Siden 2020 har Tidsskrift for Norsk psykologforening – også kjent som Psykologtidsskriftet – hatt et uttalt mål om å hevde seg som et vitenskapelig tidsskrift.
Som følge av prosessen har flere redaksjonelle ansatte måttet slutte i jobben.
Etter fire års satsing har tidsskriftet ennå ikke oppnådd målet om plassering i internasjonale toppdatabaser. Tidsskriftet har heller ikke opplevd ny vekst i vitenskapelige publiseringspoeng.
Nå preges satsingen av forsinkelser, antyder dokumenter Psykologisk.no har fått innsyn i.
Hva er prisen for vitenskapelig prestisje? Vårt estimat er 4 millioner kroner – kun i sluttavtaler.
Psykologisk.no har sendt flere henvendelser i ulike kanaler til sjefredaktør i Psykologtidsskriftet, Katharine Williams. Vi har ikke fått svar på noen av våre henvendelser. Williams har blitt orientert om at denne saken publiseres.
Du kan lese Norsk psykologforening sin uttalelse nederst i saken.
Nytt sentralstyre, nye ambisjoner
Før jul i 2019 startet Psykologforeningen en prosess for å endre formålsparagrafen til Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Psykologforeningen ønsket at medlemsbladet skulle fremstå som et mer vitenskapelig tidsskrift.
Forslaget ble i første runde nedstemt under et sentralstyremøte i november 2019, men prosessen med å revidere formålsparagrafen fortsatte under ledelse av Håkon Kongsrud Skard, som 22. november var blitt valgt til ny president.
I januar 2020 trakk sjefredaktør Bjørnar Olsen seg fra stillingen som følge av den pågående prosessen. Olsen fikk en sluttpakke på seks måneder, og fortsatte som fagredaktør frem til sommeren 2020.
– Jeg tolket ønsket om å endre formålsparagrafen som et signal om at sentralstyret var uenige i den redaksjonelle profilen jeg representerte, sier Olsen til Psykologisk.no, og fortsetter:
– For meg er redaksjonell uavhengighet et ufravikelig prinsipp, og når endringene mest fremsto som et forsøk på å begrense redaktørens handlingsrom, ble det umulig fortsette i stillingen.
Ny formålsparagraf, ny sjefredaktør
Daværende redaksjonssjef Per Olav Solberg tok over som konstituert sjefredaktør mens den politisk valgte ledelsen i Psykologforeningen fortsatte arbeidet med å endre formålsparagrafen.
De begynte samtidig arbeidet med å finne en ny sjefredaktør.
Sentralstyret stemte på ny over endringsforslagene i mars 2020. Blant endringene som da fikk flertall og ble vedtatt, var følgende:
«Psykologtidsskriftet er et fagtidsskrift. De fagfellevurderte vitenskapelige artiklene skal utgjøre ryggraden i Psykologtidsskriftet.»
I tillegg vedtok sentralstyret at de skulle ha «delt redaktøransvar», og dermed bruke sider i tidsskriftet til eget innhold. Samtidig vedtok sentralstyret at de selv kunne utnevne et redaksjonsråd.
Psykologisk.no erfarer at under avstemningen av disse forslagene ble både sekretariatet, redaktøren og tidsskriftets utgiver, generalsekretær Ole Tunold, sendt på gangen.
Psykologforeningen har avkreftet at de har delt redaktøransvar med tidsskriftet. Du kan lese hele uttalelsen deres nederst i denne saken.
Sentralstyret fortsatte deretter arbeidet med å ansette en ny, fast sjefredaktør. Sommeren 2020 ansatte de tidligere fagredaktør Katharine Cecilia Williams.
Hun hadde i 2015 trukket seg som fagredaktør og deretter kritisert driften av Psykologtidsskriftet i en kronikk som tidsskriftet selv publiserte.
Blant annet kritiserte hun redaksjonen for «fokuset på å vinne priser i Fagpressen», og for å ha «gjort seg skyldig i å sverte norske psykologforskeres navn og rykte».
Williams begynte i jobben i september 2020, og Solberg gikk tilbake til stillingen som redaksjonssjef.
Flere slutter i jobben
– Det var et år med vanlig redaksjonell drift, der vi merket en del endringer i prioriteringene, sier Per Olav Solberg om året som fulgte.
