• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Arbeidsliv

Hysnes Helsefort fikk folk ut i jobb, så ble det lagt ned: – Klassisk politisk idioti

Hysnes Helsefort var et forskningsprosjekt som ga gode resultater for pasientene, og det var mer effektivt for å få folk tilbake i jobb enn eksisterende tiltak. I 2016 ble tilbudet lagt ned.

NEDLAGT: Døgnbasert rehabilitering over tre og en halv uke – det fikk mennesker tilbake i jobb i Trøndelag. Psykologiprofessor Silje Reme beklager at politikerne la ned et så effektivt tilbud. Foto: Andrea Sørøy.

Andrea Sørøy

Sist oppdatert: 06.10.21  |  Publisert: 29.09.21

Arbeidsrettet rehabilitering av pasienter med muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager har vist seg å ha god effekt når det kommer til livskvalitet og arbeidsevne. I dag står disse to gruppene for over halvparten av langtidssykefraværet i Norge.

Prosjektet ved Hysnes Helsefort i Indre Fosen kommune i Trøndelag gikk fra 2010 til 2016. Det skulle blant annet forskes på hvordan man kunne få folk tilbake til eller ut i arbeidslivet. I dag pågår det lite forskning på dette feltet.

– Men nå er det lagt ned, så det er jo klassisk politisk idioti. Det fikk holde på noen år, men ble lagt ned selv om det viste god effekt, sier Silje Endresen Reme til Psykologisk.no.

Prosjektet ble finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet og 10 prosent av bevilgningene fikk til forskning.

Arbeid er viktig for pasientene

Etter at Hysnes Helsefort ble avsluttet, tok Unicare over driften. De driver i dag med rehabilitering av flere grupper, men uten fokus på arbeidsrettet rehabilitering.

– Hvilke behandlinger som fungerer for å få folk tilbake i jobb, har ikke alltid vært i fokus, sier Reme.

Hun er professor i helsepsykologi ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, og har blant annet sykefravær og arbeidsrehabilitering som interessefelt.

– Det er en del kunnskapshull der, og man har vært mest opptatt av å lette symptomene, men arbeid ser ut til å være viktig for pasientene. En viktig del av rehabiliteringen er å komme tilbake i jobb.

Det var 166 deltakere i effektevalueringen av Hysnes Helsefort, der 79 prosent var kvinner mellom 18 og 60 år. Alle var sykmeldt mellom to og tolv måneder for psykiske plager eller muskel- og skjelettplager. Flere deltakere ville tilbake i jobb, enten fulltid eller deltid, men var usikre på om de var i stand til å returnere til arbeidslivet etter å ha vært utenfor i en lang periode.

Ble bedre på 3,5 uker

Ved Hysnes Helsefort ble det utviklet to ulike programmer, der det ene involverte ukentlig gruppeterapi i seks til sju uker og det andre døgnbasert rehabilitering over tre og en halv uke.

Det siste programmet har vist seg å være svært effektivt sammenlignet med andre behandlinger når det kommer til arbeidsliv.

– Det var gruppebehandlinger hver dag, i tillegg til undervisning om betydningen av arbeid for helsen, trening og utendørsaktiviteter. Og det var en detaljert plan for hvordan de skal komme seg tilbake til arbeid, forklarer Reme.

Hysnes Helsekort tilbød en intensiv behandlingspakke der aksept- og forpliktelsesterapi er rammeverket for alt som skjer. Aksept- og forpliktelsesterapi er den tredje generasjonen kognitiv terapi som vektlegger mindfulnesss og oppmerksom tilstedeværelse.

– Det holder ikke å bare lette symptomene ved angst og depresjon, for eksempel, sier hun og utdyper:

– Det er svært lite som tyder på at dette har en effekt på tilbakeføring i arbeidslivet. Man må ha et spesifikt og integrert fokus på jobb allerede fra starten, og helst en holdning som sier at arbeid er en del av behandlingen. Det må brukes som et virkemiddel, og ikke et mål.

Ny metode viser god effekt

Andre behandlinger som har vist god effekt, og som begynner å bre om seg, er IPS-metoden, eller Individual placement and support.

