Det inkluderer responsivitet, tilgjengelighet, tillit til egen rolle som omsorgsperson og den voksnes innflytelse på kvaliteten på samspillet med barnet.
Blant foreldre er det betydelige individuelle forskjeller både når det gjelder form og mengde. Intuitiv spedbarnsomsorg står i kontrast til sosialt aksepterte og tilrettelagte omsorgsmønstere. Spedbarnsforeldre bør rådføre seg med helsepersonell kun dersom de selv opplever høyt kronisk stress, har rusrelaterte problemer eller andre psykiske utfordringer, eller dersom barnet har et svært vanskelig temperament eller viser tegn på atypisk utvikling.
I en nylig artikkel i denne dagsavisen fremheves det at gravide nå opplever mer stress enn tidligere.
Jordmødrene i prosjektet Min Jordmor påpeker at det i dag er en større avstand fra en naturlig tilnærming til svangerskap, fødsel og barseltid. Det kan sies å ha generell gyldighet for omsorg i spedbarnsalderen. Psykologspesialist Line Marie Warholm gir i Aftenposten 15.april uttrykk for liknende tanker i forbindelse med de krav som mange foreldre føler blir stilt dem i dag.
I artikkelen Foreldres intuitive omsorgsatferd, publisert i 2014, tok jeg opp dette temaet. Siden det fortsatt er interesse for betydningen av foreldres intuitive atferd, tar jeg gjensyn med temaet og utdyper det nærmere.
Tenke fort versus tenke langsomt
Hanus og Mechthild Papousek introduserte begrepet intuitiv omsorgsatferd på 1970- og 80-tallet.
De hevdet at fenomenet er en forløper til en didaktisk form for foreldreatferd, organisert av biologisk beredskap. Dette atferdsmønsteret tar mer tid å utføre enn medfødte reflekser, men mindre enn det bevisste beslutninger krever. Foreldre er seg ofte ikke bevisste om egen intuitiv omsorgsatferd og har vanligvis vansker med å kontrollere den.
Intuitivt foreldreskap forekommer universelt på tvers av alder, kjønn og kultur.
Mitt anliggende er todelt. Først at intuitiv omsorgsatferd for spedbarn er relatert til Dual-Process Theory, som skiller mellom raske, intuitive (system 1) og langsomme, analytiske (system 2) tankesystemer (jf. Kahnemans Tenke, fort og langsomt).
System 2 fungerer logisk og krever konsentrasjon, som når foreldre prøver å lære seg hva som er «riktig» omsorgsatferd.
Omsorgsatferd som inngår i system 1 i barnets første leveår inkluderer blant annet regulering av atferdstilstander, stillasbygging i forbindelse med dialogutveksling, bruk av ekspressive ansiktsuttrykk og spedbarnsrettet tale, samt felles oppmerksomhet. Disse handlingene er intuitive uttrykk for foreldres medfødte evne til å svare på barnets behov.
Omsorgspersoner, hva enten det gjelder voksne eller større barn, utfører denne form for atferd uten intensjon om å påvirke – ofte uten at de engang selv er klar over det. Barnet har på sin side et medfødt handlingsrepertoar som samsvarer med den intuitive omsorgsatferden. Dette repertoaret består av integrerte «atferdspakker», så som smiling, blikkfokusering, kurrelyder, hodevending, og arm- og fingerbevegelser (jf. Smith, 2022).
Min påstand er at omsorgsatferd under system 1 ikke er designet for innlæring. Det står i motsetning til atferd under system 2, som foreldre skaffer seg gjennom imitasjon av andre omsorgspersoner, sosial læring, instruksjon og mulig kursing.
Det betyr ikke at ekspressive ansiktsbevegelser, spedbarnsrettet tale og lignende ikke kan læres, men at når de brukes som innlærte handlinger, vil de, selv om de for barnet kan ha samme betydning, ha en annen valør.
Vi vet alle forskjellen på et intuitivt, emosjonelt varmt smil og et som gis som sosial rutine. Spedbarn er også klar over også denne forskjellen.
Intuitive omsorgssituasjoner
Mating: Spedbarnsforeldre har flere roller enn bare å mette barnets sult. De fleste reagerer intuitivt raskt på barnets sultsignaler, som kan være å suge på hendene, åpne munnen, snu hodet mot morens bryst og bli mer aktiv. De merker fort når barnet er mett ved å oppfatte signaler som å lukke munnen, vende hodet til siden og slappe av. Foreldre flest følger også barnets tempo under måltidet og er umiddelbart oppmerksomme på smakspreferanser når babyen blir avvendt.
