• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Ansatte
    • Tekstbidrag
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Ansatte
    • Tekstbidrag
Søk
Lukk
Arbeidsliv

Hvorfor er det så vanskelig å gi sjefen en dårlig nyhet?

Når man først forstår den sosiale psykologien bak å snakke «opp» til sjefen, er det forbløffende at folk i det hele tatt gjør det, påpeker Amy Edmondson, professor ved Harvard Business School.

LEDELSE: Mye kan gjøres for å fremme framdrift og samarbeid på jobb, men vi stoppes typisk av tre barrierer, fremhever Amy Edmondson, professor i ledelse ved Harvard Business School. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  Publisert: 21.05.19

Mange har kjent på det: man sitter i et viktig jobbmøte, og sjefen spør om det er noe hun burde vite om et pågående prosjekt. Innerst inne sitter man med en liten bekymring – noe kan gå galt, men allikevel nikker og smiler man, og sier alt er bra.

Hvorfor er det så vanskelig å gi sjefen en dårlig nyhet? Eller påpeke noe bekymringsverdig på jobb?

Svaret kan ligge i psykologisk trygghet, mener ledelse-professor ved Harvard Business School, Amy Edmondson.

Forrige uke holdt hun foredrag ved SPGR-konferansen på Akershus festning i Oslo.

Når verdenssyn kolliderer

– Mennesker er skrudd sammen til å tro på det vi vet. Jeg tror jeg ser virkeligheten akkurat sånn som den er, akkurat som at alle andre tror det samme, sier Edmondson.

Hun understreker at vårt perspektiv på virkeligheten virker så ekte at det ikke engang føles som et perspektiv.

– Og dette fungerer helt fint, inntil til vår virkelighet kolliderer med virkeligheten til noen andre, legger hun til.

Edmondson mener dette er mye av grunnen til at samarbeid er utfordrende. Det er vanskelig å jobbe med andre når vårt eget verdenssyn er selvbevisende, og føles langt mer troverdig enn andres verdenssyn.

– Teamarbeid er komplekst, dette er ganske dårlige nyheter. Den gode nyheten er at dersom man får det til, kan resultatet bli fantastisk.

Tre barrierer mot samarbeid

Edmondson står bak begrepet psykologisk trygghet.

I fjor ga hun òg ut boka The fearless organization: Creating psychological safety in the workplace for learning, innovation, and growth.

Her tar hun blant annet for seg hvordan man gjennom lederskap kan skape arbeidsmiljøer som fremmer samarbeid.

– Et team er definert som en stabil gruppe, som jobber avhengig av hverandre for å nå et felles må, forklarer hun.

Hun påpeker at mye bra kan komme ut av å jobbe i team, men det finnes tre barrierer man bør overvinne for at dette skal skje: konkurrerende interesser, hvordan man vurderer risiko og nederlag, og nettopp psykologisk trygghet.

– Effektive team vokser frem fra tankegangen om at man må ta seg tid til å lytte til andre, og la alles ideer bli hørt, sier Edmondson, og fortsetter:

– Men folk begynner sjeldent i et team med denne tankegangen. Som regel er folk mer opptatt av å prestere så godt de kan, og gjerne bedre enn sidemannen. Ikke noe godt samarbeid kommer ut av det.

Dette viser til den første barrieren for godt samarbeid – nemlig at folk jobber ut ifra egne interesser om å prestere personlig, heller enn å støtte seg mot fellesskapet.

Det er opp til gruppelederen å forme riktig tankegang, mener Edmondson.

– Sjefer former nemlig folk virkelighetssyn hele tiden. En leder bør derfor starte med å rette oppmerksomheten mot fellesskapet og mangfoldet, og hverandres unike egenskaper.

Forskjellige måter å feile

En annen barriere som kan være utfordrende for et team, er hvordan man forholder seg til risiko og nederlag.

– Det har blitt en slags mantra om at nederlag er bra fordi man kan lære av dem, men jeg synes dette blir en forenkling av problemet, sier Edmondson.

Hun forklarer at noen nederlag er verre enn andre, og i et team er det viktig å vite hva som er hva.

– Nederlag som vi kan forhindre, er ikke en god ting, for da sitter vi allerede med kunnskapen om hva vi burde gjort annerledes. Og selv nederlag på grunn noe ukjent – været var uforutsigbart, eller pasienten hadde spesielle omstendigheter – er ikke bra.

Intellektuelle nederlag, derimot, kan være gode nyheter. Det er nederlag i helt uutforskede farvann, hvor ingen har prøvd seg før, og det ikke finnes noen standardiserte regler for hvordan man bør gå fram.

Her må man altså prøve, og feile, for å lære hva som fungerer.

– Men intellektuelle nederlag er ikke bra, det heller, det er bare uønskede utfall fra ellers uprøvde forsøk.

Edmondson sier det er viktig å ikke satse for mye av bedriftens ressurser på slike områder. Samtidig bør man satse nok til at man kan lære av resultatene.

Ikke test et nytt produkt på bare én kunde, men ikke test det på hele markedet heller. Man bør vurdere og forstå risikoen ved å feile.

– I et team vil man at folk skal være modige, og ikke redd for å gjøre feil. Men da trengs psykologisk trygghet.

