I et innlegg i Psykologisk.no 6. september retter Marit Helene Kulseth Granang, tidligere foretakstillitsvalgt for Psykologforeningen, kritikk mot konserntillitsvalgtes håndtering av forskrivningsprosjektet ved Sykehuset Østfold.
Jeg har håndtert denne saken for Akademikerne i Helse Sør-Øst. Jeg har behov for å kommentere enkelte av forholdene som omtales av Kulseth Granang.
Jeg ble kjent med dette initiativet på vårparten i 2024. Det ble anført at dette kunne være et viktig tiltak for å avhjelpe ledige stillinger ved et av DPSene i sykehuset.
Jeg fikk opplyst at kun to av ti overlegestillinger var besatt med spesialist ved det aktuelle DPSet. Det ble videre beskrevet at psykologene som skulle delta skulle tilegne seg nødvendig kunnskap og ferdigheter gjennom et syv dagers kurs.
Det ble tidlig klart at et slikt prosjekt ville kreve forankring i lov og endring av reseptforskriften. Etter vedtak i Sykehuset Østfold ble derfor saken oversendt til Helse Sør-Øst, med anmodning om at regionen vurderte saken, og eventuelt la forslaget fram for Helse og omsorgsdepartementet med forespørsel om vurdering av forskriftsendring.
Slik havnet saken på regionalt nivå og på konserntillitsvalgtes bord.
Jeg vurderte ikke initiativet som forsvarlig
Jeg er ikke kjent med hvilke overveielser og vedtak Psykologforeningens sentralstyre har gjort i saken. Men jeg deltok i et møte mellom presidentene i Legeforeningen og Psykologforeningen om saken i august 2024.
Øvrige deltakere var fagsjef i Psykologforeningen, leder av Norsk psykiatrisk forening og leder av Norsk overlegeforening.
I møtet presiserte jeg innledningsvis at jeg er valgt til å representere Akademikerne på regionalt nivå, og at jeg ville ta stilling til saken basert på min vurdering av den. Jeg gjorde det også klart at min foreløpige vurdering var at Helse Sør-Øst ikke burde støtte dette initiativet.
Jeg begrunnet min vurdering med at denne type initiativ ikke bør igangsettes i enheter med betydelig rekrutteringssvikt av helt sentrale fagressurser. Jeg stilte meg videre avvisende til at dette bør være en løsning ved rekrutteringssvikt i tjenesten.
Jeg påpekte også at medikamentforordning inngår i en samlet vurdering hvor øvrig medikasjon og annen sykdom må gjennomgås.
Og jeg framholdt at det var useriøst å legge opp til et løp hvor denne kompetansen skal etableres ved et syv-dagers kurs.
Uenigheten kom som en overraskelse på meg
Etter diskusjon i møtet oppfattet jeg at foreningene ble enige om at de ikke ville støtte forslaget fra Sykehuset Østfold. Også de tre deltakerne fra Legeforeningen oppfattet at dette var konklusjonen i møtet.
Det ble ellers ikke tilkjennegitt i møtet at Psykologforeningen tidligere på året hadde behandlet saken i foreningens sentralstyre.
Da saken ble framlagt for drøfting i Helse Sør-Øst, utformet jeg drøftingsinnspill. Kulseth Granang skriver at konserntillitsvalgte uttrykte motstand mot psykologers deltakelse i prosjektet. Det er ikke riktig, jeg uttalte meg ikke om hva psykologer bør gjøre og ikke gjøre.
I drøftingen tilrådet vi ganske enkelt at regionen burde avvise denne saken, og dermed ikke oversende saken til departementet for vurdering av forskriftsendring.
Drøftingsinnspillet fikk støtte fra representanter fra alle hovedsammenslutningene. Jeg oppfatter ellers at innspillet var i tråd med enigheten som ble uttrykt i møtet mellom Psykologforeningens og Legeforeningens ledelse.
At presidenten i Psykologforeningen, Håkon Skard, senere henvendte seg skriftlig til Helse Sør-Øst og uttrykte støtte til prosjektet, kom derfor som en overraskelse på meg, og på ledelsen i Legeforeningen, Overlegeforeningen og Norsk psykiatrisk forening.
Akademikerne må holdes bedre orientert om posisjoner
I innlegget til Kulseth Granang tegnes det et bilde av at dette er et lokalt prosjekt, og at konserntillitsvalgte har trådd inn på lokal tillitsvalgtes eiermerker og inn i hennes lokale forhandlingsrett. Jeg er ikke enig i framstillingen.
Jeg vurderer ikke at dette er et forhandlingsspørsmål, men et endringsforslag som utløser drøftingsrett. Lokal tillitsvalgt må naturligvis uttale seg på lokalt nivå, og konserntillitsvalgte på regionalt nivå. Hvis saken fremmes på nasjonalt nivå, er de enkelte foreningene motpart i dialog og høring. Det er ikke opplagt at vi i alle saker vil gjøre likelydende vurderinger.
Jeg deler heller ikke oppfatningen av at denne saken sorterer som et lokalt prosjekt. Min vurdering er at saken er av prinsipiell karakter. At Kulseth Granang ønsker forankring i Psykologforeningens organer, kan ses som et uttrykk for nettopp dette.
Jeg vil også benytte anledningen til å minne om at saken ikke alene berører Psykologforeningens medlemmer. Medikamentvurdering og forskrivning er en helt sentral kjerneoppgave i medisinsk praksis. Det er vanskelig å tenke seg noen sak som i større grad kan være kontroversiell og belastende for samarbeidet mellom foreningene.
Dette kan representere en utfordring hvis siktemålet er å fremme felles innspill fra Akademikerne. Et viktig grunnlag vil være at vi som representanter Akademikerne på regionalt nivå holdes orientert om de enkelte underforeningers posisjoner, innspill og vedtak. Det har ikke skjedd i denne saken.