• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

«Ved å ikke reelt søke de beste løsningene mister samfunnet noe av verdien som finnes i ekte møter mellom mennesker», skriver Cecilie Skogstad.

MØTER: «I møte med mennesker finnes det sjelden fasitsvar. Det vi tror er sant om den andre, er ofte bare en mulig tolkning», skriver Cecilie Skogstad. Foto: Privat.

Cecilie Skogstad

Sist oppdatert: 09.07.25  |  Publisert: 09.07.25

Forfatterinfo

Cecilie Skogstad

Cecilie Skogstad har en master i psykososialt arbeid og jobber i barnevernet i Kristiansand. Hun studerer også ved Norsk Gestaltinstitutt (NGI).

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Vi er forutinntatt oftere enn vi tror, særlig når vi er slitne, engasjerte eller møter noen vi kjenner fra før. I møter med andre kan forutinntatthet stå i veien for dypere kontakt, men om du er bevisst på det, kan det også bli et vendepunkt.

Når jeg møter mennesker i krevende livssituasjoner, prøver jeg å være til stede og være lyttende og åpen. Likevel hender det at jeg tolker litt for raskt, legger mening i stillhet, blir irritert over andres reaksjoner eller tror at jeg forstår mer enn jeg egentlig gjør. Jeg tror jeg ser den andre, men er nok farget av mine egne tanker om dem.

I gestaltterapien kalles dette projeksjon. Det er noe vi alle gjør, særlig når vi er slitne, har sterke følelser eller bærer med oss erfaringer som preger oss. Vi møter mennesker med historikk og egne følelser i kroppen. Våre forutinntatte oppfatninger sniker seg inn før vi rekker å lytte ordentlig.

Filosofen Martin Buber skrev at «alt virkelig liv er møte». Det treffer meg. For hva skjer egentlig i møtene våre når vi tror vi møter den andre, men egentlig møter våre egne forestillinger?

Ser vi på samfunnet i stort, vokser et polarisert debattklima seg stadig sterkere, både internasjonalt og nasjonalt. Forutinntatte oppfatninger om saker som debatteres, kan stenge for meningsutveksling som tilfører sakene og debatten en større verdi. Det blir viktigere å ha rett enn å lytte aktivt for å være åpen for nye perspektiver. Ved å ikke reelt søke de beste løsningene mister et slikt samfunn noe av verdien som finnes i ekte møter mellom mennesker.

Jeg har selv vært der mange ganger. En taus person kan oppleves som likegyldig. En frustrert tenåring som vanskelig. En som ikke møter opp til et avtalt møte, kan virke uengasjert. Men så viser det seg kanskje at den stille personen er skamfull, at tenåringen ikke føler seg hørt, og at personen som ikke møter opp som avtalt, er overveldet. Når mine tolkninger gjør at jeg handler, uten å stoppe opp, er det ofte mine forutinntatte oppfatninger som styrer.

I gestaltterapi kalles dette å «miste kontakten med seg selv». Man legger sine egne opplevelser over på den andre. Men i det øyeblikket jeg blir bevisst at dette er mitt, da kan jeg stille spørsmål i stedet for å konkludere. Jeg kan si at jeg opplever den andre som tilbakeholden, og spørre om det stemmer, istedenfor å konkludere med at personen er uinteressert. Det åpner noe mellom oss.

Psykologen Daniel Kahneman har vist at vi mennesker ofte tenker raskt og intuitivt, uten å stoppe opp og undersøke tankene våre. Han kaller det «system 1-tenkning». Det er effektivt i hverdagen, men gjør oss også mer sårbare for å tolke andre feil. I en hektisk hverdag er det lett å handle på automatikk og tro at det vi føler er sant. Det er nettopp da vi trenger å være litt mer oppmerksomme på hva som faktisk skjer i møtet med den andre.

Det samme skjer i større sammenhenger – som i samfunnsdebatten. Når vi diskuterer i grupper med folk som mener det samme som oss, blir vi gjerne enda mer sikre og ofte mer bastante. Forskere kaller dette gruppepolarisering. Det gjør at nyanser fort forsvinner, og uenighet blir til kamp. I stedet for å være nysgjerrige på hva den andre egentlig mener, havner vi i ytterpunkter. Da blir det viktigere å få rett enn å forstå. Men nyanser og lytting er ofte det som skal til for å finne bedre løsninger både i politikk og i menneskemøter.

I møte med mennesker finnes det sjelden fasitsvar.
Det vi tror er sant om den andre, er ofte bare en mulig tolkning. Når jeg våger å være nysgjerrig både på meg selv og på den andre, skjer det noe. Relasjonen åpner seg.

Forutinntatte oppfatninger er ikke noe vi skal kvitte oss med, men noe vi må lære oss å kjenne igjen. Når jeg eier det som er mitt, og lar den andre få være seg, kan vi møtes mer ærlig. En slik tilnærming i samfunnsdebatten vil bevare grunnleggende verdier i vårt samfunn og åpne opp for bedre løsninger.

Kanskje er det nettopp dette kontakt handler om? Å tørre å møte en person der de faktisk er, og ikke der man tror de er.

Redaksjonen anbefaler

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Litt irritabilitet er normalt – for mye kan varsle om større problemer

  • Nyheter, Pluss

Det finnes en direktelinje mellom stress og uvaner i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Derfor gir lesing en ro mobilen ikke kan gi

  • Nyheter, Pluss

Ultralyd hvisker ut angst og traumeminner

  • Nyheter, Pluss

Beredskap er viktigere i hodet enn i boden, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Nesten halvparten av mobbeofre har kliniske symptomer på traumer

  • Nyheter, Pluss

Oppdal tester FN-program for å forebygge rus blant unge

  • Nyheter, Pluss

Ny genterapi fjerner smerter – helt uten opioider

  • Nyheter, Pluss

– Jeg hadde ikke levd i dag uten tvang, sier Yrja. Nå skal historien hennes bli bok

  • Nyheter, Pluss

Pårørende fulgte historisk stortingsdebatt: – Alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv

  • Nyheter, Pluss

Derfor vil vi bli litt redde i påsken

  • Nyheter, Pluss

– Jo mer jeg prøvde å bli kvitt angsten, jo verre ble det

  • Nyheter, Pluss

Denne typen foreldrekonflikt er mest skadelig for barnet

  • Nyheter, Pluss

Hva hjernen gjør en time etter at stresset er over, avgjør hvor bra det går med deg

  • Nyheter, Pluss

Folk med visse tilknytnings­stiler blir lettere avhengig av videosnutter på sosiale medier

  • Nyheter, Pluss

Mange problemer som rammer ungdom, stammer fra angst

  • Nyheter, Pluss

Drømmene dine avslører hvor godt du har sovet

  • Nyheter, Pluss

De ønsker å bidra til bedre behandling for flere pasienter

  • Nyheter, Pluss

De første tegnene på at du er emosjonelt utmattet

  • Nyheter, Pluss

Dette hjalp da helseangsten tok over livet til Vivian

  • Nyheter, Pluss

Nå har Stortinget vedtatt en kraftig styrking av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Uenighet om måten man krangler på kan i seg selv være kilde til konflikt

  • Nyheter, Pluss

Minneord om Carina Carl (1984–2026)

  • Ytringer

Sjekker du mobilen ofte? Det er dårlig nytt for konsentrasjonen din

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026