Han legger til at fokuset på journalistisk innhold i tidsskriftet gradvis ble mindre.
Psykolog Ida Holth jobbet som fagredaktør i tidsskriftet i tiden før Williams tiltrådte.
Holth understreker at redaksjonen sammen forsøkte å skape nye tillitsbånd etter Williams avgang og kritikk av redaksjonen fem år tidligere.
– Vi jobbet for å skape en trygg arbeidsgruppe, sier Holth.
Holth sluttet i sin stilling som fagredaktør da Williams tiltrådte, men ble med videre i ett år som desksjef i en 25 prosent stilling, før hun valgte å si opp etter åtte år i tidsskriftet.
Vibeke Ottesen var fagredaktør med hovedansvar for de vitenskapelige publikasjonene fra høsten 2019 til slutten av 2020. Da kontrakten hennes utløp, ble den ikke fornyet.
Kursen snur
Onsdag 26. oktober 2021 ble tidsskriftets gjenværende redaksjon kalt inn til et allmøte. Til stede var generalsekretær og en advokat som representerte Psykologforeningen.
Redaksjonen ble informert om at tidsskriftets nye satsing som vitenskapelig tidsskrift ville kreve en annen kompetanse. Ledelsen ønsket kun å beholde én journaliststilling. På dette punktet var det ansatt tre journalister i redaksjonen.
– Gjennom sjefredaktørens kommunikasjon både under dette møtet og senere ble det skapt inntrykk av at Psykologtidsskriftet ikke lenger var et vitenskapelig tidsskrift. Det var feil, og ble i ettertid påpekt av Kanalregisteret, sier Solberg, og fortsetter:
– I etterkant av møtet skjønte jeg at her hadde det vært en prosess som vi ikke visste om, der journalistikken skulle nedprioriteres kraftig.
At utgiver ønsket en endring av tidsskriftet, mot å bli mer vitenskapelig, er utgivers rett og i prinsippet helt greit, påpeker han.
– Det var måten endringen ble gjennomført på jeg reagerte på, der journalistikken og de som jobbet med den etter min oppfatning ble sett på som et problem for tidsskriftets vitenskapelige ambisjon.
Solberg signerte en sluttavtale i løpet av høsten 2021, på seks måneder. Han hadde ikke arbeidsplikt i sluttperioden.
Kampen om indeksering
I en ytring i desember 2021 utdyper Williams omorganiseringen.
Williams skriver at indeksering er nødvendig for at tidsskriftet skal oppfylle kravene som stilles som vitenskapelig utgiver. Hun skriver òg at uten indeksering vil ikke forfattere av vitenskapelige artikler i tidsskriftet få de meritterende poengene de trenger til sin forskningsaktivitet.
For at tidsskriftet skulle innfri målene i den nye formålsparagrafen, var det derfor nødvendig med en omorganisering av redaksjonen, ifølge Williams.
Indeksering i internasjonale søkedataser er riktignok ikke nevnt i Psykologtidsskriftets nye formålsparagraf.
Indeksering vil si at vitenskapelige artikler i publikasjonen blir søkbare i ulike forskningsdatabaser. I 2018 mistet Tidsskrift for Norsk psykologforening den viktige indekseringen i APA PsycINFO – databasen til American Psychological Association.
En uke etter ytringen fra den nye sjefredaktøren kom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse med en korreksjon: Psykologtidsskriftet oppfyller allerede kriteriene for et fullverdig vitenskapelig tidsskrift på nivå 1 i Kanalregisteret. Forskerne som publiserer sine artikler der, har alltid fått meritterende poeng.
Videre spesifiserer direktoratet:
«Det kunne nok vært tydeligere i innlegget at det gjelder indeksering i andre databaser, og ikke i Kanalregisteret. For igjen, Psykologtidsskriftet oppfyller kriteriene for nivå 1, som er listet opp i begynnelsen av sjefredaktørens innlegg.»
Likevel fortsatte prosessen med omorganisering av redaksjonen.
Psykologisk.no har spurt Williams hvorfor satsingen på indeksering har vært så viktig, og hvorfor det var nødvendig med en omorganisering dersom tidsskriftet allerede var et vitenskapelig tidsskrift. Vi har ikke fått svar.
