Psykologifaget har en egen kultur, men er også gjenstand for kulturelle fortolkninger; kanskje i enda større grad enn mange andre fagfelt.

Terapisituasjonen er et yndet motiv blant forfattere, filmskapere og TV-produsenter. I Norge kan man for eksempel vise til store TV-suksesser som Dag, Parterapi og Jeg mot meg.

Denne listen med titte-tips fokuserer derimot på filmens verden. Her finner du alt fra psykologisk dramatikk og nervepirrende thrillere, til romantiske tåreperser og lettbeinte komedier. Det eneste fellestrekket ved alle filmene er at de benytter psykoterapi som et ledemotiv.

Disse fortellingene har – på godt og vondt – formet samfunnets forestillinger om psykologisk behandling. Her finnes klokskap og kunnskap, men også stereotypier og fordommer. Resultatet er som regel knakende god underholdning.

Det er altså bare å pakke seg inn i et varmt pledd, hente fram en bøtte med popkorn, og snurre film.

1. Spellbound (1945)

Dr. Constance Petersen (Ingrid Bergman) er en ung, vakker og brilliant psykoanalytiker. Hverdagen hennes blir snudd på hodet da en ny direktør begynner å jobbe på Green Manors, det psykiatriske sykehuset hvor hun er ansatt.

Constance oppdager at den nye sjefen (Gregory Peck) ikke er den han utgir seg for å være. Hun blir nødt til å bruke alle redskapene i den psykoanalytiske verktøykassa for å komme til bunns i saken. Mer skal jeg ikke røpe, slik at jeg ikke ødelegge spenningskurven som regissør Alfred Hitchcock så mesterlig har konstruert.

Det er kun et par scener i Spellbound som fremstiller konvensjonell psykoanalyse. Resten av filmen inneholder en blanding av improvisert terapi, drømmetydning og detektivarbeid. Det er verdt å merke seg at den spanske kunstneren Salvador Dalí har regissert en berømt drømmesekvens i filmen.

2. Freud: The secret passion (1962)

Denne filmen gir en spennende og relativt nøyaktig dramatisering av psykoanalysens tidlige historie.

Filmen skildrer den østerrikske legen Sigmund Freuds (Montgomery Clift) læretid hos den franske nevrologen Jean-Martin Charcot og hans samarbeid med den tyske nevrofysiologen Josef Breuer. Handlingen avsluttes med en klimaktisk scene hvor Freud lanserer sin teori om ødipuskomplekset foran et kritisk kollegium.

Store deler av handlingen fokuserer på Freuds utvikling av den psykoanalytiske metoden i samarbeid med pasienten Cecily Koertner (Susannah York), en karakter som åpenbart er inspirert av Anna O. De to hovedkarakterene dykker dypt ned i underbevisstheten gjennom hypnose, drømmetydning og fri assosiasjon.

Manuset til Freud: The secret passion er delvis utarbeidet av den franske filosofen Jean-Paul Sartre. Sartre trakk seg imidlertid fra samarbeidet grunnet kreative uoverensstemmelser. Hans glitrende orginalmanus kan fortsatt leses i boken The Freud Scenario.

3. One flew over the cuckoo’s nest (1975)

Voldtektsdømte Randle Patrick McMurphy (Jack Nicholson) blir overført til en psykiatrisk avdeling etter å ha simulert psykisk lidelse.

Planen var å unnslippe lange dager med straffearbeid, men Randle blir overrasket da han oppdager at maktbruken på sykehuset er langt mer inngripende enn i fengselet. De innlagte pasientene blir regelmessig utsatt for umenneskelig behandling, ofte av den autoritære sjefsykepleieren Mildred Ratched (Louise Fletcher).

One flew over the cuckoo’s nest gir en gripende skildring av de skadelige effektene av dårlig psykoterapi, og setter et kritisk søkelys på psykiatriens makt over sine pasienter. Filmen regnes som en av de beste filmene som noen gang har blitt laget, og vant hele fem Oscarstatuetter.

4. Ordinary people (1980)

Conrad (Timothy Hutton) har nettopp blitt utskrevet fra en psykiatrisk avdeling etter å ha mottatt behandling i kjølvannet av et selvmordsforsøk. Han får en overraskende kjølig mottakelse av sin egen mor (Mary Tyler Moore); en frigid kvinne som kjemper en innbitt kamp for å opprettholde familiens gode navn og rykte.

Conrad oppsøker derfor støtte hos en uortodoks psykoterapeut som hjelper ham med å bearbeide intense følelser av skyld og skam.

Ordinary people skildrer smerten ved å bli avvist av sine nærmeste, og det helbredende potensialet i den terapeutiske relasjonen. Filmen, som er dirigert av Robert Redford, stakk av med hele fire priser under Oscar-utdelingen i 1981.

5. The prince of tides (1991)

Tom Wingo (Nick Nolte) er en arbeidsledig fotballtrener som strever på hjemmefronten. Han reiser motvillig til New York da han får vite at tvillingsøsteren, Savannah, har forsøkt å ta sitt eget liv.

I New York blir Tom mottatt av Dr. Susan Lowenstein (Barbra Streisand), søsterens psykiater. Dr. Lowenstein ønsker at Tom skal bistå med søsterens behandling, ved å hjelpe henne med å gjenkalle barndommens fortrengte minner. For å greie dette må Tom dykke ned i sin egen barndom – en del av livet han har lært å holde på en armlengdes avstand.

