• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Arbeidsliv

Hvorfor er det så vanskelig å gi sjefen en dårlig nyhet?

Når man først forstår den sosiale psykologien bak å snakke «opp» til sjefen, er det forbløffende at folk i det hele tatt gjør det, påpeker Amy Edmondson, professor ved Harvard Business School.

LEDELSE: Mye kan gjøres for å fremme framdrift og samarbeid på jobb, men vi stoppes typisk av tre barrierer, fremhever Amy Edmondson, professor i ledelse ved Harvard Business School. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  Publisert: 21.05.19

Mange har kjent på det: man sitter i et viktig jobbmøte, og sjefen spør om det er noe hun burde vite om et pågående prosjekt. Innerst inne sitter man med en liten bekymring – noe kan gå galt, men allikevel nikker og smiler man, og sier alt er bra.

Hvorfor er det så vanskelig å gi sjefen en dårlig nyhet? Eller påpeke noe bekymringsverdig på jobb?

Svaret kan ligge i psykologisk trygghet, mener ledelse-professor ved Harvard Business School, Amy Edmondson.

Forrige uke holdt hun foredrag ved SPGR-konferansen på Akershus festning i Oslo.

Når verdenssyn kolliderer

– Mennesker er skrudd sammen til å tro på det vi vet. Jeg tror jeg ser virkeligheten akkurat sånn som den er, akkurat som at alle andre tror det samme, sier Edmondson.

Hun understreker at vårt perspektiv på virkeligheten virker så ekte at det ikke engang føles som et perspektiv.

– Og dette fungerer helt fint, inntil til vår virkelighet kolliderer med virkeligheten til noen andre, legger hun til.

Edmondson mener dette er mye av grunnen til at samarbeid er utfordrende. Det er vanskelig å jobbe med andre når vårt eget verdenssyn er selvbevisende, og føles langt mer troverdig enn andres verdenssyn.

– Teamarbeid er komplekst, dette er ganske dårlige nyheter. Den gode nyheten er at dersom man får det til, kan resultatet bli fantastisk.

Tre barrierer mot samarbeid

Edmondson står bak begrepet psykologisk trygghet.

I fjor ga hun òg ut boka The fearless organization: Creating psychological safety in the workplace for learning, innovation, and growth.

Her tar hun blant annet for seg hvordan man gjennom lederskap kan skape arbeidsmiljøer som fremmer samarbeid.

– Et team er definert som en stabil gruppe, som jobber avhengig av hverandre for å nå et felles må, forklarer hun.

Hun påpeker at mye bra kan komme ut av å jobbe i team, men det finnes tre barrierer man bør overvinne for at dette skal skje: konkurrerende interesser, hvordan man vurderer risiko og nederlag, og nettopp psykologisk trygghet.

– Effektive team vokser frem fra tankegangen om at man må ta seg tid til å lytte til andre, og la alles ideer bli hørt, sier Edmondson, og fortsetter:

– Men folk begynner sjeldent i et team med denne tankegangen. Som regel er folk mer opptatt av å prestere så godt de kan, og gjerne bedre enn sidemannen. Ikke noe godt samarbeid kommer ut av det.

Dette viser til den første barrieren for godt samarbeid – nemlig at folk jobber ut ifra egne interesser om å prestere personlig, heller enn å støtte seg mot fellesskapet.

Det er opp til gruppelederen å forme riktig tankegang, mener Edmondson.

– Sjefer former nemlig folk virkelighetssyn hele tiden. En leder bør derfor starte med å rette oppmerksomheten mot fellesskapet og mangfoldet, og hverandres unike egenskaper.

Forskjellige måter å feile

En annen barriere som kan være utfordrende for et team, er hvordan man forholder seg til risiko og nederlag.

– Det har blitt en slags mantra om at nederlag er bra fordi man kan lære av dem, men jeg synes dette blir en forenkling av problemet, sier Edmondson.

Hun forklarer at noen nederlag er verre enn andre, og i et team er det viktig å vite hva som er hva.

– Nederlag som vi kan forhindre, er ikke en god ting, for da sitter vi allerede med kunnskapen om hva vi burde gjort annerledes. Og selv nederlag på grunn noe ukjent – været var uforutsigbart, eller pasienten hadde spesielle omstendigheter – er ikke bra.

Intellektuelle nederlag, derimot, kan være gode nyheter. Det er nederlag i helt uutforskede farvann, hvor ingen har prøvd seg før, og det ikke finnes noen standardiserte regler for hvordan man bør gå fram.

Her må man altså prøve, og feile, for å lære hva som fungerer.

– Men intellektuelle nederlag er ikke bra, det heller, det er bare uønskede utfall fra ellers uprøvde forsøk.

Edmondson sier det er viktig å ikke satse for mye av bedriftens ressurser på slike områder. Samtidig bør man satse nok til at man kan lære av resultatene.

Ikke test et nytt produkt på bare én kunde, men ikke test det på hele markedet heller. Man bør vurdere og forstå risikoen ved å feile.

– I et team vil man at folk skal være modige, og ikke redd for å gjøre feil. Men da trengs psykologisk trygghet.