– Et alvorlig demokratisk problem
I desember 2021 signerte Øystein Helmikstøl sluttavtale, etter ti år som journalist i tidsskriftet.
Helmikstøl fikk en sluttavtale på 16 måneder, uten arbeidsplikt.
– Fra nesten første dag til siste prøvde Psykologforeningen å stikke kjepper i hjulene for journalistikken. Allerede etter en av mine første artikler ble jeg kalt inn på generalsekretærens kontor og havnet i trøbbel, sier Helmikstøl.
– I ti år levde jeg greit med det presset, selv om det ble trøblete etter nesten hver artikkel. Heldigvis hadde jeg en redaktør, Bjørnar Olsen, som beskyttet de grunnleggende prinsippene. Men når de til slutt stiller med advokater og har bestemt seg for å kaste folk på dør koste hva det koste vil, har du ingen sjanse.
Helmikstøl anerkjenner Psykologforeningens rett til å omorganisere, men er tydelig på sin mening om prosessen.
– Det var en skitten prosess. Det er et menneskelig aspekt der òg, for det er en drittsekkmåte å lede og behandle folk på.
Etter at Helmikstøl aksepterte sluttavtalen fra tidsskriftet, fikk han raskt jobbtilbud og begynte å jobbe i LO Media og med arbeidslivsforskning ved Nordlandssykehuset. I februar i år gikk vikariatet i LO Media ut.
– For meg personlig er det jo kjipt å nå være arbeidsledig, men det er et mye større problem for samfunnet og for demokratiet at psykologer ikke tåler et uavhengig tidsskrift med kritisk journalistikk, sier han og legger til:
– De ønsker ikke kritiske spørsmål, de vil ha noen som hyller dem, og de vil ha et blad der de kan hylle seg selv i fred. Det er et alvorlig demokratisk problem.
– Et verdihavari
Høsten 2023 signerte også Per Halvorsen en avtale om å slutte som journalist i tidsskriftet.
Han ble i stedet overført til Psykologforeningens stab med begrenset arbeidsplikt. Avtalen gjelder ut 2024. Han sier etterdønningene av omorganiseringen i 2021 gjorde det vanskelig å fortsette i redaksjonen.
Halvorsen mener noe av det mest oppsiktsvekkende med nedbemanningsprosessen var måten den ble gjennomført på.
– Kuttene i journaliststaben kom som lyn fra klar himmel. Med få dagers varsel ble redaksjonen innkalt til møte. Sjefredaktør, generalsekretær og en ekstern advokat toget inn i redaksjonslokalet. Der fikk vi servert nyheten om at to av tre med journalistkompetanse måtte ut. Det var ren enveiskommunikasjon, opplyser han.
Halvorsen var i sin tid klubbleder for de NJ-organiserte journalistene. Han påpeker at det vanlige ved slike prosesser er å bruke god tid på å kommunisere med de ansatte, diskutere konsekvenser av endringene, og ikke minst hva som er premissene for dem.
– Dette er prosedyrer som skal sikre minimum av ansattemedvirkning. Det er selvsagt ekstra viktig når folk mister jobben. Og dette er noe Psykologforeningen som fagforening er god til å ivareta for egne medlemmer. Men for foreningens ansatte gjaldt åpenbart andre regler, sier Halvorsen.
Han mener måten prosessen ble gjennomført på, var et regelrett verdihavari for Psykologforeningen som fagorganisasjon.
– Det er aldri sexy å holde seg med doble standarder.
Nedbemanningsprosessen ble i ettertid evaluert internt av Psykologforeningen. Evalueringen skjedde på initiativ fra tidsskriftet og førte til endringer i foreningens personalreglement for hvordan tilsvarende prosesser skal håndteres i fremtiden.
Ønsker ikke å kommentere tallene
Psykologisk.no har spurt generalsektretær i Psykologforeningen, Ole Tunold, om utgifter i forbindelse med sluttavtaler, advokathjelp og rekruttering av nye ansatte i forbindelse med satsingen som vitenskapelig tidsskrift.
Tunold ønsker ikke å kommentere de redaksjonelle og økonomiske implikasjonene av konkurransemessige hensyn.
