Psykologisk.no møter Geir Lippestad og Randi Rosenqvist ved valgboden til Partiet Sentrum på Karl Johan i Oslo. Der driver de to toppkandidatene valgkamp for det ferske partiet, som gikk av med seieren i Mental Helses partirangering.
Medlemsorganisasjonen Mental Helse ga nemlig partiet toppkarakter for sin omfattende psykisk helse-politikk. Kamp mot utenforskap og krafttak for psykisk helse er blant Partiet Sentrums kampsaker.
– Jeg meldte meg inn i partiet fordi de har etisk riktige holdninger, og partiets hovedanliggende er å forhindre utenforskap, sier Rosenqvist.
Hun er i dag 70 år og har jobbet i grenselandet mellom psykiatri og kriminalomsorg store deler av sin karriere. I dag underviser hun ved Oslo universitetssykehus, og er nominert som stortingskandidat for Sentrum, på plass nummer to, rett etter Geir Lippestad.
– Jeg vet vi ikke kommer i regjeringsposisjon i år, men jeg håper vi får løftet frem temaene vi synes er viktig, sier hun og tilføyer:
– Jeg har ikke vært aktiv i et politisk parti tidligere, men har blitt spurt et par ganger. Jeg er ikke noe flink til å svelge kameler.
Utenforskap, psykiatri og kriminalitet
Rosenqvists engasjement ligger hos barna, og å gi dem et best mulig utgangspunkt for å kunne velge det livet de vil leve.
– I mitt arbeid som rettspsykiater har jeg i alle år sett forsømte barn som har blitt voksne kriminelle. En forutsetning for at vi skal bli robuste unge voksne, er at vi ikke har blitt marginalisert gjennom oppveksten og har en grunnleggende trygghet, slik at vi klarer å vurdere mulighetene vi har, sier hun.
PSYKIATER: Randi Rosenqvist stiller som stortingskandidat for Partiet Sentrum. Foto: Andrea Sørøy.
Hun er opptatt av at samfunnet skal legge til rette for en småbarnsalder som gir barna mulighet til å utvikle trygghet, gode relasjoner og relasjonsevner.
– Jeg vet at jeg har sett et veldig uheldig utsnitt av befolkningen, men man blir sjokkert når man ser voksne mennesker som har hatt 17 ulike tiltak i barnevernet uten at noe har blitt plukket opp, sier Randi Rosenqvist.
– Jeg vet også at dette ikke gjelder de fleste barn, men jeg blir også litt forbauset og sjokkert over at man snakker om alle barna som har hatt det fælt hjemme under covid, men ikke de som har det fælt på skolen.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser også at de svakeste elevene har fått bedre karakterer under pandemien enn det de hadde før, selv om statistikken alene ikke kan slå fast at det er hjemmeskole eller pandemi som har ført til denne forbedringen.
For mangfoldet
Hun mener det skal være rom for mye i samfunnet, og at alle må ha verktøyene som trengs for å ta de riktige valgene for seg selv.
– Noen vil ha lavere lønn og mer fri, andre vil jobbe mye, noen vil ha en akademisk karriere, alle skal få ha sine familiestrukturer, og alle skal få ha verdier og ønsker uten at det skal være noe som er definert som politisk korrekt eller ukorrekt. Vi kan heller ikke forvente at innvandrere skal bo her og legge fra seg alt de er vant med når de kommer hit, sier hun.
– Vi vil ha mangfoldet inn i samfunnet, og alt skal være greit så lenge man ikke begår grusomme handlinger overfor andre.
Også Geir Lippestad, som er førstekandidat i Oslo, snakker om mangfold.
– Det er omtrent 100 000 mennesker med nedsatt funksjonsevne i Norge som står uten jobb. Et av målene våre er å få Norge til å forplikte seg til FNs konvensjon for menneskerettigheter for folk med nedsatt funksjonsevne på lik linje med barn og kvinner. Dette forslaget ble nedstemt 9. mars i år, men det må bli slutt på tankegangen om at det å få mennesker med funksjonsnedsettelser inn i arbeid, er en dugnad, sier han.
– Passiv klimapolitikk
Lippestad har tidligere vært aktiv som lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Oslo, og er i dag leder av Sentrum. Han var misfornøyd med sitt tidligere parti.
– Det er først og fremst en passiv klimapolitikk jeg var misfornøyd med. Neste generasjon vil dømme oss etter de valgene som gjøres nå, sier han, og legger til:
– Også vårt ansvar for å ta imot vår andel av kvoteflyktninger som FN flere ganger har anmodet oss om, mener jeg vi så absolutt bør etterkomme. I det hele tatt trenger vi en aktiv mangfoldspolitikk.
Som leder for Sentrum er det utenforskap som er en av hovedsakene hans, men han understreker at de ikke er et ett-saks-parti av den grunn.
– Vi har en helhetlig politikk som er basert på kunnskap. Vi tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og bryter det ned i politikk. Det innebærer også sosial bærekraft og kampen mot utenforskap, sier han.
Han mener samfunnssystemet ikke er tilpasset for å bevare mangfoldet, og at det mangler kompetanse for å styrke det. Han har et mål om å komme på Stortinget, men er ikke bekymret om det ikke skjer med det første.
– Vi skal være her i minst 40 år, vi.
Vil investere i befolkningen
At partiet i sitt program for stortingsperioden 2021–25 har hatt et sterkt fokus på psykisk helse, førte til at partiet fikk førsteplass i Mental Helses partirangering. Lippestad mener selv det er fordi de har en helhetlig politikk for psykisk helsevern.
Lippestad mener det er en investering i borgerne, og synes begrepet «bruker» er teit.
– Det er borgerne som skal ha disse tjenestene, ikke brukere.
Og tjenestene skal være tilgjengelige fra krybbe til grav.
– Det må følge borgerne fra helsestasjonen til sykehjemmet, og det må avdekkes behov tidlig i barnehage- og skolealder, men vi vet det er for få fagpersoner innenfor alle deler av det psykiske helsevernet. Vi trenger et system med miljøarbeidere, sosionomer, barnevernspedagoger og større grupper for å løse disse utfordringene, sier han.
I dag blir det brukt 140 milliarder på psykisk helsevern, og Lippestad mener hver krone brukt på psykisk helse, er en krone tjent for landet.
– Forebygging er det aller viktigste, derfor må tilbudene i kommunene styrkes og det må gis en mulighet til å snakke med psykolog umiddelbart. Budsjetter til psykisk helse må styrkes, sier han.