– Ut fra de undersøkelsene vi har gjort, er det stor sannsynlighet for at det er menneskerettighetsbrudd i flere av vedtakene om beltelegging, sier sivilombud Hanne Harlem til NRK.
Beltelegging er et mekanisk tvangsmiddel i psykiatrien, og skal kun brukes dersom en pasient står i reell fare for å skade seg selv eller andre, og dersom alle andre alternativer har blitt vurdert.
Nå har Sivilombudet gått gjennom alle de 59 klagene på beltelegging i norsk psykiatri.
Blir tvangsmiddelet brukt etter loven?
Lang tid i belter
Minst 1000 pasienter i psykiatrien blir lagt i belter i Norge hvert år. For noen skjer det flere ganger.
Av klagene som ble meldt inn fra pasienter og pårørende i 2021 er variasjonen stor.
Noen pasienter ble lagt i belter i seks minutter, mens det lengste varte i 76 dager. Sivilombudet hadde imidlertid ingen bemerkninger til akkurat dette vedtaket.
Til sammen var det i 25 av 59 klager snakk om beltelegging i over åtte timer. 16 av dem varte i over et døgn.
– Du skal løses fra beltene så fort det er forsvarlig. Det er eksempler på at man ikke tar løs beltene når pasienten har sovnet, roet seg ned, vært ute og spist og så blitt lagt i belter igjen, sier Harlem til NRK.
– Da er det all grunn til å stille spørsmål om det er strengt nødvendig at de legges tilbake i belter.
I 2020 ble Danmark felt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen. En av grunnene var at det ikke ble vurdert om en pasient som var lagt i belter kunne slippes fri tidligere.
Harlem tror ikke situasjonen er bedre her til lands.
– Vi har ikke grunn til å betvile funnene
Sivilombudet har gått gjennom de 59 klagene på beltlegging i norsk psykiatri som har blitt behandlet av kontrollkommisjonene i 2021, skriver NRK.
I Norge har vi over 50 slike kommisjoner som skal passe på rettssikkerheten til psykisk syke pasienter.
I Sivilombudet sin rapport kommer det frem at kommisjonene i halvparten av sakene ikke har vurdert om pasienten kunne vært sluppet fri fra beltene tidligere.
– Sivilombudet har gjort en omfattende jobb med rapporten. Vi har ikke grunn til å betvile funnene. Derfor mener vi det er sannsynlig at det har skjedd menneskerettighetsbrudd når det gjelder beltelegging, sier jurist Marianne Silsand til NRK.
Hun jobber i Sifer nord, et nasjonalt kompetansesenternettverk for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri og rettspsykiatri. Silsand er også med i det nasjonale nettverket Tvangsforsk.
Vet lite om omfang og skader
Silsand forklarer at en potensiell risiko ikke er tilstrekkelig for å legge en pasient i belter. Det må handle om reell fare.
– Trusler eller verbal utagering vil alene ikke være nok for å bruke tvangsmidler i form av beltelegging, sier hun til NRK.
Ifølge rapporten fra Sivilombudet kan beltelegging skade pasienten både fysisk og psykisk. Det kan i tillegg føre til langvarige negative virkninger som traumatiserende minner og skepsis til psykiatrisk behandling.
Silsand sier vi vet lite om omfanget eller hvilke skader pasientene får etter beltelegging.
– Det er forsket relativt lite på bruken av tvang i Norge, også på konsekvensene av beltelegging. Vi vet at det har skjedd fysiske skader av beltelegging, som beinbrudd og skader på grunn av underliggende hjerteproblematikk, sier hun.
Det er derfor viktig at de psykiatriske avdelingene har en sjekkliste med risikofaktorer som innebærer pasientens alder, eventuell dehydrering, underernæring, graviditet eller hjertesykdom.
Det er også viktig å ha ettersamtaler, der både pasienten og helsepersonell kan snakke om hva som ble gjort og hva som burde vært gjort bedre.
Til vurdering hos Helse- og omsorgsdepartementet
Harlem tror at ansatte på institusjonen noen ganger dropper å vurdere om det er helt nødvendig å holde pasienten i belter over lengre tid.
Et eksempel er en lege som på en fredag godkjente at en pasient kunne være beltelagt gjennom helgen.
I rapporten kommer Sivilombudet med anbefalinger til både kontrollkommisjonene, Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.
Blant anbefalinger til kommisjonene står det at de må begrunne hvorfor beltebruken ikke kunne vært løst met et midlere tiltak og at pasientens syn på tvangsbruken skal vurderes.
De anbefaler Helse og- omsorgsdepartementet til å vurdere en endring av reglene som tydeliggjør plikten til å vurdere om tvangen er helt nødvendig for hele perioden.
Helse- og omsorgsdepartementet skal nå vurdere om de vil foreslå endringer i regelverket basert på anbefalingene fra Sivilombudet.
– Vi tar dette på alvor, og vi forventer at kontrollkommisjonene ser nærmere på egen praksis i lys av anbefalingene, skriver statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i en e-post til NRK.