Hvem blir narsissistiske sendebud – og hva gjør de?

«Enkelte er mer utsatt for å bli narsissistens medhjelper enn andre, men i praksis kan det skje oss alle. For å komme ut av rollen som sendebud må en først bli klar over rollen og kjent med mekanismene», skriver Mia Tuft.

EN ROLLE: For å komme ut av rollen som sendebud må en først bli klar over rollen og bli kjent med mekanismene en er del i, skriver Mia Tuft.

Mia Tuft

Sist oppdatert: 29.03.23 | Publisert: 15.03.23

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Et narsissistisk sendebud tituleres gjerne som en flygende ape eller flying monkey på engelsk.

Referansen til flygende aper stammer fra filmmusikalen Trollmannen fra Oz, der aper var tjenere for Den slemme heksa fra Vesten. Apene ble sendt ut for å gjøre de skitne jobbene for heksa.

En kjenner rollen som sendebud fra eventyr, som eksempelvis fra Reisen til julestjernen, der den maktbegjærlige greven er den onde heksas høyre hånd. Disneyfilmer som Rapunzel og dramaserier som Dynastiet fra 1980-tallet, Mad Men og mafiaserien Sopranos viser også frem narsissismens dynamikk.

Betyr det at flygende aper forekommer bare i film og eventyr? Svaret er definitivt nei.

Ikke uvanlig

Denne typen sendebud og befinner seg i alle miljøer og aldersgrupper. Ofte er ikke sendebudene klar over rollen de besitter. De kan noen ganger være i den gjennom store deler av livet eller livet ut, hvis dynamikken utspiller seg i en familie eller en liten gruppe.

Narsissistiske sendebud fungerer som narsissistens forlengede arm i ulike manipulasjonsmanøvre. De kan være spredere av falsk informasjon i svertekampanjer, utøve åpen aggresjon og bruke de samme manipulasjonsteknikkene som narsissisten gjør.

I en artikkel i Psychology Today beskriver Rosie hvordan hun var den narsissistiske brorens medhjelper. Hun følte seg veldig truet av sin bror: «Han er ekstremt aggressiv og misbruker andre emosjonelt, og jeg følte meg tryggere når jeg holdt meg inne med ham».

Det kunne innebære å hakke på et annet søsken, sende e-mailer og generelt forsvare broren hver gang han hadde gjort noe som ikke var bra: «Det gikk til et punkt der jeg ble blind for hva som var rett og galt. Jeg ville bare være bestevenn med ham fordi jeg så på ham som den sterkeste i familien og det stoppet ham fra å vende seg mot meg».

Begrepet narsissisme benyttes her, men det kan også være trekk som er vanlig ved såkalt cluster B-personlighetstrekk inne i bildet. Vi er alle sammensatte, og det er vanlig å vise noen trekk i enkelte situasjoner, andre ganger ikke. Noen har større grad av sadistiske, paranoide og antisosiale trekk enn andre.

Personer med høy grad av narsissistiske trekk blir unntaksvis diagnostisert. Det er derfor viktig at personer i omgivelsene klarer å identifisere dynamikken.

Hvem blir sendebud?

Narsissistiske sendebud er gjerne en av narsissistens nærpersoner, eksempelvis kollegaer, bekjente eller familiemedlemmer.

Det kan være mange årsaker til at en blir narsissistens sendebud. En kan være født inn i en dysfunksjonell familie og få «tildelt» rollen av en narsissistisk mor eller far, eller tilfeldig og uten å ønske det bli trukket inn i et drama på arbeidsplassen der en utfører tjenester for narsissisten uten å være klar over det.

I alle situasjoner der en er tett på en narsissist, står en i fare for å bli tildelt denne rollen. Narsissisten ser etter hvordan han eller hun kan få bruk for personer rundt, og merker seg om de gjennomskuer spillet eller ikke. Hvis spillet ikke gjennomskues, er faren større for å havne i en slik rolle.