Den lille, katastrofale tausheten

Edmondson forteller at det er mange grunner til at folk ikke tør å påpeke at noe har gått galt i et team. For eksempel vil at man ikke såre andre, ødelegge stemningen, eller være budbringeren med en dårlig nyhet.

– Men i slike taushetsøyeblikk i et team, hvor noen har en dårlig nyhet, men ikke våger å si det høyt, er det en åpenbar asymmetri i gruppen, sier hun.

Når man poengterer en dårlig nyhet, tjener gruppa på det, men som regel bare på lang sikt, og det er ikke engang sikkert nyheten er et problem.

Men hvis man ikke nevner den, beskytter man seg selv – i alle fall i øyeblikket. I tillegg virker man både kompetent og som man har alt under kontroll.

– Når man først forstår den sosiale psykologien bak å snakke opp til sjefen, er det overraskende at folk i det hele tatt gjør det, selv om det sjeldent, sier Edmondson.

Men det skjer, fortsetter hun, og svaret kan ligget i den tredje barrieren, nemlig psykologisk trygghet.

Å jobbe i psykologisk trygghet

Psykologisk trygghet på jobb kan forståes som at man føler man kan påpeke bekymringer og dårlige nyheter.

I en sykehusstudie fant hun og kollegene at høy psykologisk trygghet i arbeidsgruppa var forbundet med 18 prosent lavere dødelighetsrate hos pasientene.

– Det er ekte liv som blir reddet når folk påpeker hva som kan gå galt, så det utgjør en enorm forskjell.

Samtidig skal en sjef også balansere god ytelse; de skal oppfordre sine kollegaer til å stå på, og levere en god innsats.

– Men dette er ikke en selvmotsigelse, understreker Edmondson, og fortsetter:

– Psykologisk trygghet handler ikke om å være snill, men om å være åpen og ærlig.

Team med høy psykologisk trygghet, men svakt fokus på ytelse, kan oppleves som en komfortsone, påpeker Edmondson. Her har man det ofte bra på jobben, men de ansatte blir sjeldent utfordret, og yter ikke mer enn ytterst nødvendig.

På den andre siden kan team med lav psykologisk trygghet og sterkt fokus på ytelse, oppleves som en «anxiety zone,» hvor folk er redde for sjefen, og redde for å feile.

– Mange ser på frykt som motiverende, men frykt motiverer først og fremst et behov for å gjemme seg, og søke trygghet. Det er ikke egenskaper som fremmer godt lagarbeid.

Det er i samspillet mellom ytelse og psykologisk trygghet, i det Edmondson kaller en læringssone, at de virkelig gode resultatene begynner å melde seg.

– En god leder må oppfordre til engasjement, for det kommer ikke av seg selv. Samtidig må man takke de som løfter problemer fram i lyset, og vise at å påpeke svakheter og bekymringer er en god ting som styrker samarbeidet, avsluttet Edmondson under den årlige SPGR-konferansen 14. mai.

SPGR-konferansen er et arrangement i regi av konsulentselskapet SPGR Institute, som ledes av Endre Sjøvold, teamutvikler og professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. SPGR står for «systematisere person–gruppe-relasjonen» og er en integrert teori og et verktøy for organisasjoner, team og lederutvikling.

Siste saker

Disse formene for kunnskap er viktig i møter med personer som erfarer psykisk helse- og rusvansker

  • Bokutdrag

Nabolaget ditt kan påvirke hjernen din

  • Pluss, Ukas forskning

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Holdninger basert på følelser er overraskende stabile

  • Nyheter, Pluss

Likes på sosiale medier preger folks forhold til egne minner

  • Nyheter, Pluss

Skuffet over vraket rusreform

  • Nyheter, Pluss

Hva snakker vi egentlig om, når vi snakker om kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori?

  • Nyheter

Suksesslivets skyggeside

  • Pia og psyken, Podkaster

Unge voksne opplever mest psykiske plager under pandemien

  • Sakset

Utøya ti år etter terroren: – Hvordan skaper vi noe meningsfylt ut av det meningsløse?

  • Nye bøker, Pluss

Husarbeid kan styrke hjernens helse

  • Nyheter, Pluss

Psykologforeningen med bønn til Arbeiderpartiet: – Avslutt 50 år med ineffektiv og belastende ruspolitikk

  • Sakset

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

            De første tegnene på at du er utbrent

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Hvordan lever vi et godt liv selv med stadige drypp av livssorg?


                          Redaksjonen anbefaler

                          Tenkje det, ynskje det, ville det!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Ingen tester er hundre prosent til å stole på

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          «Hvorfor går hun ikke bare?»

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Den som sviker partneren, må forstå to ting

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Dødsårsak: For dårlig litteratursøk?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Hvorfor har vi sex?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Bitterhet – en kontrafaktisk
                          fortelling om eget liv

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Mestringstro i arbeidslivet

                          • Leserne spør, Organisasjonspsykologi

                          Finnes det håp – trøst – selv under dystre omstendigheter?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Mas, mas, mas!

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Behandling av mors depresjon i svangerskap og barselstid påvirker barnets psykiske helse

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Berre ein bagatell?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021