Nye tall fra Elevundersøkelsen 2022 viser at andelen ungdommer som opplever nettmobbing øker. Konsekvensene kan være alvorlige og mange ungdommer ber ikke om hjelp. Dette er en utvikling som må tas på alvor.
Nesten fire prosent av elevene på 7. trinn rapporterte at de har blitt utsatt for nettmobbing i Elevundersøkelsen som ble lagt fram 20. januar. I tillegg viser tidligere tall fra Medietilsynet at én av fire ungdommer har opplevd negative enkelthendelser på nett.
Dette er alvorlig, fordi nettmobbing kan ha flere negative konsekvenser som mistrivsel på skolen, fysiske- og psykiske helseplager. Hjelpen må være tilgjengelig for ungdom, også for dem som ikke våger å si ifra høyt om det de opplever.
Vegrer seg for å be om hjelp
Elevundersøkelsen viser at flere jenter på 7.trinn har vært utsatt for nettmobbing, mens på 10. trinn er det flere gutter som opplever dette.
Ifølge Medietilsynet rapporterer jenter oftere at bilder av de blir delt uten at de har samtykket, mens gutter oftere opplever å få negative kommentarer og trusler på nett. Likevel har jenter lettere for å be om hjelp sammenlignet med gutter.
Ungdom rapporterer at det er lettere å si ifra om tradisjonell mobbing sammenlignet med nettmobbing. Dette kan handle om at skammen og ubehaget ungdom føler på når de blir utsatt for noe vondt på nett kan hindre dem i å si ifra om det de opplever.
Vi vet at ungdom som opplever negative hendelser har en høy terskel for å kalle det de opplever for nettmobbing. Det kan skyldes at ungdommene ikke stoler på at den hjelpen som blir gitt fører til bedring, men at tiltakene som iverksettes heller oppleves som ubehagelige.
Ungdommene som faktisk ber om hjelp, rapporterer oftest at de henvender seg til ansatte på skolen, for eksempel helsesykepleier eller lærer. Dette understreker viktigheten av at alle ansatte i skolen bør ha kunnskap og kompetanse til å hjelpe ungdom som opplever mobbing og nettmobbing.
Kan digitale selvhjelpsverktøy være til hjelp for ungdom?
Helsedirektoratets undersøkelser viser til at ungdom ønsker tilgang til digitale kanaler og formater som passer deres brukermønster. Å tilby ungdom digitale verktøy for å håndtere nettmobbing og negative hendelser på nett kan derfor være en god løsning.
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, psykisk helse og barnevern (RKBU Nord) ved UiT Norges arktiske universitet har derfor utviklet en gratis mobilapp kalt NettOpp som kan hjelpe ungdom som opplever nettmobbing og negative hendelser på nett.
Appen er utviklet sammen med ungdom, mobbeombudet i Troms og Finnmark og andre tjenester som jobber med barn og unge. Innholdet i appen er basert på kunnskapsbaserte metoder.
En verdifull ressurs
Appen inneholder selvhjelpsøvelser som er ment å ha en forebyggende effekt for ungdoms psykiske helse og for å gjøre dem i stand til å kunne identifisere og stoppe fremtidige negative hendelser på nett.
Man kan få tips og råd om hva de kan gjøre når de opplever nettmobbing og hvordan de kan be om hjelp. Ungdom som har testet appen har rapportert at den har god brukervennlighet og at de tror den kan bidra til å øke unges kunnskap om nettmobbing.
Kan et selvhjelpsverktøy som NettOpp være en verdifull ressurs for ungdom som ikke våger eller ønsker å be om hjelp fra fysiske ressurser? Vi tror at et digitalt selvhjelpsverktøy som sikrer ungdoms anonymitet kan bidra til å senke terskelen for å be om hjelp og få råd om hva man burde gjøre når man er utsatt for nettmobbing.
Det viktigste er at vi sørger for at hjelpen er tilgjengelig for alle ungdommer, også de som ikke ønsker å si høyt at de opplever negative hendelser på nett.