Studien som nylig ble publisert i International Archives of Occupational and Environmental Health, er en av de første som ser på mobbing på arbeidsplassen som en faktor for sykmelding eller uførhet.

Resultatene viser at mer enn en av tre av de som er sykmeldte for vanlige psykiske plager, som angst eller mild depresjon, har blitt utsatt for mobbing på arbeidsplassen i varierende grad.

– Vi vet fra tidligere forskning at mobbing på arbeidsplassen øker risikoen for å bli sykmeldt eller ufør, men det er ingen som har sett på mobbing som en faktor som kan forutsi sykefravær og uførhet spesifikt for folk med vanlige psykiske lidelser, sier Camilla Løvvik.

Å forebygge mobbing kan redusere langtidsfravær

Løvvik er førsteamanuensis ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen og en av forskerne bak studien. Også forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har bidratt.

Deltagerne i studien var mennesker med vanlige psykiske lidelser, som angst og mild depresjon, og som strevde med å være i jobb.

– Det var 36 prosent av deltagerne i studien som rapporterte at de hadde blitt utsatt for mobbing på arbeidsplassen. I den generelle befolkningen er det omtrent fem prosent, sier hun til Psykologisk.no.

– Å fokusere på forebygging av mobbing kan hindre sykefravær og samtidig bidra til at denne gruppa kommer tilbake til arbeidslivet. Det er viktig i et større perspektiv i og med at mange av oss får disse lidelsene i løpet av livet.

Løvvik påpeker at tidligere studier ofte har hatt fokus på individet, og at de denne gangen har sett på eksterne faktorer knyttet til arbeidsplassen. Det er en del av et større prosjekt i forbindelse med Senter for jobbmestring under NAV.

– Vi har avdekket enda en faktor som ser ut til å være et vesentlig hinder for å komme tilbake i jobb.

– Vi vet mye om individuelle faktorer i denne gruppa, men nå har vi et bedre grunnlag for å lage gode hjelpetiltak som kan øke arbeidsdeltakelsen, sier Løvvik.

– Sykmelding kan være riktig og viktig

Hun legger til at det fortsatt trengs mer kunnskap om faktorer som bidrar til langvarig sykefravær og uførhet i denne gruppen.

– Det handler om erfaringene deres, og når de har erfart at de blir mobbet på jobb, blir hinderet for å komme tilbake høyere, sier hun og legger til:

– Det er individet som bærer den tyngste børen, som har en psykisk lidelse, blir sykmeldt, og som må komme seg tilbake til arbeidslivet. Nå vet vi at mobbing kan være et stort hinder, og det er et tydelig tegn på at det også må rettes en innsats mot arbeidsmiljøet.

– Av og til er det å være sykmeldt både riktig og viktig, men det er også viktig å få komme tilbake til arbeidslivet på en god måte. Arbeid er generelt bra for den psykiske helsen. Både for de med og uten psykiske lidelser, sier Løvvik.

De siste årene har det blitt utprøvd en rekke tiltak for å øke arbeidsdeltakelsen. I forbindelse med vanlige psykiske lidelser viser forskning at kognitiv terapi med jobbfokus har effekt på arbeidsdeltagelse.

Opptil halvparten opplever psykiske plager

Det er muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser som står for størstedelen av sykefraværet i Norge. I løpet av livet kan opptil 50 prosent av oss få en psykisk lidelse, enten én eller flere ganger.

– Vi kaller det vanlige psykiske lidelser fordi det er nettopp det det er; vanlig, sier Løvvik og fortsetter:

– Nå vet vi at det er en tydelig sammenheng mellom det å ha opplevd mobbing på arbeidsplassen og det å være langtidssykemeldt eller ufør på grunn av vanlige psykiske lidelser.

Et annet funn i studien er at sosial støtte fra familie og venner ikke spilte en stor rolle for sykefravær og uførhet. Det er tidligere rapportert om at sosial støtte vil ha en effekt, men ikke i denne studien.

– Vi forventet at sosial støtte kunne moderere sammenhengen mellom mobbing og senere sykefravær, men det gjorde det ikke. Vi kan ikke konkludere med at det ikke spiller noen rolle, sier Camilla Løvvik og avslutter:

– Konklusjonen er likevel at for denne gruppa kunne mobbing på arbeidsplassen ses på som et vesentlig hinder for å komme inn i arbeidslivet igjen.