifty Shades of Grey.

SEX-FORSKER: Bente Træen, psykologi-professor ved Universitetet i Oslo, står bak en ny studie om unge nordmenns forhold til kinky sex.

Seksuelle fantasier og tilhørende ritualer har blitt vanligere både hos kvinner og menn. Det kan henge sammen med at kinky sex har blitt mer sosialt akseptert, nettopp fordi sjokklitteraturen er «ute av sekken» – det kinky har gått fra å være et tabubelagt tema til et som nå florerer i mediene.

Træen mener dette blant annet har ført til endringer i folks sexvaner, for eksempel har oralsex blitt en rutinemessig del av nordmenns samleie, noe det ikke var for foreldregenerasjonen. Træen mener denne utviklingen har skjedd gradvis over de siste to tiårene.

Ny studie bekrefter økt aksept

Denne trenden blir bekreftet i en ny vitenskapelig artikkel som i dag blir publisert i Scandinavian Psychologist. Træen spurte 568 unge nordmenn om deres holdninger til, og tidligere erfaringer med, kinky sex. Hovedkonklusjonen er at kinky seksuelle aktiviteter blir ansett som vanlig og akseptert blant unge nordmenn.

Unge nordmenn er positivt innstilt til alternative seksuelle aktiviteter, som for eksempel rollespill, det å binde fast partneren og andre såkalte BDSM-aktiviteter (bondage og disiplin, dominans og underkastelse, sadisme og masochisme).

Studien viser at det er sammenheng mellom holdning og atferd, men det er ikke helt enkelt å sette fingeren på hva som kommer først. Træen tror at folk prøver seg fram og finner ut hvorvidt de syntes noe er spennende eller ei. Dette kan føre til at man får lyst til å prøve mer av det samme.

Ifølge studien kan de aller fleste tenke seg å flørte litt med kinky sex, men de færreste vil gå inn i det som en livsstil. Træen tror de fleste bruker det som krydder i seksuallivet.

Flere kvinner enn menn oppgir at de kunne tenke seg å prøve, eller at de allerede har prøvd, kinky sexaktiviteter:

– Den vanligste fantasien til kvinner handler om å bli bundet fast. Men det handler om en bestemt partner hun er sammen med eller elsker. Du kan ikke plukke en tilfeldig person på gaten. Denne personen elsker henne så sterkt at han hindrer henne i å rømme fra ham. Det blir på en måte en ultimat kjærlighetserklæring, sier Bente Træen til Psykologisk.no.

En sosial ferdighet

Hvorfor denne økte interessen for kinky sex? Træen mener det henger sammen med at seksuell atferd er sosial atferd, og at det i dagens samfunn er et krav om vi skal være kompetente på mange arenaer – og da særlig de sosiale arenaene. Dette igjen medfører at vi skal være kompetente også på det seksuelle plan: Vi skal kjenne til, og ha erfaringer med, varians og mangfold innenfor sex. På et vis blir det å kunne ting knytta til BDSM et tegn på at du er seksuelt kompetent, og derfor en type erfaring man ønsker seg.

Dette kan igjen føre til en «flertallsmisforståelse» – hvor hver enkelt av oss oppfatter oss selv som lite spennende samtidig som vi tenker at andre gjør «alt» rett.

Men kanskje er de fleste av oss like «kjedelige» i senga. Vi prøver kanskje flere ting, men det betyr ikke at vi søker variasjon hver gang vi har sex. Det er mange som har sexleketøy i nattbordsskuffen, men de bruker dem ikke hver gang de har sex.

Vil du lese mer om unge nordmenns holdninger og erfaringer med kinky se? Gå videre til artikkelen «Norwegian young adults’ attitudes toward and experience with kinky sexual activities» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026