Lars Erik Lund er konserndirektør i Veidekke, og fikk i august 2021 mye oppmerksomhet da han åpnet seg om depresjonen han har levd med i mange år, og fortsatt lever med.
I år var han en av foredragsholderne under HR Norges konferanse om sykefravær og arbeidsmiljø.
– Jeg er fremdeles deprimert og kjenner på skam over at jeg ikke har klart å håndtere det, men jeg er ikke redd for å bli avslørt, jeg er ikke redd for skammen, sier han under foredraget.
– Det er det skam gjør med oss
Lund snakker blant annet om viktigheten av å føle tilhørighet til arbeidsplassen, og hvordan han opplevde å åpne seg om problemene han har og tiden etter. Han valgte å være åpen på Facebook etter samtaler med venner og kolleger, og publiserte et innlegg om utfordringene han opplever på den sosiale plattformen.
I etterkant av innlegget har han fått rundt 5000 meldinger fra andre som strever, men nøler med å åpne seg for arbeidsgiver og kolleger.
– De sier at kollegene ikke vil akseptere dem om de er åpne, og ikke kommer til å være en del av gruppa. Det er det skam gjør med oss. Vi bærer på noe som vi føler gjør oss uverdige, at vi ikke fortjener å høre til eller bli akseptert, sier han.
Videre snakker han om tilhørighet og hvor viktig det er, og maskene han har hatt på for å beskytte seg selv, før han endelig turte å bare være.
– Frykten for å ikke bli akseptert er ikke noe annerledes på arbeidsplassen enn i andre deler av livet. Vi søker bekreftelse på at vi er trygge i jobben, vi unngår å si ting kan avsløre inkompetanse eller oppfattes som kritikk, sier han under foredraget.
Depresjon som drivkraft
Depresjon er, som mye annet, ikke en enhetlig tilstand eller sykdom, og utarter seg ulikt for mange.
En femtedel av sykefraværet i Norge skyldes psykiske plager, og sammen med muskel- og skjelettplager utgjør det om lag halvparten av sykefraværet. Professor Silje Endresen Reme forsker blant annet på sykefravær og psykisk helse, og har tidligere uttalt til Psykologisk.no at disse to gruppene ofte overlapper.
For Lund ble løsningen å jobbe seg ut av depresjonen, uten at det nødvendigvis ga bedring.
– Jeg har etter beste evne prøvd å prestere meg ut av egen depresjon. Å gå i dress ble min egen fine rustning, forteller han under foredraget.
For Lund ble arbeidsplassen etter hvert det eneste stedet han fant en slags trygghet, og depresjonen ble slik sett en drivkraft.
– Jeg hadde ikke hatt den karrieren jeg har nå uten depresjonen. Jobben ble som en trøsteklut når ting ble vanskelig og jeg ikke klarte å håndtere hverdagen. På jobb klarte jeg å kontrollere frykten for at andre skulle avsløre at jeg var deprimert, ikke smart nok, ikke flink nok. Selvforakten min og selvfølelsen min måtte holdes hemmelig.
– Distansen mellom hvem jeg oppfattet at jeg var, og hvem andre trodde jeg var, ble lenger og lenger, forteller han.
– Trygghet til å være seg selv
Han mener fremtidens arbeidsliv står overfor tre utfordringer, og at disse ligger i skjæringspunktet mellom trygghet, tilhørighet og mening på arbeidsplassen. Han ser tre måter å løse disse utfordringene på.
– Vi må skape trygge arenaer der det å være åpen om egne utfordringer er lett og ikke medfører skam og frykt for represalier. Nøkkelen til tilhørighet er ikke å skjule hvem jeg er, men å vise hvem jeg er.
Den andre utfordringen er mangfold og inkludering. Lund presiserer at han ikke nødvendigvis snakker om å øke andelen kvinner og minoriteter i viktige stillinger, og stiller spørsmål til om arbeidslivet og -miljøet som er skapt, ikke aksepterte kvinner og minoriteter i utgangspunktet.
– Det mangfoldet jeg snakker om handler om å inkludere og akseptere alle, også kvinner og minoriteter, men særlig psykiske lidelser, fysiske lidelser og andre ting som kan oppfattes som utenfor normen, sier han.
Det tredje han løfter frem, er psykologisk trygghet på arbeidsplassen. Det vil si at alle som er en del av arbeidsmiljøet eller gruppen, opplever at det er trygt å ta en mellommenneskelig risiko. Man blir ikke ydmyket, avvist eller straffet for å ytre tanker eller meninger, og man ydmyker, avviser eller straffer ikke andre for å ytre det de tenker.
– Psykologisk trygghet har tydelige forutsetninger. Man skal ha empati, ikke sympati, for medarbeideren. Tenk over hvordan man fordeler oppgaver. Istedenfor å lede den som feilet, finn ut hvor det gikk galt, sier han.
Oppsummert mener han at sårbarhet bør normaliseres, mental helse prioriteres, og at det må bygges trygge sikkerhetsnett for å gi større psykologisk trygghet på arbeidsplassen.
– Det bør være en arbeidsplass der alle kan komme akkurat som de er, sier han.