Selv har jeg nesten 5000 «venner» på Facebook, men jeg kjenner bare en brøkdel av dem, og bare noen få av dem omgås jeg regelmessig. Så særlig nære venner er det ikke snakk om. Slik er det nok for de fleste. Terskelen for å være venn er i alle fall helt annerledes enn utenfor de sosiale mediene.
Men selv om de digitale vennskapene ofte er langt mer uforpliktende og gjensidige enn vanlige vennskap, og en venneforespørsel på Facebook er noe helt annet enn en venneforespørsel i den fysiske verden, har slike venner like fullt også betydning for oss. Ofte mer enn vi innrømmer, og mer enn vi liker.
Men noen ganger føler vi oss mest av alt mislykket
For til forskjell fra det som er vanlig i våre tradisjonelle vennskap, er gjerne SoMe-vennene våre vel så mye en belastning som en berikelse for oss. Nå er det selvfølgelig ikke noe klart skille mellom de digitale og de fysiske vennene, siden mange er venner på Facebook og Instagram med sine virkelige venner. Like fullt er det påvist at jo mer vi henger med vennene våre på sosiale medier, desto mer deppa og engstelige føler vi oss. Eller for å si det på en litt annen måte: Jo mer tid man bruker på sosiale medier, desto oftere rapporterer man om depressive og engstelige symptomer.
Dette kommer blant annet frem i en såkalt meta-analyse som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cyberpsychology, Behavior, and Social Networking i 2022. At det er en meta-analyse betyr at forskerne har gått systematisk gjennom en rekke enkeltstudier og beregnet statistiske funn på tvers av de ulike studiene. Og her oppsummerte man funnene fra til sammen hele 1747 enkeltstående studier fra en rekke ulike land. Og da tegner det seg altså et tydelig bilde på at bruken av sosiale medier er forbundet med en økt risiko for å utvikle psykiske plager.
Det betyr ikke at all skrolling på Facebook eller Instagram for å følge med på hva alle våre virkelige – og mer perifere – venner og bekjente har lagt ut siden sist, er skadelig. Men for mange av oss koster det gjerne vel så mye som det smaker. For når vi lar oss oppdatere av de utallige postingene, vil vi uvegerlig sammenligne oss med det vi ser: Alle de fantastiske og opplevelsesrike turene, festene og arrangementene, de magiske og uforglemmelige øyeblikkene, de koselige og gøye minnene, de tilfredse og begeistrede ansiktene, for ikke å snakke om all kjærligheten og familielykken som stråler mot oss.
Alt dette som sosiale medier er fylt opp til bristepunktet av, alt dette vennene våre opplever og deler med oss andre, dag ut og dag inn – det gjør selvfølgelig noe med oss. I beste fall blir vi begeistret og til og med inspirert av det alle andre holder på med der inne – eller der ute. Vi holder oss i det minste oppdatert og orientert om hva som skjer i livene til vennene våre – og alle andre som dukker opp i feeden vår. Men noen ganger føler vi oss mest av alt mislykket, fordi vi tilsynelatende lever et mye mer grått og kjedelig og begivenhetsløst liv enn alt det storslagne og spennende vi hele tiden møter i sosiale medier. Kanskje kan vi også kjenne på vel så mye misunnelse som glede på våre venners vegne, når de deler sine utallige små og store lykkelige øyeblikk.
Sosiale medier blåser opp forskjellene mellom oss
Når vi hele tiden får med oss høydepunktene i våre virkelige venners liv, forsvinner dessuten noe av poenget med å ta kontakt med dem. Vi trenger i hvert fall ikke å ringe for å høre hvordan det går, eller for å få en liten oppdatering siden sist – for det vet vi allerede en hel del om på bakgrunn av det de har lagt ut på Facebook og Instagram. Faren er dermed at vi henfaller stadig mer til det å følge hverandre og kommentere på hverandres postinger på sosiale medier, heller enn å møtes fysisk.
I så måte er dette en parallell til en annen trend som har utviklet seg over mange år, hvor det er blitt stadig mindre vanlig å bare stikke innom venner, uten å ha avtalt på forhånd. Hvis det i tillegg er slik at vi også har begynt å ringe sjeldnere til vennene våre fordi vi likevel holder kontakt med dem på sosiale medier, er dette dårlig nytt for de livslange vennskapene. For hvis vi ikke treffes en gang iblant, vil vennskapene sannsynligvis opphøre etter hvert. Kanskje kan vi tenke oss at stadig mer av kontakten med vennene våre vil utspille seg i sosiale medier fremover, og at det først og fremst er familien og de aller nærmeste vennene, samt våre kolleger vi vil treffe regelmessig i den fysiske verden.