IPS-metoden skiller seg fra andre tradisjonelle metoder, som for eksempel skjermet eller tilrettelagt praksis, ved at man søker jobber på samme vilkår som alle andre.

– De har en jobbspesialist som gir individuell oppfølging og følger pasienten ofte og fleksibelt. Spesialisten skal ikke ha mer enn 20 personer og skal bruke mesteparten av tiden på å bli kjent med arbeidsmarkedet, arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Reme, og fortsetter:

– IPS er litt radikalt og uvant, man lurer på hvem som vil ansette dem og hvor de kan få jobb, men det er der jobbspesialistene skal skape dette nettverket som de ressurssterke har fra før av.

Hun påpeker at jobbspesialisten får et godt nettverk som de kan bruke, og det skjer på en litt annen måte enn ved å banke på døra eller sende inn en søknad.

– Slik det er i dag, er det mange som får jobb fordi de kjenner noen som kjenner noen. Jobbspesialisten skal være dette nettverket, og i tillegg finne en ordinær jobb med ordinær lønn som pasienten vil ha.

Utover dette skal jobbspesialisten også følge opp mens pasienten er i jobb, så lenge pasienten ønsker det.

– Når pasienten får jobb, er det i alle fall viktig med oppfølging, mens i dag er det som regel da man trekker seg ut, sier hun.

Nesten halvparten kom i jobb

De senere årene har det vært en økning i antall unge uføre, og det tilskrives i stor grad psykiske lidelser, som angst og depresjon, men også utviklingsforstyrrelser som ADHD og autisme, fremhever Reme.

– En stor andel er også rus, enten som hovedproblem eller symptom på et underliggende problem. Generelt har en stor del av disse en såkalt uoppgitt tilknytning til arbeidslivet, så de er ikke sykemeldte eller registrerte arbeidssøkere. Det er typisk de som aldri har vært i jobb og ender opp som ung uføre uten å komme seg videre.

Reme og kolleger publiserte i 2020 en studie som viste at IPS lyktes bedre enn andre tiltak hos unge som stod i fare for å bli uføretrygdet. Målet var å studere effektiviteten av IPS-metoden i denne gruppen.

– De ble vurdert av NAV til å ikke være skikket til å takle ordinært arbeidsliv. De tenker ofte at de først må i skjermet praksis. I løpet av 12 måneder kom åtte prosent av kontrollgruppen i jobb med ordinære tiltak, mens 48 prosent av de som gikk gjennom IPS, kom i jobb.

I tillegg viste IPS-metoden å ha positiv effekt på den psykiske helsen og livskvalitet.

Reme påpeker at det var et lite, men representativt utvalg. Det var i hovedsak unge mennesker, med en overvekt av menn, som slet med ettervirkninger av vold og overgrep, mobbing, lese- og skrivevansker eller alkoholmisbruk.

– Det var en relativt plaget gruppe, men resultatene stemmer overens med funnene vi har fra nasjonale undersøkelser. IPS har en særlig sterk effekt blant unge, sier hun.

Jobb som en del av behandling blir vanligere

Arbeidsplassen som en arena for behandling er foreløpig ikke en del av et ordinært behandlingsløp, men det er flere prosjekter og tiltak i emning som dreier seg om nettopp dette.

– Jobbfokusert terapi har en godt dokumentert effekt på sykefravær og symptomer, men det er fremdeles mye som ikke har blitt undersøkt, sier Reme, og utdyper:

– Jeg tror en vanlig oppfatning også blant helsepersonell og psykologer er at folk kommer automatisk tilbake i jobb ved symptomlette, men det finnes ingen holdepunkter for å si at antidepressiva eller andre stemningsstabiliserende har effekt på sykefraværet, sier hun.

Kartlegging og trening i trygge omgivelser, og arbeidspraksis og lignende trinnvise modeller, har hittil vært den vanlige prosessen for å få folk ut i eller tilbake til arbeid.

– Den modellen gir også mening, men den funker veldig dårlig. Den har fått leve i uendelig lang tid fordi ingen har prøvd ut noe annet, avslutter Silje Reme.

Redaksjonen anbefaler

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025