Den lille, katastrofale tausheten

Edmondson forteller at det er mange grunner til at folk ikke tør å påpeke at noe har gått galt i et team. For eksempel vil at man ikke såre andre, ødelegge stemningen, eller være budbringeren med en dårlig nyhet.

– Men i slike taushetsøyeblikk i et team, hvor noen har en dårlig nyhet, men ikke våger å si det høyt, er det en åpenbar asymmetri i gruppen, sier hun.

Når man poengterer en dårlig nyhet, tjener gruppa på det, men som regel bare på lang sikt, og det er ikke engang sikkert nyheten er et problem.

Men hvis man ikke nevner den, beskytter man seg selv – i alle fall i øyeblikket. I tillegg virker man både kompetent og som man har alt under kontroll.

– Når man først forstår den sosiale psykologien bak å snakke opp til sjefen, er det overraskende at folk i det hele tatt gjør det, selv om det sjeldent, sier Edmondson.

Men det skjer, fortsetter hun, og svaret kan ligget i den tredje barrieren, nemlig psykologisk trygghet.

Å jobbe i psykologisk trygghet

Psykologisk trygghet på jobb kan forståes som at man føler man kan påpeke bekymringer og dårlige nyheter.

I en sykehusstudie fant hun og kollegene at høy psykologisk trygghet i arbeidsgruppa var forbundet med 18 prosent lavere dødelighetsrate hos pasientene.

– Det er ekte liv som blir reddet når folk påpeker hva som kan gå galt, så det utgjør en enorm forskjell.

Samtidig skal en sjef også balansere god ytelse; de skal oppfordre sine kollegaer til å stå på, og levere en god innsats.

– Men dette er ikke en selvmotsigelse, understreker Edmondson, og fortsetter:

– Psykologisk trygghet handler ikke om å være snill, men om å være åpen og ærlig.

Team med høy psykologisk trygghet, men svakt fokus på ytelse, kan oppleves som en komfortsone, påpeker Edmondson. Her har man det ofte bra på jobben, men de ansatte blir sjeldent utfordret, og yter ikke mer enn ytterst nødvendig.

På den andre siden kan team med lav psykologisk trygghet og sterkt fokus på ytelse, oppleves som en «anxiety zone,» hvor folk er redde for sjefen, og redde for å feile.

– Mange ser på frykt som motiverende, men frykt motiverer først og fremst et behov for å gjemme seg, og søke trygghet. Det er ikke egenskaper som fremmer godt lagarbeid.

Det er i samspillet mellom ytelse og psykologisk trygghet, i det Edmondson kaller en læringssone, at de virkelig gode resultatene begynner å melde seg.

– En god leder må oppfordre til engasjement, for det kommer ikke av seg selv. Samtidig må man takke de som løfter problemer fram i lyset, og vise at å påpeke svakheter og bekymringer er en god ting som styrker samarbeidet, avsluttet Edmondson under den årlige SPGR-konferansen 14. mai.

SPGR-konferansen er et arrangement i regi av konsulentselskapet SPGR Institute, som ledes av Endre Sjøvold, teamutvikler og professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. SPGR står for «systematisere person–gruppe-relasjonen» og er en integrert teori og et verktøy for organisasjoner, team og lederutvikling.

Siste saker

Kan kunnskap om tarmfloraen hjelpe anoreksipasienter?

  • Nyheter

Voksne med ADHD sliter mer psykisk

  • Nyheter, Sakset

Hva er fordeler og ulemper med å finne kjærligheten på nett?

  • Nyheter, Pluss

Antibiotika kan gjøre oss mer oppmerksomme på negative følelser

  • Nyheter, Pluss

– Det kan være vanskelig å vite om man blir utsatt for psykisk vold eller ikke

  • Pia og psyken

Led den berømte statslederen av depresjon – eller ikke?

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bør flere psykologer rette blikket fremover?

  • Nyheter, Pluss

Hvordan ser nåtidens elskovsveiledning ut?

  • Ytringer

Perfeksjonister er mer utsatt for alkoholisme

  • Nyheter, Pluss

Vil fase ut kommersielle tjenester, men holder døren på gløtt: – De tar en risiko

  • Nyheter, Pluss

Politikk framfor kvalitet i barnevernet i Oslo?

  • Ytringer

Kan mikrodosering av psykedelisk sopp gi bedre mental helse?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

              – Psykisk vold dreper kjærlighet

                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                  De tre søylene for god psykisk helse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                              Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                Hva skal til for å komme over et traume?

                                  Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                    Narsissisme – kan du holde ut?


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Vis meg din p-verdi, og … hva så?

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Tenk deg en arealforsker

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Slik oppstår fordommer

                                      • Månedens klassiker

                                      Dårlig lytting finnes overalt, og det er en av hovedårsakene til at det går i stå mellom mennesker

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Det er ikke tilfeldig hva vi angrer på av sex

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Uhåndterlig gjeld øker risiko for selvmord – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Hvem tar initiativ til sex?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Fordi eg fortener det!

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Kven skal vi hate denne gong?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Slemme gutter

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Hurra for god nok sex!

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Verden er påtrengende for den som er hudløs

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Jonas Sundquist

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022