– Som fagforening har vi strukket oss langt for å avhjelpe belastningene for dem som ble omfattet, sier han om omorganiseringen.
– Som utgiver av Psykologtidsskriftet er vi fornøyd med satsingen som vitenskapelig tidsskrift per dags dato.
Du kan lese Norsk psykologforening sin uttalelse nederst i saken.
Redaksjonsrådet utvides
Tidlig etter ansettelsen startet Williams arbeidet med å sette sammen et nytt redaksjonsråd.
Olsen bekrefter til Psykologisk.no at redaksjonsråd har vært en vanlig praksis i Psykologtidsskriftet, og at rådet under hans ledelse besto av fire medlemmer.
Williams opprettet et nytt råd våren 2021. Rådet møtes to ganger i året, og i 2021 besto rådet av fire medlemmer. Ifølge velkomstbrevet sendt til rådet i 2021 fikk medlemmene 25 000 kroner i honorar den gangen, noe som har vært vanlig praksis i tidsskriftet.
I et møtereferat fra redaksjonsrådet i mars 2022 står det at at tidsskriftet trenger et utvidet redaksjonsråd (editorial board) på minst åtte medlemmer for å kvalifisere til indeksering i internasjonale søkedatabaser som MEDLINE og PubMed.
På dette punktet har rådet blitt utvidet til 15 medlemmer, noe som har bestått frem til oktober 2024, da Pia Beate Pedersen trakk seg fra rådet.
Tunold bekrefter at kun brukerrepresentantene i rådet får honorar per dags dato. Etter det Psykologisk.no erfarer, gjelder dette to medlemmer – inkludert nylig avgåtte Pedersen.
I forbindelse med møtene i Oslo får rådsmedlemmene spandert påkostede middager og drikke på restauranter. Medlemmene får òg dekket eventuell reise og losji i forbindelse med møtene.
Med utgangspunkt i at middag – inkludert reise og losji – kan ha kostet 3000 kroner per medlem i snitt, estimerer Psykologisk.no at det nye redaksjonsrådet så langt har kostet tidsskriftet rundt 380 000 kroner.
Dette er med utgangspunkt i fire middager Psykologisk.no kjenner til siden oppstart i 2021. Det er sannsynlig at det har vært flere middager enn det Psykologisk.no har dokumentasjon på.
Utgiftene er på linje med tidligere utgifter til redaksjonsrådet, etter det Psykologisk.no erfarer. Psykologforeningen har ikke ønsket å bekrefte utgiftene til redaksjonsrådet.
Satser på indeksering
Psykologisk.no har sett møtereferatene til det nye redaksjonsrådet. Her fremkommer utviklingen i arbeidet med indeksering.
I redaksjonsrådets møtereferat fra november 2021, står det at tidsskriftet trenger å etablere en vitenskapelig redaksjon, manuskriptportal og indeksering i aktuelle databaser.
I tillegg jobber tidsskriftet med redaksjonelle rutiner for DOI-nummerregistrering av publiserte artikler.
I redaksjonsrådets møtereferat fra oktober 2022, står det at tidsskriftet har fått indeksering i Sherpa Romeo. Videre har de søkt om indeksering i Directory of Open Access Journals (DOJA) og medlemskap i Committee on Public Ethics (COPE).
I møtereferatet står det at ambisjonen er å oppnå indeksering i Web of Science, Scopus og Google Scholar innen utgangen av 2023. Tidsskriftet har fortsatt ikke nådd disse målene.
Det står også at tidsskriftet trenger ny logo for å oppnå indeksering i de aktuelle søkedatabasene.
Mot slutten av 2023 ventet tidsskriftet fortsatt på svar på søknaden til COPE. På dette punktet opplyser de at videre arbeid med indeksering krever et større nettutviklingsprosjekt og redesign av papirutgaven.
På et møte i redaksjonsrådet våren 2024 skal nye skisser for papirutgaven ha blitt presentert.
I en statusrapport til redaksjonsrådet, datert mai 2024, innrømmer tidsskriftet at indeksering ikke vil skje før nye nettsider er på plass. Tidsskriftet er i dialog med Clarivate, eier av Web of Science, «for å bli rigget best mulig til».
Videre i statusrapporten står det at arbeidet med det nye designet for papirutgaven fortsatt er pågående.
