Avsløringene handlet blant annet om en kritisk rapport fra Arbeidstilsynet, tidligere proffer som fortalte om en belastende tid i Forandringsfabrikken, og tidligere ansatte som fremmet påstander om juks i forbindelse med rapportene de jobbet med i stiftelsen.
Som følge av avsløringene har blant annet styret i Forandringsfabrikken blitt skiftet ut. Ny styreleder er Arild Bjørndal, som selv var tidlig ute med å forsvare stiftelsen i et innlegg i Psykologisk.no.
Nedbemanning gjennom frivillighet
Nå tar han fatt på opprydningsarbeidet, og har klare tanker om hvilken vei stiftelsen nå må gå for å gjenvinne tilliten i fagmiljøene. Han er også klar på at det var vanskelig å se avsløringene som kom frem i nyhetsbildet.
– Det har vært tungt. Opplevelsen innad i Forandringsfabrikken var at det var et utrolig godt team på plass våren 2022, som jobbet godt med undersøkelser, proffene og den politiske påvirkningen. Det at man måtte begynne å tilby sluttpakker gjør at unge flinke mennesker reorienterer seg og finner andre jobber, forteller Bjørndal til Psykologisk.no.
Årsaken til at samtlige ansatte i Forandringsfabrkken ble tilbudt sluttpakke, var de offentlige midlene som ble fryst som følge av avsløringene.
– Det blir litt som å begynne på nytt igjen, og det synes jeg er leit. Det var også prematurt. Jeg er imidlertid fornøyd med at ingen er sagt opp, det var mulig å håndtere nedbemanning gjennom frivillighet.
Bjørndal forteller også at han synes det var vanskelig å lese oppslagene.
– Alle forstår at hvis du over flere år har hatt tusen ressurssterke, men sårbare barn i et nettverk, vil ikke alle ha de samme gode opplevelsene. Men at noen sitter igjen og har det vondt, det var virkelig leit. Det må vi ta innover oss.
Han tvilte riktignok aldri på om han ville takke ja til å være i ledelsen når Forandringsfabrikken igjen skal finne fotfeste i fagmiljøet og hos politikerne på Stortinget.
– Forandringsfabrikken trengs. Vi må høre fra barna om deres erfaringer fra tjenester, skoler, barnehager, politi og mer. Deres råd er kjempeviktige for å skape endring. Forandringsfabrikken har forsøkt på en systematisk måte å innhente og oppsummere mange barns erfaringer. Det er nyskapende, og slik innsikt er det behov for.
Kritikken burde vært håndtert bedre
– Dessuten har jeg vært sammen med proffene mange ganger på scenen i formidlingsarbeidet, og jeg gleder meg alltid til det. Det er å levendegjøre idealet om en mer kunnskapsbasert praksis, når jeg som har bakgrunn fra forskning kan gå i dialog med dem som kjenner tjenestene innenfra, både proffer og fagfolk. Når alle sammen har fokus på hva som bør blir bedre, kan vi bidra til bedre beslutninger på systemnivå og for den enkelte.
Bjørndal er klar på at han opplevde en del av kritikken som lite nyansert, og at dette igjen gir han motivasjon til å føre Forandringsfabrikken videre.
– Jeg får også tenning av det jeg opplever som en lite nyansert kritikk. Og av muligheten for å bidra til å fornye, forbedre og forsterke. Det er mange ting i Forandringsfabrikken som kan bli bedre. Jeg og det nye styret skal, sammen med de ansatte, vende hver sten.
Det ble tidlig klart i prosessen at Forandringsfabrikken trengte nye krefter, og Bjørndal gir uttrykk for at han opplever at ting kunne vært håndtert bedre i møte med kritikken som kom frem i Psykologisk.no, og etter hvert i flere andre medier.
Nå ønsker det nye styret å føre Forandringsfabriken i en annen retning retning.
– At styret fornyes er en konsekvens av kritikken, og reflekterer behovet for kompetanse i styret nå. Det forrige styret hadde mange styrker, og hadde veldig god næringslivskompetanse, men det nye styret er bedre rustet til å bidra til Forandringsfabrikkens konkrete arbeid.
Marit Sanners nye rolle
Den nye styrelederen trekker særlig frem arbeidet med metoder, kunnskapsoppsummering, formidling, jus, proffhåndtering og etikk.
– Det gamle styret tok ikke gjenvalg og åpnet dermed for nye krefter. Tre av de nye styremedlemmene har ledet kunnskapsorganisasjoner, ett medlem er jurist og ett medlem er tidligere proff. Vi er kanskje litt akademisk baktunge, men vi er også praktikere som har arbeidet med kvalitetsutvikling i helse- og utdanningssektoren.
Videre forteller han at tidligere styreleder opplevde det som naturlig å tre til side, men fortsetter i styret i en overgangsfase for å skape kontinuitet.
