• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Hvem skal ha definisjonsmakt over barnevernets kunnskapsgrunnlag?

«Å uttale seg kritisk om Forandrings­fabrikkens virksomhet har vært assosiert med motstand mot å anerkjenne erfaringskunnskap, og å ikke ta barn på alvor. Det er på tide å løfte debatten ut fra lunsjrommene», skriver Nina H. Sinding-Larsen, Anne Grønsund og Veronika Paulsen.

SOLID FOTFESTE: Forandringsfabrikken har hatt solid fotfeste over store deler av feltet, og etter vårt inntrykk særlig hos politikere. Vi har inntrykk av at mange også forholder seg til Forandringsfabrikken for syns skyld, eller fordi de er pålagt det, skriver Nina Sinding-Larsen, Anne Grønsund og Veronika Paulsen. Foto: Privat, privat, privat.

Nina H. Sinding-Larsen, Anne Grønsund & Veronika Paulsen

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 31.05.22

Forfatterinfo

Nina H. Sinding-Larsen

Barnevernspedagog.

Anne Grønsund

Leder for Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet.

Veronika Paulsen

Forsker og forskningsleder på barnevernfeltet ved NTNU Samfunnsforskning.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger og erfaringer. 

Vi har snakket om det, litt i det stille. Kanskje dristet oss til en og annen utfordrende kommentar på barnevernspedagogenes facebookgruppe. Likt andres kritiske kommentarer.

Vi har følt oss frem i møte med kollegaer i feltet om det er innafor å reflektere kritisk rundt Forandringsfabrikkens makt og påvirkning på politikk og praksis i barnevernet. Å uttale seg kritisk om Forandringsfabrikkens virksomhet har vært forbundet med motstand mot å anerkjenne erfaringskunnskap, og ikke å ta barn på alvor.

Vi mener det blir farlig når en så viktig premissleverandør for barnevernfaglig praksis ikke kan være gjenstand for kritisk refleksjon. Ikke minst blir det skummelt når fagpersoner på feltet (inkludert oss) ikke tydelig nok tar til orde for å diskutere hvilken kunnskap som skal ligge til grunn for barnevernets praksis.

Debatten må ut av lunsjrommet

Vi vet at vi er mange som har stilt spørsmål ved etiske aspekter ved Forandringsfabrikkens virksomhet, og om proffene har fått forsvarlig oppfølging. Vi ønsker å ta barns medvirkning på høyeste alvor, men innser nå at vi ikke har klart å gjøre dette i praksis.

Vi har ikke vært synlige nok i det offentlige ordskiftet. Barns rett til å uttale seg legitimerer ikke at barn og unge i full offentlighet forteller om vanskelige og personlige opplevelser som kan sette dem i sårbare situasjoner både nå og i fremtiden.

Barns rettigheter handler også om barns rett til beskyttelse, og her har vi som fagfolk et særlig ansvar for fagfeltet vårt. Samtidig er dette et vanskelig farvann å manøvrere i, fordi det er snakk om barn og unge som kan oppleve det som utfordrende at det rettes kritisk søkelys mot virksomheten de er en del av. Selv om kritikken ikke omhandler de unges erfaringer, er de så innvevd i organisasjonen at en kritikk av organisasjonen også oppfattes som en kritikk av dem.

Vi mener likevel det er på tide å løfte debatten ut fra lunsjrommene og de bakerste radene av konferansesalene, for at vi sammen kan ta ansvar for å rydde plass til et anstendig ytringsklima og en nyansert debatt om erfaringskunnskapens plass i barnevernet.

Politikere, ledere og fagfolk lar Forandringsfabrikken styre

Forandringsfabrikken har levert viktige bidrag med sin erfaringskunnskap, noe har vi vært enige i og andre bidrag har vi vært sterkt uenige i. Problemet er at så mange aktører, alt fra nasjonalt politisk hold og til barnevernsarbeidere i førstelinje, har blitt så blendet av budskapet at de har glemt at barnevernet må ha sammensatt kompetanse, og at faget og praksisen må være gjenstand for debatt.

Da blir det vanskelig når vi oppfatter at Forandringsfabrikken mener de eier sannheten, og at de sitter på fasiten alene – og politikere, ledere og fagfeltet lar Forandringsfabrikkens bidrag være styrende.

Vi har også gjennom ti år sett hvordan tjenester og instanser i barnevernsfeltet først har blitt veldig entusiastiske i møte med Forandringsfabrikken, for så å stille trekke seg ut av samarbeidet når de etiske og faglige kvalene er blitt for store. En påfallende stille tilbaketrekking.

Forandringsfabrikken har hatt solid fotfeste over store deler av feltet, og etter vårt inntrykk særlig hos politikere. Vi har inntrykk av at mange også forholder seg til Forandringsfabrikken for syns skyld, eller fordi de er pålagt det. Uansett relasjon til Forandringsfabrikken, så har de utvilsomt fått stor makt i norsk barnevern. Denne stilletiende aksepten av Forandringsfabrikkens definisjonsmakt mener vi det er på tide å sette søkelys på, spesielt sett i lys av denne ukens avdekking av interne forhold og metodikk.

Barnevernet bør ikke styres av ideologi

Det er på høy tid å ta debatten om hvem som skal ha definisjonsmakten for hva som er godt barnevern, og hvilket kunnskapsgrunnlag som skal legges til grunn for barnevernets praksis. Barnevernsfeltet bør absolutt jobbe med medvirkning på systemnivå for å supplere og utvikle kunnskapsgrunnlaget, og organisasjoner som fremmer barn og unges syn må være en viktig del av dette.

Samtidig bør barnevernet også samarbeide med barn og unge i egen tjeneste, og spørre dem om hva de anser som kloke grep for å få tjenesten til å fungere best mulig. På denne måten kan barnevernsfeltet sørge for at medvirkningen skjer innenfor forsvarlige rammer og ansvarlig yrkesetikk – og vi kan være sikre på at erfaringskunnskapen kommer direkte fra barn og unge selv.

Selv om kritikken ikke omhandler de unges erfaringer, er de så innvevd i organisasjonen at en kritikk av organisasjonen også oppfattes som en kritikk av dem.

Det krever at vi våger å slippe barn og unge til og at innspillene de kommer med må ha betydning for vår profesjonsutøvelse og tjenesteutvikling. Definisjonsmakten om hva som er et godt barnevern er en balansekunst mellom mange aktører der vi må skape rom for hverandre.

Vi må sikre at barnevernet jobber ut fra best tilgjengelige kunnskap, og her utgjør erfaringskunnskap ett av de viktige bidragene, sammen med forskningskunnskapen og kunnskap fra tjenestene.

For å sikre et godt barnevern må vi sørge for at praksisen er kunnskapsbasert, og ikke styres av politiske og ideologiske strømninger, eller enkeltpersoner som får stor definisjonsmakt.

Redaksjonen anbefaler

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025