Arbeidsrettet rehabilitering av pasienter med muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager har vist seg å ha god effekt når det kommer til livskvalitet og arbeidsevne. I dag står disse to gruppene for over halvparten av langtidssykefraværet i Norge.

Prosjektet ved Hysnes Helsefort i Indre Fosen kommune i Trøndelag gikk fra 2010 til 2016. Det skulle blant annet forskes på hvordan man kunne få folk tilbake til eller ut i arbeidslivet. I dag pågår det lite forskning på dette feltet.

– Men nå er det lagt ned, så det er jo klassisk politisk idioti. Det fikk holde på noen år, men ble lagt ned selv om det viste god effekt, sier Silje Endresen Reme til Psykologisk.no.

Prosjektet ble finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet og 10 prosent av bevilgningene fikk til forskning.

Arbeid er viktig for pasientene

Etter at Hysnes Helsefort ble avsluttet, tok Unicare over driften. De driver i dag med rehabilitering av flere grupper, men uten fokus på arbeidsrettet rehabilitering.

– Hvilke behandlinger som fungerer for å få folk tilbake i jobb, har ikke alltid vært i fokus, sier Reme.

Hun er professor i helsepsykologi ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, og har blant annet sykefravær og arbeidsrehabilitering som interessefelt.

– Det er en del kunnskapshull der, og man har vært mest opptatt av å lette symptomene, men arbeid ser ut til å være viktig for pasientene. En viktig del av rehabiliteringen er å komme tilbake i jobb.

Det var 166 deltakere i effektevalueringen av Hysnes Helsefort, der 79 prosent var kvinner mellom 18 og 60 år. Alle var sykmeldt mellom to og tolv måneder for psykiske plager eller muskel- og skjelettplager. Flere deltakere ville tilbake i jobb, enten fulltid eller deltid, men var usikre på om de var i stand til å returnere til arbeidslivet etter å ha vært utenfor i en lang periode.

Ble bedre på 3,5 uker

Ved Hysnes Helsefort ble det utviklet to ulike programmer, der det ene involverte ukentlig gruppeterapi i seks til sju uker og det andre døgnbasert rehabilitering over tre og en halv uke.

Det siste programmet har vist seg å være svært effektivt sammenlignet med andre behandlinger når det kommer til arbeidsliv.

– Det var gruppebehandlinger hver dag, i tillegg til undervisning om betydningen av arbeid for helsen, trening og utendørsaktiviteter. Og det var en detaljert plan for hvordan de skal komme seg tilbake til arbeid, forklarer Reme.

Hysnes Helsekort tilbød en intensiv behandlingspakke der aksept- og forpliktelsesterapi er rammeverket for alt som skjer. Aksept- og forpliktelsesterapi er den tredje generasjonen kognitiv terapi som vektlegger mindfulnesss og oppmerksom tilstedeværelse.

– Det holder ikke å bare lette symptomene ved angst og depresjon, for eksempel, sier hun og utdyper:

– Det er svært lite som tyder på at dette har en effekt på tilbakeføring i arbeidslivet. Man må ha et spesifikt og integrert fokus på jobb allerede fra starten, og helst en holdning som sier at arbeid er en del av behandlingen. Det må brukes som et virkemiddel, og ikke et mål.

Ny metode viser god effekt

Andre behandlinger som har vist god effekt, og som begynner å bre om seg, er IPS-metoden, eller Individual placement and support.

IPS-metoden skiller seg fra andre tradisjonelle metoder, som for eksempel skjermet eller tilrettelagt praksis, ved at man søker jobber på samme vilkår som alle andre.

– De har en jobbspesialist som gir individuell oppfølging og følger pasienten ofte og fleksibelt. Spesialisten skal ikke ha mer enn 20 personer og skal bruke mesteparten av tiden på å bli kjent med arbeidsmarkedet, arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Reme, og fortsetter:

– IPS er litt radikalt og uvant, man lurer på hvem som vil ansette dem og hvor de kan få jobb, men det er der jobbspesialistene skal skape dette nettverket som de ressurssterke har fra før av.

Hun påpeker at jobbspesialisten får et godt nettverk som de kan bruke, og det skjer på en litt annen måte enn ved å banke på døra eller sende inn en søknad.

– Slik det er i dag, er det mange som får jobb fordi de kjenner noen som kjenner noen. Jobbspesialisten skal være dette nettverket, og i tillegg finne en ordinær jobb med ordinær lønn som pasienten vil ha.

Utover dette skal jobbspesialisten også følge opp mens pasienten er i jobb, så lenge pasienten ønsker det.

– Når pasienten får jobb, er det i alle fall viktig med oppfølging, mens i dag er det som regel da man trekker seg ut, sier hun.

Nesten halvparten kom i jobb

De senere årene har det vært en økning i antall unge uføre, og det tilskrives i stor grad psykiske lidelser, som angst og depresjon, men også utviklingsforstyrrelser som ADHD og autisme, fremhever Reme.

– En stor andel er også rus, enten som hovedproblem eller symptom på et underliggende problem. Generelt har en stor del av disse en såkalt uoppgitt tilknytning til arbeidslivet, så de er ikke sykemeldte eller registrerte arbeidssøkere. Det er typisk de som aldri har vært i jobb og ender opp som ung uføre uten å komme seg videre.

Reme og kolleger publiserte i 2020 en studie som viste at IPS lyktes bedre enn andre tiltak hos unge som stod i fare for å bli uføretrygdet. Målet var å studere effektiviteten av IPS-metoden i denne gruppen.

– De ble vurdert av NAV til å ikke være skikket til å takle ordinært arbeidsliv. De tenker ofte at de først må i skjermet praksis. I løpet av 12 måneder kom åtte prosent av kontrollgruppen i jobb med ordinære tiltak, mens 48 prosent av de som gikk gjennom IPS, kom i jobb.

I tillegg viste IPS-metoden å ha positiv effekt på den psykiske helsen og livskvalitet.

Reme påpeker at det var et lite, men representativt utvalg. Det var i hovedsak unge mennesker, med en overvekt av menn, som slet med ettervirkninger av vold og overgrep, mobbing, lese- og skrivevansker eller alkoholmisbruk.

– Det var en relativt plaget gruppe, men resultatene stemmer overens med funnene vi har fra nasjonale undersøkelser. IPS har en særlig sterk effekt blant unge, sier hun.

Jobb som en del av behandling blir vanligere

Arbeidsplassen som en arena for behandling er foreløpig ikke en del av et ordinært behandlingsløp, men det er flere prosjekter og tiltak i emning som dreier seg om nettopp dette.

– Jobbfokusert terapi har en godt dokumentert effekt på sykefravær og symptomer, men det er fremdeles mye som ikke har blitt undersøkt, sier Reme, og utdyper:

– Jeg tror en vanlig oppfatning også blant helsepersonell og psykologer er at folk kommer automatisk tilbake i jobb ved symptomlette, men det finnes ingen holdepunkter for å si at antidepressiva eller andre stemningsstabiliserende har effekt på sykefraværet, sier hun.

Kartlegging og trening i trygge omgivelser, og arbeidspraksis og lignende trinnvise modeller, har hittil vært den vanlige prosessen for å få folk ut i eller tilbake til arbeid.

– Den modellen gir også mening, men den funker veldig dårlig. Den har fått leve i uendelig lang tid fordi ingen har prøvd ut noe annet, avslutter Silje Reme.