I januar i år, var helseminister Ingvild Kjerkol klar i sin tale: Den forrige regjeringens prioritering av folks psykiske helse var ikke god nok.
Hun lovet å stoppe nedbyggingen av sengeplasser og å gjennomføre en kraftig satsing på psykisk helse. Som opposisjonspolitiker var hun spesielt engasjert i å aktivt motarbeide Solberg-regjeringens rusreform, som foreslo å avkriminalisere bruk og besittelse av ulovlige rusmidler.
Helseministeren mangler interesse
Reformforslaget tok utgangspunkt i veldokumentert forskning på at straff ikke har forebyggende effekt.
På tross av anbefalinger om avkriminalisering fra de tyngste internasjonale faginstitusjonene, mente Kjerkol at det ikke måtte være noen tvil om at narkotika fortsatt skal være ulovlig, og videre at reformen ikke kunne støttes på grunn av at den overså kapasitetsmangel i behandlingsapparatet.
Siden har Kjerkol jobbet med en egen «forebyggings- og behandlingsreform» på rusfeltet. Hva denne skal inneholde av revolusjonerende nytenkning om rusforebygging og -behandling, er det ingen som riktig vet.
De politiske grepene som er gjort til nå, tyder iallfall på at helseministeren mangler interesse for både brukerperspektivet og fagfolks anbefalinger om forebygging som virker.
Avvikling, ikke utvikling?
Det har over flere år vært et skrikende behov for flere døgnplasser i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern (PHV). De siste 20 årene har døgnkapasiteten i psykiatrien blitt redusert med over 50 prosent.
Men allerede i Hurdalsplattformen erklærte regjeringen at de ville avvikle godkjenningsordningen fritt behandlingsvalg, som i disse dager fører til nedlegging av omtrent 500 døgnplasser innen psykiatri- og rusbehandling.
Mangfoldet av behandlingsmetoder og tilnærminger forsvinner når de private aktørene legger ned. Dette er spesielt synd, når rusbehandling er et relativt nytt felt i spesialisthelsetjenesten, og vi har begrenset kunnskap om behandlingsmetoder med god effekt.
Vi mister 470 plasser
Regjeringen kaller det et «løft» når de i statsbudsjettet for 2023, vil sette av 150 millioner kroner til «styrking» av døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten.
I 2020 og 2021 var det til sammen 5163 døgnplasser i TSB og PHV. En seng koster i gjennomsnitt rundt 15.000 kroner døgnet å drifte. På bakgrunn av disse tallene kan man finne at en satsing på 150 millioner kroner vil øke antall døgnplasser med 0,54 prosent.
Dette utgjør omtrent 27 ekstra døgnplasser. Hadde det ikke vært for at 500 døgnplasser forsvinner med avviklingen av fritt behandlingsvalg, ville en kunne kalle dette for en mikroskopisk endring i positiv retning.
I realiteten mister vi omtrent 470 døgnplasser med regjeringens politikk. Vi kan ikke fatte og begripe at en slik nedgang kan kalles et løft som styrker døgnbehandling i spesialisthelsetjenesten.
Kompetanseløftet droppes
Dette «løftet» må videre ses i sammenheng med de blodrøde regnskapstallene i de regionale helseforetakene. Dagens Medisin opplyste forrige uke at det samlede budsjettunderskuddet ligger på 1,7 milliarder kroner.
Fag- og kompetanseutvikling er blitt en av salderingspostene, så vi lurer på hvordan regjeringen skal realisere det annonserte kompetanseløftet som skal bidra til å rekruttere fagfolk til spesialisthelsetjenesten.
Rusfeltet nedprioriteres – igjen
Finnes det noen lyspunkter i dette budsjettet? Tja, det er satt av seks millioner kroner til å videreutvikle arbeidet med overdosedødsfall. Dette er et opplæringsprosjekt hvis effekt ikke har vist synlige resultater. Tallene for overdosedødsfallene er stabile, og til tider stigende, selv om prosjektet har eksistert i mange år.
Et prøveprosjekt for medikamentell behandling ved avhengighet av sentralstimulerende og beroligende medisiner får 14 millioner kroner, så nå skal kanskje mennesker med rusutfordringer få medisinsk hjelp, forhåpentligvis på linje med alle andre.
Virksomme tiltak, både i psykiatri- og rusbehandling, er tverrfaglig sammensatt og krever at behandlingsinstitusjonene kan holde på pasientene sine over tid. Regjeringens dramatiske nedbygging av døgnplasser bidrar ikke til et løft på det ene eller andre feltet. Nok en gang blir vi nedprioritert i statsbudsjettet.