• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Terapiens skjulte språk: Følelsene ingen fortalte meg om

«Det er normalt å få sterke følelser i terapi. Det er trygghet, ikke forelskelse», skriver Stine-Mari Andreassen – en pasientstemme.

TRYGGHET: «For oss som har vokst opp uten trygghet, kan det å møte trygghet for første gang være overveldende», skriver Stine-Mari Andreassen. Foto: Kássia Melo, Pexels.

Stine-Mari Andreassen

Sist oppdatert: 18.12.25  |  Publisert: 18.12.25

Forfatterinfo

Stine-Mari Andreassen

Stine-Mari Andreassen skriver om egne erfaringer med terapi, tilknytning og heling. Hun ønsker å formidle hvordan små øyeblikk av kontakt og forståelse kan forandre liv – og hvordan stillhet mellom ordene kan romme det viktigste.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Som pasient fikk jeg sterke følelser i terapirommet uten å vite hva de betydde. Ingen hadde fortalt meg at det var helt normalt – og en del av selve behandlingen. Nå mener jeg fagfeltet må tørre å snakke høyere om terapiens kroppslige språk.

Det snakkes mye om hva terapi er: Samtaler, metoder, mål, allianse og endring.

Det snakkes lite om hva terapi gjør – før ordene i det hele tatt kommer.

Som pasient er det umulig å forstå følelsene som oppstår i terapirommet uten dette ene:

Det viktigste som skjer i terapi, er det som skjer mellom ordene.

Ingen fortalte meg at terapi egentlig er et ikke-verbalt språk: et språk av blikk, pust, tonefall, rytme og nærvær.

Et språk kroppen min forstod lenge før hodet gjorde det.

Kroppen vet hva trygghet er – før hodet vet det

Jeg visste ikke at jeg kunne bli regulert av måten terapeuten min pustet på. At nervesystemet mitt leste hans, slik et barn leser en forelder.

Jeg trodde jeg var rar som kjente så mye. At det betydde forelskelse, avhengighet – eller at jeg var «for mye».

Ingen fortalte meg at det jeg opplevde var noe helt annet:

Nervesystemet mitt svarte på trygghet for første gang.

Det var ikke romantisk.

Det var fysiologi.

Det var tilknytning.

Det var regulering.

Når trygghet kjennes farligere enn frykt

For oss som har vokst opp uten trygghet, kan det å møte trygghet for første gang være overveldende.

Det kjennes større enn forelskelse, fordi det er et grunnleggende biologisk behov som endelig blir møtt.

Når ingen forklarer dette, skjer to ting:

  1. Pasienten skammer seg.
  2. Terapeuten blir redd for å berøre temaet.

Dermed blir det viktigste i terapien også det minst snakkede.

Et opplysningsgap i psykoterapien

I dag finnes det ingen steder pasienter får høre:

«Det er normalt å få sterke følelser i terapi. Det er trygghet, ikke forelskelse.»

Dette burde vært lettere å snakke om – både for terapeuter og pasienter.

Når vi ikke snakker om kroppens respons, misforstår pasienter terapien.

De tror noe er galt.

De tror de er alene.

De lærer ikke hvordan regulering kjennes.

Men dette – det ikke-verbale samspillet – er selve kjernen i terapiens virkning.

Et forslag til fagfeltet

Det pasienter trenger å høre, er enkelt:

Sterke følelser i terapi er ikke et tegn på at noe har gått galt. Det er et tegn på at noe fungerer.

Terapeuter burde snakke om dette.

Undervise om det.

Normalisere det.

For mange pasienter er dette forskjellen mellom å åpne seg – og å gå hjem i stillhet og skam.

Til slutt

Jeg skriver dette for alle som føler «for mye» i terapirommet.

For alle som tror det er kjærlighet når det egentlig er trygghet.

For alle som kjenner kroppen reagere før ordene finnes.

Det er på tide at vi begynner å snakke om terapiens skjulte språk.

Redaksjonen anbefaler

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Kjerringa mot strømmen: Hvordan Antoinette Brown Blackwell målbandt Darwin

  • Ytringer

Noen av de mest alvorlige truslene i et barns liv, er usynlige

  • Nyheter, Pluss

Ventilering kan være bra for stressnivået

  • Nyheter, Pluss

Kan musikk hindre frafall i skolen?

  • Nyheter, Pluss

Foreldrerollen er blitt et individualprosjekt

  • Nyheter, Pluss

Verden blir stadig mer urolig. Men er det grunn til å frykte en krig?

  • Nyheter, Pluss

Ny studie avdekker tidlig tegn på demens

  • Nyheter, Pluss

Rigiditet som evolusjonær ressurs: Vi er handlekraftige og handlings­lammede samtidig

  • Ytringer

De fleste dødelige overdoser skjer innenfor husets fire vegger

  • Nyheter, Pluss

Tarmbakterier kan være årsaken til depresjon hos folk med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

Traumer i barndommen: Hvem går det bra med, og hvem trenger hjelp?

  • Nyheter, Pluss

Derfor hoper psykiske lidelser seg ofte opp

  • Nyheter, Pluss

Arbeidsplassen skal være helsefremmende – også for gravide

  • Nyheter, Pluss

Slanking midt i livet er ikke bare bra for hjernen, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Seks tegn på uløste traumer

  • Nyheter, Pluss

Ett skritt nærmere å forstå hvordan ADHD-medisiner fungerer, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Norske barnehager har nesten aldri nok ansatte til stede for barna

  • Nyheter, Pluss

Våkner du midt på natten av angst eller stress? Dette skjer i hjernen

  • Nyheter, Pluss

– Det at en vanskelig barndom setter spor i kroppen, har vi visst lenge

  • Nyheter, Pluss

Flere strever i overgangen til foreldreskapet. Likevel er hjelpen vanskelig å finne

  • Nyheter, Pluss

Skyld og skam kommer fra ulike steder i hjernen

  • Nyheter, Pluss

– Vi prøver å optimalisere oss lykkelige, men ender bare opp mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Å hjelpe andre holder deg ung

  • Nyheter, Pluss

Her er de 10 mest leste ytringene i Psykologisk.no i 2025

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026