Hvordan påvirker klimakrisa vår psykiske helse? Det var tema for Folkehelseinstituttets digitale fagmøte torsdag denne uka.
– Verden over meldes det om ekstremvær, ødelagt natur og boområder som bli ulevelige. Det er særlig de fysiske konsekvensene av klimaendringene som beskrives. Klimaendringenes effekt på psykisk helse vet vi fremdeles lite om, innleder Ågot Aakra, som er direktør for Område klima og miljø ved Folkehelseinstituttet.
Naturkatastrofer, høyere temperaturer og dårligere luftkvalitet går allerede hardt utover folks mentale helse og livskvalitet.
– Men disse problemene hører vi lite om i media. Det snakkes mest om klimaangst, sier Thea Gregersen.
Hun er stipendiat ved Senter for klima og energiomstilling (CET) og Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. Doktorgraden hennes handler seg om klimaholdninger i den generelle befolkningen.
– Det store fokuset på klimaangst er veldig problematisk, fordi ordet angst gir oss assosiasjoner til noe irrasjonelt og overdrevent. Det flytter fokuset bort fra det faktiske problemet, som er at klimaendringene kan få reelle konsekvenser for både fysisk og mental helse, sier Gregersen.
– Bekymring for noe reelt farlig er ikke en mental lidelse
Som eksempel trekker Gregersen fram avisoverskriften «Stadig flere unge sliter med klimaangst». I saken vises det egentlig til en undersøkelse der det kommer frem at nesten 60 prosent av unge i Norge er ganske eller veldig bekymret for klimaendringene.
– Klimaangst blir brukt som en samlebetegnelse for alle typer negative følelser knyttet til klimaendringene. Men bekymring for noe som er reelt farlig, er ikke en mental lidelse. Klimabekymring er en rasjonell frykt for negative konsekvenser av klimaendringene.
LES OGSÅ: Psykologi i klimakrisen: – Å fly kan bli like vulgært som å røyke
Hun oppfordrer media til å fokusere mindre på klimaangst og heller bruke ord som klimabekymring, dersom det er det som er undersøkt i forskningen de omtaler.
– Bekymring er først og fremst en naturlig respons som kan motivere til atferd som reduserer trusselen. Vi er klar over at det finnes et problem og føler at vi burde gjøre noe med det, sier Gregersen og fortsetter:
– Jeg prøver ikke si at ingen unge sliter med angst knyttet til klimaendringene, men vi må ikke få det til å høres ut som 60 prosent av unge trenger behandling for en irrasjonell frykt. For det mener jeg ikke stemmer.
Nordmenn blant de som bekymrer seg minst for klima
– En undersøkelse viser at nordmenn er blant de minst klimabekymrede i hele verden, kun slått av USA og Saudi-Arabia. Vi har liksom en følelse av at truslene ikke angår oss her i Norge. Kanskje fordi andre land merker endringene tydeligere enn oss, sier Kristian Rødland. Han er overlege ved Folkehelseinstituttet og deltar også på det digitale fagmøtet.
Omtrent halvparten av nordmenn oppgir at de er bekymret eller svært bekymret for klimaendringene. Resten sier de er noe eller lite bekymret, mens syv prosent er ikke bekymret i det hele tatt. Bekymringen er litt høyere blant de unge.
Men både Rødand og Gregersen er enige om at vi alle har vi god grunn til å være bekymret. Klimaendringene skjer, og gjennomgripende samfunnsendringer må til for å skifte kurs.
– Media må fortsette å fortelle sannheten, men på en måte som kan skape håp. Falskt håp hjelper ikke – dette er ikke et problem som vil gå over av seg selv. Håpet må være konstruktivt. Sannsynligheten for negative effekter på mental helse reduseres dersom folk opplever at de kan bidra og være med på noe som fungerer, spesielt sammen med andre, sier Gregersen.
Traumer og sjokk
Så hvordan kan klimaendringene gå utover folks mental helse? Gregersen deler de negative effektene inn i to hovedkategorier, og viser til en rapport fra APA – den amerikanske psykologforeningen.
– For det første har vi konsekvensene av ekstremvær og katastrofehendelser. På grunn av klimaendringene vil mennesker oftere oppleve flom, orkan, skogbranner og ekstrem tørke, sier Gregersen og fortsetter:
– Slike hendelser kan føre til traumer og sjokk, som henger sammen med mulig PTSD, selvmord, depresjon, angst, økt rusbruk, stress og søvnvansker.
Ekstreme hendelser kan dessuten føre til svekkede relasjoner, mer ensomhet og at folk føler seg mindre trygge. De negative effektene forsterkes dersom hendelsene fører til at folk må forlate hjemmene sine, sier Gregersen.
Hun legger til at alle dem som rammes direkte vil ha et helt nettverk rundt seg som også vil merke ringvirkninger.
Dårlig luftkvalitet kan svekke kognitiv utvikling hos barn
Den andre kategorien av ulemper kommer som følge av vedvarende klimaendringer.
– Høye temperaturer har vist seg å henge sammen med problemer som angst, økt forekomst av schizofreni, økt mer aggresjon, vold, søvnvansker og svekket kognitiv funksjon. Tørke kan gi mer angst og depresjon hos dem som blir direkte påvirket av dette, sånn som bøndene, sier Gregersen.
Dårligere luftkvalitet som følge av global oppvarming, kan få negative konsekvenser for vår kognitive funksjon, føre til redusert livskvalitet og også svekke kognitiv utvikling hos barn.
Psykologisk.no har tidligere skrevet om at luftforurensning knyttes til en økning i psykiske lidelser. På verdensbasis er forurenset luft en av de største folkehelseutfordringene vi har, da rundt syv millioner dør av dette hvert år, ifølge WHO.
– Klimakrisa påvirker livene våre allerede
– Naturødeleggelser og klimaendringer står øverst på en rekke lister over de største truslene mot menneskers helse i Norge, sier Kristian Rødland.
Han er opptatt av at koronakrisa bare er et symptom på en mye større global krise. Han forklarer hvordan utbruddet av covid-19 henger sammen med at naturen ødelegges:
– Menneskers overforbruk av natur øker sannsynligheten for pandemier. Endringer av økosystemer og nedbygging av natur gjør at dyras leveområder ødelegges. Vi presser oss på dyrs leveområder, noe som fører til mer kontakt mellom mennesker og ville dyr. Det øker risikoen for at sykdommer sprer seg, sier Rødland.
En akutt trussel vil få mye mer oppmerksomhet enn en som kommer langsomt, sier Rødland:
– Men koronapandemien er et godt eksempel på at natur- og klimakrisa også angår nordmenn, avslutter legen.