Leggesituasjonen: Når babyen skal sove, spiller foreldre en viktig rolle med å etablere gode søvnvaner og skape trygghet. Forutsigbarhet hjelper barnet med å roe seg ned. Kos, bæring, vugging, stryking, vuggesang og myke ord beroliger effektivt. Foreldre gjenkjenner som regel lett tretthetssignaler som gjesping, gniing av øynene, sutring eller tap av interesse for lek. Babyer reagerer også på foreldrenes humør, så foreldre skjønner fort at de må være rolige og avslappete når de legger barnet.
Bleieskift: Det handler om mer enn bare hygiene, fordi det også gir mulighet for samvær med babyen – om å snakke, synge og smile, som skaper en trygg opplevelse. Foreldre skjønner når bleien må byttes gjennom barnets signaler, som gråt eller uro. Rask respons på disse signalene fremmer barnets velvære.
Atferdstilstander: Barn viser stor variasjon i atferd fra fødselen av. Det kan være ulike tilstander både når det gjelder søvn og våkenhet. Rolig søvn varer vanligvis 20 til 40 minutter, mens aktiv søvn varierer fra tre til 45 minutter. Aktiv søvn er preget av spontane ansiktsuttrykk som er forløpere til senere emosjonelle uttrykk. De to søvntilstandene er nevrofysiologisk organisert på kvalitativt forskjellige måter (Wolff, 1987). Monoton sansestimulering beskytter søvnen, noe som støtter bruk av vugge og det å reive nyfødte.
Reparasjoner: Når samspillet blir vanskelig, prøver foreldre intuitivt å gjenopprette harmonien. Reparasjoner innebærer å merke seg barnets signaler, forstå problemet, tilpasse egen atferd og tilby trøst på forskjellige måter. Dette inkluderer beroligende tiltak som holde barnet, vugge, stryke, snakke rolig, synge eller tilby bryst eller smokk, bekrefte barnets følelser og formidle empati, og ta initiativ til ny positiv kontakt. Still Face-eksperimentet består av tre deler: samspill, ignorering, og gjenoppretting. Det viser at spedbarn forventer sosialt samspill, at gjensidige svar regulerer dem, og at omsorgspersonens reparasjon av samspillet påvirker barnets stresshåndtering og emosjonelle balanse. Eksperimentet demonstrerer betydningen av foreldres oppmerksomhet til barnets signaler og nødvendigheten av å reparere samspillet når det oppstår vanskeligheter.
«Stillasbygging» (scaffolding): Begrepet beskriver hvordan en mer erfaren person støtter en annen i læringsprosessen. Når det gjelder spedbarn, skjer denne stillasbyggingen ofte intuitivt for sensitive foreldre. De kan skape en støttende ramme rundt barnets gryende utforskning og læring gjennom observasjon og responsivitet (legge merke til hva barnet er opptatt av og bygge videre på det), by på tilpasninger og utfordringer (gi subtile hint, foreslå oppgaver som er litt utenfor det barnet klarer alene), gi ledetråder og veiledning, og modellering og oppmuntring (vise barnet hvordan ting gjøres gjennom eget eksempel).
Felles oppmerksomhet og deling av erfaringer: Når foreldre og barn sammen setter søkelys på en gjenstand eller hendelse og snakker om det, hjelper det barnet å lære språket og forstå verden. Foreldre begynner med dette tidlig, men fra 8-9 måneder vil barnet selv begynne å initiere felles oppmerksomhet. Den voksne vil gjerne intuitivt følge med i blikkretningen og kommentere det som barnet er opptatt av ved å si hva gjenstanden heter, hva den kan brukes til eller bare flytte den nærmere slik at den er innen rekkevidde.
Sosial lek: Foreldres intuitive omsorgsatferd vises tydeligst i sosial lek. De samhandler med spedbarn på måter som fremmer emosjonell, sosial og kognitiv utvikling, ofte uten å være klar over det selv. Denne atferden er ofte preget av at foreldrene intuitivt avpasser sine initiativ til barnet og svarer på dets reaksjoner. Denne tilpasningen inkluderer den voksnes imitasjon og speiling (imitasjon av barnets lyder, ansiktsuttrykk og bevegelse; gjengivelse av barnets glede), bruk av spedbarnsrettet tale (høyere toneleie, overdrevet prosodi, enkle ord og korte setninger med mange gjentakelser), innta posisjon som fremmer øyekontakt med barnet, regulering av barnets atferdstilstander (unngåelse av over- og understimulering), bruk av turtaking og protokonversasjon (oppføre seg som om det finner sted en samtale) og intuitiv tilpasning av lekens kompleksitet.
