• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Funksjons­nedsettelser – hva betyr det?

«Funksjonsnedsettelser er noe man ofte hører om i sammenheng med autismespekterforstyrrelser eller andre nevropsykologiske tilstander, men hva innebærer det», spør Gustav Koi.

ULIKT: Symptomer på autismespekterforstyrrelser utarter seg ulikt fra person til person, og intelligensnivået kan ha betydning for hvor god man er til å kompensere. Foto: Towfiqu, Unsplash.

Gustav Koi

Sist oppdatert: 19.01.23  |  Publisert: 19.01.23

Forfatterinfo

Gustav Koi

Gustav Koi ble diagnostisert med autismespekterforstyrrelser da han var 59 år gammel. De siste årene har han fordypet seg i diagnosen og blant annet skrevet flere bøker om det han har lært.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger og opplevelser.

«Gratulerer, du har Asperger syndrom.»

Slik fikk pasientene til psykologen Tony Attwood vite at de hadde diagnosen. Han er verdenskjent for sitt arbeid med autismespekterforstyrrelser (ASF/ASD) og førsteamanuensis ved Griffith University i Australia. Han så nok ikke på ASF som noe negativt.

Fra tid annet dukker det opp kjente personer i mediene som har gjort stor suksess, og åpner seg om diagnosen. Skal ikke ramse opp slike personer her, men syns det er verd å nevne én; skuespiller og Oscar-vinner Anthony Hopkins.

Han fikk diagnosen tidlig på 1970-tallet. Hvilke begrensninger har han? Tydeligvis ingen når det kommer til å tre inn i roller.

For ham er det lett, sier han. Det får meg til å tenke på hva en lege en gang sa, at de med ASF kan ikke være noe annet enn de er.

Så spørsmålet mitt er hvor og hvordan funksjonsnedsettelsen kommer til uttrykk når man diagnostiseres i voksen alder. Hvordan vektlegger man det som kan ses kontra det som ikke kan ses med det blotte øye?

Kartleggingen

Det vil være naturlig å spørre hvordan man finner ut hva funksjonsnedsettelsen kommer av. For å finne ut av dette har jeg snakket med flere kompetansesentre og habiliteringstjenester i Norge.

RKT (Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi) Helse Sør-Øst sier blant annet at funksjonsnedsettelse innebærer at symptomene ved ASF er til stede i en slik grad at personens funksjon er nedsatt. Det vil variere fra person til person hvilken måte ASF-utfordringene manifesterer seg.

Kartleggingen av disse utfordringene foregår gjennom samtaler med personen, og en vurdering av funksjonsnivået sett opp mot normalen. Hvor mye av det synlige betyr i en utredning, må bekreftes av det behandler observerer under utredningen og det foreldre og andre som var til stede i oppveksten har observert.

Men hvordan man skiller mellom lavt funksjonsnivå som følger av lav IQ eller ASF er ikke enkelt å svare på, sier de.

Differensialdiagnostiske problemstillinger må alltid vurderes, også når det gjelder evnenivået, blir det sagt derfra.

Alle er ikke like heldige

HAVO (Voksenhabilitering Arendal) sier det ligger i diagnosen at symptomene skal føre til en funksjonsnedsettelse som begrenser personen i hverdagen. Noen er gode til å kompensere, har opplevd åpne og støttende miljøer, har fått god hjelp og har havnet på «riktig hylle» i det sosiale livet og i arbeidslivet.

Andre vil ikke ha samme evner og ferdigheter eller har ikke vært like heldige. En er derfor nødt til å se litt lenger enn til hvor vellykket personen er i hverdagen, samtidig som det som sagt spiller en rolle hvor mye symptomene begrenser personen.

Det synlige, det umiddelbare inntrykket, vil altså bare være én av flere informasjonskilder, så vi kan ikke stole bare på det. Samtidig vil ASF typisk komme til uttrykk i samtale, så det er viktig å legge vekt på dette også, mener de.

Når det gjelder IQ, sier de at gjennomsnittet ligger på rundt 100, mens grensen for psykisk utviklingshemming ligger rundt 70. Området mellom 85 og 115 kalles ofte gjennomsnittsområdet. Videre sier de at mennesker med ASF ligger ofte i gjennomsnittsområdet, og hvis de ligger i nedre område, vil de som oftest ha såpass store lærevansker at det hemmer dem i det daglige.

Høyt intelligensnivå kan kompensere

RFM (Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD og Tourettes syndrom) Helse Vest sier dette er et komplisert spørsmål, for av og til vil funksjonsnedsettelsen være tydelig, mens hos andre er den ikke så åpenbar. Her spiller også personens ressurser inn, som for eksempel intelligensnivå.

Dersom en har høy intelligens og kompenserer for vanskene, er det ikke sikkert at funksjonsnedsettelsen vises godt. Spørsmålet om funksjonsnedsettelse vil derfor være avhengig av mange ulike faktorer, og hvordan funksjonsnedsettelsen kommer til uttrykk vil være avhengig av andre faktorer ved personen.