Noen verdsetter drama og sladder og blir trukket inn i det på den måten, uten å ane konsekvensene. Andre tror på narsissistens historier om at han eller hun er «offer» for et eller annet, og vil tre støttende til. Atter andre kan være forvirret eller manipulerte etter år med fysisk eller psykisk misbruk, og fortsetter i rollen i en nærmest hjernevasket tilstand.

Dersom man har mye angst eller sliter med rusavhengighet har man større fare for å ende i rollen som narsissistens sendebud. Mye tyder også på at personer med avhengige-, narsissistiske-, eller antisosiale personlighetstrekk er overrepresenterte i rollen som sendebud. De sistnevnte kan igjen ha sine sendebud under seg.

Men i praksis kan alle risikere å bli narsissistens sendebud.

Kjendisen, kirurgen og svindleren

Familieforhold eller tilfeldige relasjoner i arbeid eller liknende kan føre oss inn i det, og bevissthet rundt dynamikken er derfor viktig.

Eksempler på situasjoner der narsissisten benytter sendebud:

En kvinne med kjendisstatus har vært utro eller brukt narkotika. En annen kvinne (sendebudet) stepper inn og forsvarer det hun har gjort, samtidig som hun kritiserer andre som kritiserer henne. Det er de som kritiserer henne som er «problemet», ikke kvinnen som har vært utro eller brutt loven. Hun er derimot offer.
En kvinne påstår overfor sin eks-svigerinne at eksmannen, svigerinnens bror, ikke tar godt nok vare på barna når han har samvær med dem, eksempelvis at de ikke får vasket klær, ikke spiser annet enn søtsaker og at han lar de små bade alene og være alene uten god nok sikkerhet. Søsteren bringer «bekymringene» videre til broren, uvitende om at disse er konstruerte.
En mellomleder i en organisasjon er sendebud for en leder høyere opp i systemet. Han må bidra til hemmelighold om mellommenneskelige forhold som egentlig er løgner presentert av narsissisten. Sendebudet utfører tjenester som går på tvers av god moral og bedriftskultur, og enda mer alvorlig; han dekker over uregelmessigheter, avvik og lovbrudd som narsissisten står bak. Slike mekanismer fremkommer eksempelvis i NRK-podcasten Kirurgen. En person som sannsynligvis aldri har gjennomført medisinstudiet og langt mindre er kirurg, fikk operere i årevis på ulike sykehus på Sørlandet. En fryktkultur spredte seg rundt mannen, og det forhindret den egentlige sannheten å komme frem, mens han fortsatte å operere og forårsaket dødsfall, lemlestelser og alvorlige smertetilstander. Sendebudsmekanismer forekommer i de fleste store organisasjoner, i større eller mindre grad.
En sektleder ber menigheten om å være moralske voktere for «god tro». Både voksne og barn kan opptre som sektlederens forlengede arm for å oppnå kontroll, og de mottar kanskje ros eller gunst for det de gjør i etterkant, hvis de rapporterer til sektlederen.
En gjengleder får en av sine sendebud til å utføre kriminelle handlinger for seg og belønner dem med eksempelvis gunst, posisjonering eller rusmidler de er avhengige av.
En person i ens egne sosiale nettverk begynner å interessere seg for sjamanisme og kaller seg etter hvert sjaman. Som venn blir en selv utnevnt til å bli sjamanens hjelper for å selge produkter og healing. Belønningen er å bli en «kurert» for fysiske eller psykiske vansker og oppnå god karma.
En narsissistisk mor bruker sine fire barn i et spill rundt en skilsmisse. Hun innbiller dem at faren vil dem bare vondt og ikke er glad i dem. I det han flytter ut av hjemmet, iverksetter hun en massiv svertekampanje med løgner om ham, også til nettverket rundt dem. Moren blir barnas eneste «sannhetsvitne» og de er i hennes makt, også fordi de bor under samme tak. Hun konstruerer en historie der hun påstår at faren har gjort seksuelle overtramp mot dem rundt bading og påkledning da de var små. Hun presser det eldste barnet, den 16 år gamle datteren, til å levere inn en anmeldelse om seksuelle overtramp til politiet. Hvis barnevernet og rettsvesenet regner moren, datteren og historiene som troverdige, har barnet vært sendebud mot sin egen far. Ungdommene risikerer å fortsette livet i en lukket familiesituasjon med psykisk misbruk, uten kontakt med faren.
«Tindersvindleren» benyttet sendebud for å konstruere «kriser» som bygget opp under falske historier som ga inntrykk av et akutt behov for penger.