Forsinkelser hos leverandør
Dokumenter Psykologisk.no har sett, tyder på at det kan ha vært konflikter mellom tidsskriftet og leverandører som har ført til forsinkelser i arbeidet med indeksering.
Psykologisk.no har ikke fått bekreftet hvilke leverandører det er snakk om. Dokumentene tyder på at noe av forsinkelsene kan gjelde dataoverføring.
Når Psykologisk.no kontakter BØK, som har levert designet for papirutgaven til Psykologtidsskriftet, bekrefter firmaet at tidsskriftet har flyttet noe av arbeidet derfra til internt i egen redaksjon.
Videre opplyser de at det var snakk om at produksjonen skulle flyttes helt vekk fra BØK innen høsten 2024, men at firmaet har blitt spurt om å produsere for tidsskriftet ut året.
Psykologisk.no har spurt Williams om hva forsinkelsene med nettleverandør, redesign og indeksering skyldes. Vi har ikke fått svar.
Trakk seg fra podkastsatsing
I statusrapporten for mai 2024 står det òg at tidsskriftet har startet arbeidet med en ny podkastserie, kalt NESTOR. Podkasten skulle være i regi av Pia Beate Pedersen, som også satt i redaksjonsrådet.
Pedersen står bak podkastserien Pia og psyken.
Pedersen endte med å trekke fra prosjektet etter den første innspillingen, og hun trakk seg samtidig fra redaksjonsrådet. Hun har delt sin erfaring med produksjonen i en ytring publisert i Psykologisk.no.
– Det var en langdryg prosess, det tok jo over tre år fra Williams spurte om jeg var interessert i å produsere en podkastserie for dem, til den faktisk ble forsøkt satt ut i livet. Jeg trodde virkelig på konseptet, sier Pedersen.
Hun legger til at første gang hun ble spurt om å lage en podkastserie om nestorers liv og virke i psykologifeltet, syntes hun det var en god idé.
– Og at jeg ville gjøre det selv, i Pia og psyken, hvis ikke tidsskriftet gikk videre med planene. Nå kan det jo hende at det er akkurat det jeg ender opp med å gjøre, men først må jeg vente og se om tidsskriftet fortsatt er gira på å produsere den med noen andre.
Pedersen har siden blitt betalt for timene hun jobbet med podkastprosjektet før hun trakk seg.
Williams har ikke svart på Psykologisk.no sine henvendelser angående samarbeidet med Pedersen.
Ingen vekst i publiseringspoeng
Psykologtidsskriftet finansieres av Norsk psykologforening, som igjen finansieres av sine fagorganiserte medlemmer. I dag teller foreningen i overkant av 11 000 medlemmer.
Siden endringen av formålsparagrafen har seks personer sluttet i jobben i tidsskriftet. Psykologtidsskriftet har brukt 4 millioner kroner på sluttavtaler, ifølge våre estimater.
Psykologforeningen ønsker ikke å oppgi hva de har brukt i advokatutgifter og rekruttering av nye ansatte, eller på redesign av papir- og nettavis for å nå kriteriene om indeksering.
Arbeidet med indeksering er fortsatt pågående. Psykologisk.no har bedt sjefredaktør Williams om et anslag på når arbeidet med indeksering vil ferdigstilles.
Tross satsingen har tidsskriftet foreløpig ikke oppnådd en vekst i publiseringspoeng som vitenskapelig tidsskrift, ifølge tall fra Kanalregisteret.
I perioden 2020–2023 hadde tidsskriftet et snitt på 10,2 publiseringspoeng. I perioden 2016–2019 var snittet på 12,3 publiseringspoeng.
Snittet trekkes riktignok ned av bunnåret 2021, da publiseringspoengene lå på 4,09. I år ser tidsskriftet ut til å kunne nå omtrent samme publiseringspoeng som i fjor, på 13,14 publiseringspoeng.
I 2018 var tallet 15,05 publiseringspoeng. Psykologisk.no har spurt Williams om tidsskriftet jobber for å heve publiseringspoengene.
Psykologisk.no har òg stilt Williams følgende spørsmål:
Tatt i betraktning de totale kostnadene og at tidsskriftet har mistet flere redaksjonelle ansatte underveis, vil du si at denne prosessen har vært verdt det?
