Psykisk helse er et av denne regjeringens viktigste satsingsområder. I et stramt budsjett, og selv om opptrappingsplanen på psykisk helse og stortingsmeldingen om rus ikke er lagt fram ennå, styrker vi budsjettet på disse områdene med 300 millioner kroner,
Vi foreslår 150 millioner kroner til styrking og utvikling av nye tiltak på psykisk helse- og rusfeltet. I tillegg til 150 millioner til sykehusene som skal styrke døgnbehandlingen der.
Verken opptrappingsplanen eller rusmeldingen ligger inne i sin helhet i 2023-budsjettet, men dette budsjettet viser den retningen vil gå i. Også de sykeste pasientene og brukerne skal ha prioritet.
Underlige påstander
Derfor foreslår regjeringen at deler av satsingen går til tilbud for dem med alvorlig psykisk sykdom og rusproblematikk. Og så må vi ikke glemme at vi har en historisk satsing på fastlegeordningen.
Bedre tilgjengelighet og oppfølging hos fastlegene er viktig for behandling og oppfølging av mennesker som har langvarige og alvorlige psykisk helse- og rusutfordringer. Derfor er det underlig at Rebekka Lossius og Kari Lossius påstår at vi nedprioriterer og bygger ned tilbudet innen psykisk helse og rus.
De hevder også at det over flere år vært et skrikende behov for flere døgnplasser i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern (PHV). Det er ikke riktig. Det er korte ventetider til TSB, og det rapporteres om ledig kapasitet mange steder.
Regjeringen vil avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg
De regionale helseforetakenes fremskrivninger viser at det er behov for flere døgnplasser i PHV fremover, og dette følger vi opp. Innen TSB viser fremskrivningen at vi vil ha behov for å utvide polikliniske tilbud samt omfordele eksisterende kapasitet i døgnbehandling.
Helseforetakene tilpasser kontinuerlig sin kapasitet etter befolkningens behov innenfor psykisk helse og rus, på samme måte som innen alle andre fagområder.
Regjeringen ønsker å avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg (FBV). Ordningen har verken oppnådd formålet om å få ned ventetidene, eller gjort helsetjenesten mer effektiv.
Må tilpasses befolkningens behov – ikke aktørenes ønsker
Samtidig har den bidratt til å svekke de offentlige tjenestene. De offentlige sykehusene sine utgifter til denne ordningen har økt år for år, og utgjorde over 500 millioner kroner i 2021. Det innebærer at de mister styring og kontroll med en økende del av behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten.
Vi må legge til rette for at behandlingstilbudene i spesialisthelsetjenesten utvikles i tråd med befolkningens behov for tjenester, og ikke etter enkeltaktørers egne ønsker.
Nå er det varslet strammere tider og det blir desto viktigere å sørge for at vi får mest ut av hver krone i helsebudsjettene. Istedenfor denne markedsmodellen som FBV er, vil vi bruke ressursene til å styrke vår felles helsetjeneste.
Et mangfoldig tilbud
Samarbeid med private og ideelle tilbydere av helsetjenester skal reguleres gjennom avtaler hvor behandlingskvalitet for pasientene vektlegges. Vi vil ikke fjerne pasientens rett til å velge behandlingssted.
Alle pasienter i spesialisthelsetjenesten skal fremdeles kunne velge mellom offentlige tilbud, og private tilbud som de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud.
Ruspasienter har ulike behov og forutsetninger. Behandlingstilbud som gis i vår felles helsetjeneste må ha et visst mangfold for å ivareta ulike pasienters individuelle behandlingsbehov.
Pasienter som er under behandling hos FBV-leverandører skal ivaretas på en god måte. Sykehusene skal sørge for at pasienter som i dag mottar behandling ordningen med fritt behandlingsvalg, får videreført det tilbudet de har behov for når ordningen avvikles. Det har jeg stilt som tydelig krav i oppdraget til helseforetakene.