Kan en komme ut av rollen som sendebud?

For å komme ut av rollen som sendebud må en først bli klar over rollen og bli kjent med mekanismene en er del i. En må tørre å innse hva som foregår, og ha noen andre utenfor det lukkede miljøet å betro seg til, som en kan stole på.

En behøver hjelp med å mestre frykt for hva som kan oppstå hvis en bryter rollen med narsissisten. Frykten kan være høyst reell, da en står i fare for å bli utsatt for svertekampanjer, trusler og noen ganger fysisk vold. Andre ganger dreier det seg bare om tomme trusler og løgner, men det kan være vanskelig å vite om truslene er reelle eller ikke, for den som står i det.

Hvem kan hjelpe i slike tilfeller? En venn, kollega, tillitsvalgt på arbeidsplassen, politiet, en jurist eller psykolog med ekspertise på feltet? Noen ganger er det som kreves bare å bytte arbeidsplass eller fritidsaktivitet nok, hvis det er der dynamikken finner sted. Andre ganger kreves det mer, hvis relasjonen er tett.

LES OGSÅ: Det narsissistiske empatispillet

Det er viktig å forberede seg godt hvis rollen som sendebud er veldig nær den en «tjener». En kan behøve emosjonell hjelp til å mestre frykt og angst, og støtte som å bo et annet sted på ukjent adresse, for å føle seg trygg. Barn som vokser opp i familier der de utsettes for dette, behøver at barnevern, familievern og rettsvesen har kunnskap og sanksjonsmuligheter til å forebygge og stoppe denne typen misbruk.

Dessuten er det viktig at fagpersoner har et våkent blikk for denne typen familiedynamikk hvis barn kommer inn i hjelpeapparatet med eksempelvis symptomer på angst, depresjon, OCD, ME eller ADHD. Hvis ikke risikerer hjelperne selv å bli narsissistens sendebud uten at de er klar over det.

Bryte mønstre

Det er en stor jobb å bryte mønstre. Et råd er å begynne å opptre mer nøytralt overfor narsissisten. En kan si at det ikke er tid til å snakke om ting, at det er andre oppgaver som må gjøres.

En kan la være å møte narsissisten på tomannshånd og bare holde seg til samtaleemner som ikke fører til en oppgave eller at en blir involvert i konflikter med tredjeparter. All praktisk og emosjonell involvering som minner om det som har foregått tidligere, bør unngås, så sant det er mulig.

I beste fall støtes en bare bort fra narsissisten når en tar avstand, men hvis relasjonen har vært tett, må en må være forberedt på sanksjoner. Å vite hvorfor slike sanksjoner oppstår er likevel en hjelp. Da kan en observere mønsteret og forsøke å ikke berøres av det.

LES OGSÅ: Narsissismens ABC

En kan finne kognitive teknikker som fungerer for seg, i slike relasjoner. Et eksempel på en slik teknikk er å være stille mens narsissisten snakker og «tikke av» inne i sitt eget hode hver gang en manipulasjonsteknikk, gaslighting eller triangulering, dukker opp.

Da er en på høyde med situasjonen og ser tydelig hva som foregår, uten at det er nødvendig å foreta seg noe mer. Å lese om eller se videoer om narsissistiske sendebud vil være til hjelp.