Norsk forening for kognitiv atferdsterapi tilbyr videreutdanning i kognitiv atferdsterapi for leger i allmennpraksis

Mange allmennleger forteller at denne spesialtilpassede utdanningen har hjulpet dem til å endre sin legerolle. De blir i større grad den aktive samtalepartner som ikke bare lytter, men også gir pasienten ansvar for å beskrive og forklare nærmere, og å gjøre hjemmeoppgaver. Det er til hjelp for pasienten, og gir legen selv mestringsopplevelser og økt arbeidsglede.

Du kan lese mer om utdanningen på kognitiv.no, nettsiden til Norsk forening for kognitiv atferdsterapi.

Om utdanningen

Kurset går over tre semestre og består av seks kurssamlinger og fire-fem veiledningsmøter i smågrupper der deltakerne viser egne videoopptak av konsultasjonssamtaler. I tillegg kommer selvstudier av anbefalt litteratur. Kurset er et samarbeid mellom Norsk forening for allmennmedisin (NFA) og Norsk forening for kognitiv atferdsterapi (NFKT). Veiledningsgrupper med 4-5 deltakere ledes av godkjente veiledere i kognitiv atferdsterapi, og møtes mellom samlingene.

Kognitiv atferdsterapi gir deg som allmennlege gode verktøy i behandling av lettere lidelser som angst og depresjon. Pasienter med langvarige somatiske plager, og smerter, søvnproblemer og utmattelse, og pasienter i vanskelige livssituasjoner vil også ofte ha stor nytte av slike samtaler.

Du vil få trening i hvordan du kan komme i gang med å anvende en kognitiv tilnærming i din allmennpraksis. Metoden bygger på en god allianse, og er strukturert, avgrenset og forutsetter pasientmedvirkning i form av hjemmeoppgaver. Teknikkene kan brukes i de fleste konsultasjoner og er også til nytte for å avklare egen legerolle og avgrense ansvar i forhold til pasienter. Et allmennmedisinsk miljø i Norge arbeider med utvikling av bruk av kognitiv atferdsterapi i allmennpraksis, med en egen referansegruppe i Norsk forening for allmennmedisin.

Pasienter møter på allmennlegekontoret med usorterte symptomer og plager, og sjelden med en klar bestilling om psykologisk behandling. Allmennlegen vil derfor i de første møtene utrede symptomer og avklare om det er en somatisk lidelse, psykiske lidelser eller belastninger i livet som gir plagene. Noen pasienter henvises til spesialisthelsetjenesten, men flertallet ivaretas i primærhelsetjenesten. Lettere depresjoner, en del angstlidelser som for eksempel panikklidelse og vedvarende smerter og utmattelse lar seg utmerket behandle her. Da vil det være en fordel for deg å ha utdanning i kognitiv atferdsterapi. I andre tilfeller kan man ikke stille en sikker diagnose, men pasienten har uansett behov for samtale, rådgivning, støtte og utfordringer i en vanskelig fase av livet. Dette er pasienter som har lang tradisjon for å ivaretas hos allmennlegen. Også her vil du som allmennlege kunne ha nytte av utdanning i kognitiv atferdsterapi.

Du vil få opplæring i godt dokumenterte behandlingsmetoder, som fremheves i nasjonale behandlingsveiledere. Kognitiv atferdsterapi er den psykoterapeutiske tilnærmingen det er gjort mest systematisk forskning på. Det er tillitsskapende å vite at behandlingstilbudet du presenterer for pasienten har vært gjenstand for en bred og grundig evaluering.

Studier av effekten av utdanning i kognitiv atferdsterapi dokumenterer at den bidrar til bedre resultater for pasientene. Det er viktig med en kombinasjon av pedagogiske former, med forelesninger, modell-læring og ferdighetstrening, erfaringsutveksling og mulighet for refleksjon over egen klinisk praksis.

Mer informasjon om studieplan og program finner du her.

Godkjenning

Legeforeningen: Allmennmedisin – godkjennes med 30 poeng som emnekurs/klinisk emnekurs i kognitiv terapi, 14 valgfrie kurspoeng og 16 smågruppepoeng for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning (forlengelse av retten til tilleggstakst). Kurset bidrar til å dekke følgende læringsmål i ny spesialistordning: ALM 030, 040, 044, 045, 046, 049 og FMK LM 19.