– Det er alltid et visst preg av dramatikk forbundet med skifte av styre, men det nye styret er optimistiske for veien videre. At vi har tatt fatt på oppgaven, viser at vi har tro på oppgaven, arbeidsformene, metodene og folkene i Forandringsfabrikken.
I selve øyet av stormen da kritikken kom på bordet, sto tidligere daglig leder i Forandringsfabrikken, Marit Sanner.
Fra 1. august gikk Sanner, etter eget ønske, over i en rent faglig rolle.
– Marit Sanner er en av gründerne i fabrikken og har – det tror jeg både kritikere og støttespillere er enige om – vært en strategisk og faglig kraft i arbeidet for å fremme barns rettigheter. Hun har lenge ønsket å gi fra seg ansvaret for personal og administrasjon, og går nå over i en faglig rolle. Der trenger vi henne fortsatt, forklarer Bjørndal.
– Vi tar det på alvor
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet bestemte i juni 2022 å fryse den offentlige støtten til Forandringsfabrikken, og samtidig iverksette en undersøkelse av deler av Forandringsfabrikken sitt arbeid.
Denne undersøkelsen tar Bjørndal imot med åpne armer, og erkjenner selv at det er behov for læring i organisasjonen.
– Jeg er helt sikker på at vi vil lære mye av den eksterne undersøkelsen. Vi skal stille alt av grunnlagsmateriale, alle metodebeskrivelser og all dokumentasjon som ligger til grunn for rapporter til disposisjon. Det er alltid mulig å forbedre arbeidsmåter og her vil helt sikkert undersøkelsen bidra til læring.
– Jeg er nokså trygg på at de vil finne at det meste er i orden, men det er viktig at vi nå bli kikket i kortene fra uavhengig hold. Hovedfokuset for undersøkelsen skal være metodegrunnlaget og oppfølging av proffer.
Den nye styrelederen forteller at han er trygg på metodene Forandringsfabrikken bruker, og at han forholder seg rolig til det hele.
– Det handler ikke om å være arrogant, for jeg er helt sikker på at undersøkelsen vil vise at vi har et forbedringspotensiale. Men jeg er trygg på at måten vi nå samler data på, innhenter samtykke, behandler dataene, og oppsummerer dem, skjer på en måte som gir etterrettelige funn. Det jeg ser av rutiner og beskrivelser for hvordan proffoppfølgingen i 2022 foregår, forteller meg at vi nå også har gode rutiner og beskrivelser for dette.
Men han understreker at samtlige skjønner at denne undersøkelsen blir viktig, for det blir et avgjørende premiss for fortsatt offentlig støtte.
– Det tar vi på alvor, det skjønner vi.
Skal finne veien til kredibilitet
På spørsmål om hva som er viktig for det nye styret framover, fokuserer Bjørndal på viktigheten av at vi ikke slutter å lytte til barn, og at det skjer på et godt metodegrunnlag.
– Det er flere ting som blir viktig fremover. Vi må tilrettelegge for den eksterne undersøkelsen. Det nye styret ønsker også selv å gjennomgå alle sider av Forandringsfabrikkens arbeid. Vårt mål er at Forandringsfabrikken skal være det best drevne kompetansesenteret i Norge. Det blir også viktig å fornye og forsterke budskapet om at barn har rett til å bli hørt. Alle tjener på å høre disse barna.
– Vi må publisere hele metodegrunnlaget vårt. Alle skal kunne lese og forstå hvordan vi går frem i en undersøkelse: Hvordan vi får tak i barna, hvordan vi arbeider for å gjøre det trygt for barna slik at de kan svare ærlig, hvordan vi skriver ned hva vi hørte, hvordan vi behandler dataene og oppsummerer denne innsikten, og hvordan vi oppbevarer funnene våre.
Han understreker at dette skal alle kunne få innsikt i, slik at de bedre kan forstå – eller kritisere – det Forandringsfabrikken gjør.
– Det er veien til kredibilitet, tenker jeg.
Avslutningsvis sier Bjørndal at de nå skal gjennomføre en undersøkelse av hvordan proffene som er tilknyttet Forandringsfabrikken opplever hverdagen i dag, og hva de eventuelt kan gjøre bedre på dette feltet.
– Det skal vi lære av. Jeg har også en ganske offensiv holdning til dette med proffene. Jeg ønsker at alle barn som møter hjelpetjenestene for barn og unge, også skal være med på å forbedre systemene. Én måte å gjøre dette på, er gjennom Forandringsfabrikken. Jeg ønsker et svært nettverk over hele Norge, større enn det vi har nå. Jeg ønsker også at Forandringsfabrikken, mer enn før, skal samarbeide med andre organisasjoner for å lykkes i dette arbeidet.
Han legger også til at samtlige som har vært innom Forandringsfabrikken – og som sitter igjen med dårlige opplevelser – kan kontakte han når som helst, og at han ønsker å lytte til alle innspill som måtte komme.