Vi har ikke fått svar.
Norsk Psykologforening avkrefter «delt redaktøransvar»
Psykologisk.no har kontaktet sentralstyret i Norsk psykologforening om kritikken mot dem som fremkommer i denne saken.
President i Psykologforeningen, Håkon Kongsrud Skard, kommer med følgende uttalelse på spørsmålene vi har stilt:
– Psykologtidsskriftet fikk ny formålsparagraf i 2020. Vi kommenterte omleggingen av formålsparagrafen og den påfølgende omorganiseringen i tidsskriftet den gang og 2021 i flere medier og i flere runder, og har ikke noe å legge til flere år senere.
– Vi kan avkrefte at vi operer med «delt redaktøransvar» overfor tidsskriftet som er redaksjonelt uavhengig og underlagt Redaktørplakaten.
– Redaksjonsrådet til tidsskriftet består av medlemmer valgt av sjefredaktør og blir kun formelt bekreftet av sentralstyret. Vi har full tillit til sjefredaktør.
Her er spørsmålene Psykologisk.no stilte Psykologforeningen:
I mars 2020 vedtok Psykologforeningen å endre formålsparagrafen til Psykologtidsskriftet.
1. Hvorfor var det nødvendig å endre formålsparagrafen på dette tidspunktet?
Under det samme møtet ble det vedtatt at Psykologforeningen skulle ha «delt redaktøransvar» overfor tidsskriftet, og at foreningen skal godkjenne tidsskriftets redaksjonsråd.
2. Strider ikke dette med tidsskriftets redaksjonelle uavhengighet?
Blant endringene i formålsparagrafen, var følgende: «Psykologtidsskriftet er et fagtidsskrift. De fagfellevurderte vitenskapelige artiklene skal utgjøre ryggraden i Psykologtidsskriftet.» Siden ble det iverksatt en omorganisering av redaksjonen, for at tidsskriftet skulle klare å oppfylle målet i den nye formålsparagrafen, slik vi forstår det.
3. Stemmer det at det var derfor omorganiseringen fant sted?
I desember 2021 kom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse med en oppklaring om at tidsskriftet hele tiden har oppfylt kriteriene for et fullverdig vitenskapelig tidsskrift på nivå 1 i Kanalregisteret.
4. Betyr ikke det at tidsskriftet alt nådde målene i den nye formålsparagrafen før omorganiseringen fant sted?
5. Hvorfor var det da nødvendig med en omorganisering?
Tidsskriftet har siden satset på indeksering i internasjonale søkedatabaser. At tidsskriftet skal ha indeksering, er ikke nevnt i formålsparagrafen etter justeringen fra mars 2020.
6. Hva skyldes denne satsingen?
7. Flere vi har vært i kontakt med som var involvert i omorganiseringen, mener ledelsen i tidsskriftet og foreningen startet prosessen for å kvitte seg med journalistiske ansatte som foreningen oppfattet som brysomme. Hvordan forholder dere dere til denne kritikken?
8. Flere vi har snakket med sier òg at selve omorganiseringen var uverdig for de ansatte, og at Psykologforeningen som fagorganisasjon gjorde lite for å ivareta sine egne ansatte, all den tid foreningen bruker på å ivareta sine fagorganiserte medlemmer. Her brukes ord som «doble standarder», «en skitten prosess» og «et verdihavari». Burde dere håndtert omorganiseringen av Psykologtidsskriftet annerledes?
En av våre kilder, som er tidligere ansatt i tidsskriftet, sier at Psykologforeningen stadig «prøvde å stikke kjepper i hjulene» for journalistikken tidsskriftet produserte, og at han ble kalt inn på sekretærens kontor for å gjøre opp for seg etter saker han skrev.
9. Stemmer det at journalistene i tidsskriftet regelmessig ble «kalt inn på kontoret» etter saker de skrev i tidsskriftet før formålsparagrafen ble endret?
Den samme kilden mener psykologforeningen aktivt jobbet for å omorganisere tidsskriftet til en kanal som hyller foreningen, og ikke stiller kritiske spørsmål. Dette er et alvorlig demokratisk problem, sier han.
10. Hvordan stiller dere dere til denne kritikken?