Siden mange kan kompensere for vanskene, er det viktig å ikke vektlegge det som er synlig i en utredning, svarer de. De mener dette med IQ er et viktig spørsmål. Når det gjelder diagnosen ser de etter symptomer, men disse kan, som sagt, fremtre ulikt avhengig av personens ressurser.

En helhetsvurdering

Likevel vil intelligensnivået og ASF fremstå forskjellig og være mulig å skille fra hverandre. En vil forvente et lavere samlet funksjonsnivå hos de som også har lavt intelligensnivå og ofte kan de med høyt intelligensnivå kompensere og har dermed ha et mye høyere funksjonsnivå.

Dette må således alltid ses samlet for å få en god helhetsvurdering. En vil for eksempel vente seg et annet bilde hos en som har 130 i IQ og ASF kontra en som har 70 i IQ og ASF. En god og erfaren kliniker vil klare å se disse tingene samlet og ta hensyn til evnenivå i en helhetsvurdering sier RFM.

Evner og ressurser

Habiliteringsavdelingen Bergen og Habiliteringstjenesten i Helse Nord sier begge at diagnosen er relevant når pasienter har vansker med å fungere i skole og arbeid, og har utfordringer med å tilpasse seg andre mennesker og situasjoner og takle endringer og uforutsette hendelser.

De mener at man bør forholde seg til ICD-10 for å vurdere om de diagnostiske kriteriene er innfridd. Her vil de også få bekreftelse på at det man observerer også var til stede i barndommen.

Funksjonsnedsettelsen vurderes ut fra hvilke evner og ressurser den enkelte har. Eksempelvis kan man ha høy IQ, men ikke klare å anvende sine ressurser som forventet i vanlige situasjoner. Har man svakere evner og ressurser, må det vurderes om dette er tilstrekkelig for å forklare vanskene.

Det observerbare er avgjørende

Psykolog Børge Holden gir meg et kort svar på hvor funksjonsnedsettelsen kommer til uttrykk, han sier det er i det sosiale, i utdanning og yrkesmessig fungering. Holden mener også at det som er «usynlig», ikke kan vektlegges, fordi man kan ikke være sikker på at det eksisterer.

Det observerbare er selvfølgelig et avgjørende, og logisk nok, eneste grunnlag, mener han.
Han sier at det finnes ingen eksakt grense som skiller lavt intelligensnivå og lavt funksjonsnivå.

Kan ikke måles i intelligens

Å skille lav intelligens fra ASF er et eksempel på differensialdiagnostisk vurdering som inngår i all diagnostikk. Et normalt intelligensnivå inngår i de diagnostiske kriteriene for ASF. Ved å kartlegge kognitive evner og intelligensnivå kan man avdekke om vanskene kommer av lærevansker, språkforstyrrelser, intelligensnivå eller ASF, sier Habiliteringsavdelingen i Kirkenes.

IQ-tester har blitt laget for å forutsi skolegang og brukes blant annet til å diagnostisere forskjellige grader av utviklingshemming, men selv de mest brukte testene, Wechsler-testene, har sine begrensninger.

IQ-tester bør, ved mistanke om funksjonssvikt supplere med andre nevropsykologiske tester for å supplere målinger og forstå bedre, hvilken funksjon som faktisk er problematisk. For å skille hva som skyldes eventuelt lav IQ og hva som kan være begrunnet av eventuelt ASF, så er disse to egentlig ganske uavhengige. Sosiale ferdigheter måles ikke i en IQ test, får jeg til svar.

Noen refleksjoner

Av de jeg har spurt sier de fleste at funksjonsnedsettelsen kommer til uttrykk på forskjellige måter hos forskjellige personer. Man er nødt til å se lenger enn hvor vellykket personen er i hverdagen, og at funksjonsnedsettelsen kan være tydeligere hos noen enn hos andre.

Funksjonsnedsettelsene handler blant annet om vansker med å tilpasse seg andre mennesker, nye situasjoner, uforutsette hendelser og sosialt samspill med andre. Men her mener jeg også at personlighet vil spille en rolle.

Begrensede interesser er også en del av symptombildet, men dette er også noe jeg anser som en del av personligheten mer enn ASF.

Når det kommer til det som er synlig, skiller psykolog Børge Holden seg ut fra de andre spurte. Han mener det synlige er den viktigste delen av observasjonen.

Observasjoner gir et mangelfullt bilde

Ellers blir det sagt at det synlige kan kamufleres eller kompenseres for dersom man har et godt evnenivå.

Samtidig har jeg registrert uttalelser om at uvanlig høyt intelligensnivå kan være flott på papiret, men hjelper deg ikke sosialt. Her tenker jeg også at personligheten spiller inn. IQ-tester bør supplere andre nevropsykologiske tester for å få en bedre forståelse av hvilke funksjoner det faktisk er svikt i. Ja, det høres logisk ut.

Som en konklusjon kan jeg si at man ikke kan gi et riktig bilde av pasienten basert på én observasjon. Om en pasient søker utredning, er det noe som sliter i dem. Man kan ikke konkludere med at det ikke er ASF basert på det man ser.

Redaksjonen anbefaler

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025