Denne omsorgsatferden er universell og observeres i ulike kulturer, med forskjeller i lek og uttrykk. Den har biologiske røtter og er viktig for barnets utvikling og emosjonelle fungering.
Hva sier forskningen?
Mitt andre anliggende er at psykologiske undersøkelser indikerer at bevisst oppmerksomhet på handlinger som normalt er automatiske, kan forstyrre utførelsen av dem. Dette fenomenet er blitt kalt lammelse gjennom analyse eller å gjøre noe vanskeligere enn det er («paralysis by analysis», Talbert, 2017).
Når vi begynner å tenke bevisst på detaljene i en intuitiv handling, kan det føre til at flyten brytes og at resultatet blir dårligere.
Selv om kunnskapsinnlæring ofte krever nøyaktig, bevisst overveielse, er kunnskap om andres tankeverden annerledes i den forstand at vi ikke tenker så mye på det. Den viktigste måten å forstå andres sinn på er å samhandle med dem, noe som skjer ved at vi engasjerer oss i sanntid. Da vil bevisste kognitive refleksjoner lett forstyrre flyten i samhandlingen.
Forståelse av spedbarnets emosjonelle behov kommer gjennom ikke-bevisstgjort, ikke-kognitiv kunnskap som tilsier at spedbarnsforeldre ofte ikke bør tenke for mye når de utfører omsorg i en kontekst av samhandling med barna.
Ikke-bevisste prosesser spiller altså en betydelig rolle i mange av våre handlinger, spesielt de som er automatiske eller intuitive. Disse prosessene kan være raske, effektive og kreve lite kognitiv kapasitet.
Mye tyder på at system 1 og system 2 har forskjellig opprinnelse. Mens system 2 har en klar sammenheng med utviklingen av kognitive evner, er denne i konkurranse med system 1-prosesser som dominer i spedbarnets sinn, men fortsatt er virksomme i voksnes kognisjon (jf. Evans, 2011).
Konklusjon
Intuitiv spedbarnsomsorg bygger på at foreldre naturlig kan møte barnets behov uten å følge ekspertråd, så lenge de er oppegående og barnet er normalt utviklet.
Seminarer og workshops kan for noen være til hjelp med å forstå spedbarnets signaler, og er særlig nyttige for foreldre med barn som har spesielle behov. For vanlige foreldre kan for mye ekspertråd skape usikkerhet.
Det finnes ingen fasit på spedbarnsomsorg annet enn å behandle barnet som en følende og forstående person.
Referanser
Blystad, J.B. Gravide stresser mer enn før. Nå innfører Drammen et «jordmor-historisk» prosjekt. Psykologisk.no, publ. 21.03.25.
Evans, J. (2011). Dual process reasoning: Contemporary issues and developmental implications. Developmental Review, 31, 86–102. https://psycnet.apa.org/doi/10.1016/j.dr.2011.07.007
Kahneman, D. (2012). Tenke fort og langsomt. Oslo: Pax forlag (først utgitt på engelsk 2011).
Papousek, H. og Papousek, M. (1987). Intuitive parenting: A dialectic counterpart to the infant’s integrative competence. I: J.D. Osofsky (red.), Handbook of infant development (2. utg., s. 669–720). New York: Wiley.
Smith, L. (2014). Foreldres intuitive omsorgsatferd [Intuitive parenting]. Scandinavian Psychologist, 1, e1. https://doi.org/10.15714/scandpsychol. 1.e1
Smith, L. (2022). En kort introduksjon til spedbarnspsykologi. Bergen: Fagbokforlaget.
Talbert, B. (2017). Overthinking and other minds: The analysis paralysis. Social Epistemology, 31, 545–556. https://doi.org/10.1080/02691728.2017.1346933
Warholm, L.M. (2025). «Perfekte» foreldre hemmer barnas utvikling. Aftenposten, 15. apr.
Wolff, P.H. (1987). The development of behavioral states and the expression of emotions in early infancy. Chicago: The University of Chicago Press.