The prince of tides en skikkelig 1990-tallsklassiker, med alt som hører til av vakker filmusikk, het romantikk og blendende solnedganger. De sukkersøte øyeblikkene er derimot balansert mot flere beksvarte scener.

6. Good Will Hunting (1997)

Good Will Hunting inneholder en av de mest berømte fremstillingene av psykoterapi som noen gang har lyst opp det store lerretet.

Filmen følger Will Hunting (Matt Damon), et universalgeni som holdes tilbake av like deler selvhemming og sosial urettferdighet.

Den unge vaktmesteren har et eventyrlig intellekt, men dette intellektet er også drivstoffet som gi næring til hans massive psykologisk forsvarsverk. Den uortodokse psykoterapeuten Sean Maguire (Robin Williams) er den eneste som er i stand til å bryte ned murene som Will har bygget opp.

Good Will Hunting behandler interessante spørsmål om motstand, terapeutisk stil og korrigerende emosjonelle erfaringer. Det skader heller ikke at filmen er utsmykket med fantastiske skuespillerprestasjoner, troverdige karakterer og en medrivende romanse.

7. Analyse this (1999)

Paul Vitti (Robert Di Niro) lever en stressende tilværelse som mafiaboss. Han må komme i kontakt med følelsene sine om han skal overvinne en eskalerende panikkangstlidelse som truer med å ta over livet hans.

Vent! hvem sa panikk? jeg mener selvfølgelig «dizzy-chest-breathing-constricting-attacks», som Vitti foretrekker å kalle det.

Det er duket for komedie av høy kvalitet når en maskulin mafiakultur tørner sammen med en sensitiv terapikultur.

Analyse this er både morsom og underholdende, samtidig som den kommenterer på høyaktuelle problemstillinger i terapirommet. En av grunnene til at filmen er så morsom er fordi den endevender maktforholdet i den terapeutiske relasjonen: Vittis grenseløse oppførsel og truende fremtoning gjør det mildt sagt utfordrende å være en effektiv terapeut.

8. 28 days (2000)

Bryllupsfeiringen til Lily får en brå avslutning da hennes berusede søster, Gwen, snubler over bryllupskaka som bæres inn i festlokalet.

Søsteren (Sandra Bullock) flykter fra åstedet i en stjålet limousin, men kommer ikke langt før hun frontkolliderer med et hus. Hun blir dømt til tvungen avrusning og møter motvillig opp på behandlingssenteret. Mellom ufrivillige sesjoner av heste- og gruppeterapi, blir Gwen etterhvert glad i sine medpasienter og får et nytt perspektiv på livet.

28 days er en hjertevarm film som ikke skygger unna for mørke innslag. Filmen utforsker avhengighet, fornektelse og tilgivelse – og motet som kreves for å bryte ut av destruktive relasjoner.

9. Antwone Fisher (2002)

Denne biografiske filmen forteller historien til Antwone Fisher (Derek Luke), en ung marinesoldat som strever med aggresjonsproblemer. Etter en slåsskamp blir han, mot sin vilje, henvist til Dr. Jerome Davenport (Denzel Washington) for en psykiatrisk evaluering.

Arbeidet beveger seg sakte fremover: Antowne nekter å snakke, og Davenport nekter å avslutte evalueringen. Sakte, men sikkert begynner den unge marinesoldaten å åpne seg opp slik at seeren får et innblikk i hans tøffe barndomsår.

Antwone Fisher er en «feel-good»-film som utforsker verdien av tydelighet i terapeutrollen og viktigheten av å være kjent med sitt eget opphav.

10. Anger management (2003)

Det er ikke bare sinte mennesker som har aggresjonsproblemer. Det kan være vel så ille å ha et fobisk forhold til naturlig aggregasjon og sunn selvhevdelse.

Dave Buznik (Adam Sandler) er en slik person. Han har blitt tråkket på og utnyttet hele livet. Etter et ukontrollert sinneutbrudd blir Dave dømt til tvungen behandling hos den uortodokse terapeuten Buddy Rydell (Jack Nicholson): Terapien er non-stop, 24 timer i døgnet, og Dr. Rydell er sannsynligvis mer hjelpetrengende enn pasientene sine.

Anger management er en farselignende komedie med absurde situasjoner og grovkornet humor. Filmen skildrer enkelte innslag av gruppeterapi, samt Dr. Rydells særegne form for eksponeringsterapi.

11. 50/50 (2011)

27 år gamle Adam Lerner (Joseph Gordon-Levitt) har blitt diagnostisert med en ondartet kreftsvulst i ryggraden. Sjansen for overlevelse er femti-femti.

For å mestre den store omveltningen i livet blir han henvist til samtaleterapi i regi av sykehuset. Her møter han Katherine (Anna Kendrick), en 24 år gammel PhD-student som fortsatt ikke er komfortabel med terapeutrollen. Adam er hennes tredje pasient.

50/50 følger tett på hverdagen til Adam mens han forsøker å overleve cellegift, tilpasse seg sykerollen og akseptere sin egen dødelighet. Filmen beveger seg lettbeint mellom rørende, realistisk og humoristisk.

Terapeutisk usikkerhet og grenseoppgangene mellom private og profesjonelle relasjoner, er to av problemstillingene som utforskes i filmen.