En annen side ved sosiale medier som også kan være utfordrende, er fokuset på antall likes. Noen får hundrevis, eller tusenvis, av likes og kommentarer hver gang de poster noe, mens andre får få eller ingen reaksjoner. Og nettopp jakten på likes har fått mye av skylden for at unge føler økt press i sosiale medier, og at mange er villige til å presse grensene for hva de legger ut, for å få likes.
Men fokuset på likes er nok ikke begrenset til bare ungdommer. Mange voksne kan også kjenne på ubehag ved å dele opplevelser som er veldig viktig for dem selv, men som knapt nok utløser likes. Mens andre venner legger ut trivialiteter som høster enormt mye respons. I en tid hvor mye handler om å kjempe om oppmerksomhet i alle mulige sammenhenger, hvor vi mer enn noensinne streber etter å bli sett og anerkjent – bidrar sosiale medier til å tydeliggjøre og blåse opp forskjellene mellom oss.
En siste betenkelighet med det å holde seg med SoMe-venner, er knyttet til synligheten. Når nær sagt alle befinner seg på Facebook eller Instagram, kan vi til enhver tid følge med på hva våre virkelige venner foretar seg – hva de gjør og hvem de er sammen med. Dermed vet vi gjerne om alle sammenkomster og eventer av ulike slag, som de deltar på. «Burde ikke jeg også vært med på dette – hvorfor er ikke jeg invitert?», tenker vi gjerne. Følgelig kan denne typen innlegg lett bli en trigger også for usikkerhet og tvil, og en følelse av utenforskap. Spekulasjoner om man blir holdt utenfor – og hvorfor – er ikke noe vi mennesker tar så lett på. Tvert imot rører det ved vårt grunnleggende behov for tilhørighet – selve utgangspunktet for at vi mennesker er en sosial art. Derfor kan det å følge med på alt som postes på sosiale medier, i verste fall undergrave følelsen av tilhørighet til våre virkelige venner. Ikke rart at vi blir bekymret, stresset og deprimert.
Hvordan kan vi beskytte oss?
Er det mulig å beskytte seg mot dette? Kan vi velge det som er bra, og velge bort det som er dårlig? Kan vi for eksempel nyte godt av alle mulighetene til å holde kontakt med – og oversikt over – mange flere bekjentskaper enn vi til daglig kan følge opp, samtidig som vi unngår den sosiale sammenligningen og all tvilen og usikkerheten som sosiale medier så lett gir opphav til?
Jeg tror ikke det. Fordelene og ulempene er liksom to sider av samme sak. Så alle som føler seg litt skjøre og sårbare – enten fordi det er et mer eller mindre stabilt trekk ved personligheten, eller en mer forbigående tilstand – bør egentlig beskytte seg mot sine SoMe-venner og legge om sin SoMe-vaner. Ikke nødvendigvis ved å koble seg helt fra alle sosiale medier. Noen gjør riktignok nettopp det og opplever det som svært befriende. «Jeg har fått livet mitt tilbake», sier de gjerne.
Men for andre kan det føles litt unødig drastisk. I så fall kan et alternativ være å redusere tiden man tilbringer på Facebook og Instagram, og heller ta en telefon til de vennene man ellers ville ha hengt med på SoMe. Men når vi henger så masse på sosiale medier, er det naturlig nok fordi vi også trives med det, og fordi det er så lett tilgjengelig. Og vi tenker som regel ikke på at vi er der mer enn hva som er bra for oss. Det er først når vi opplever de negative konsekvensene – at vi blir deprimerte, stresset og engstelige, og vi skjønner at dette i alle fall delvis henger sammen med all den tiden vi bruker på sosiale medier – at vi egentlig er motivert for å ta kontroll over tidsbruken.
Så utfordringen er å hele tiden ha et våkent blikk på hva vi driver med på sosiale medier, og hva det faktisk gjør med oss. Da vil vi også kunne fange opp når det blir for mye, og når vi trenger å begrense oss. Og er det da noe som er bedre å ty til enn å henge med virkelig venner, i den fysiske verden? Hvis vi bestemmer oss for at vi ikke lenger skal følge alt som foregår på SoMe like tett, er det i alle fall en styrke å ha tradisjonelle venner å være sammen med. Kanskje er det også først og fremst ved å være mer sammen med disse vennene at vi faktisk kan motvirke de negative sidene av å henge på sosiale medier i timevis hver eneste dag.
Legg bort mobilen. Om du alltid har mobilen liggende ved siden av deg mens du snakker med vennene dine, er på kafé eller annet, gir den et slags signal om at den er viktigere enn den du snakker med. Gir den lyd, vil du jo plukke den opp! Øv på å legge den bort, eller enda bedre: Sett den i flymodus når du skal tilbringe kvalitetstid med noen.