Jill Arild er landsleder i interesseorganisasjonen Mental Helse, som har rangert partiene etter deres fokus på psykisk helse.
– Vi har gjort det slik for at våre medlemmer i større grad får mulighet til å se hvilke partier det er som ønsker å satse på psykisk helsevern. I tillegg har vi gjort det for politikerne, slik at de kan se hvordan de ligger an fra vårt ståsted, sier Arild.
Organisasjonen mener det har vært store ord og lite satsing blant politikerne når det gjelder psykisk helse.
Sentrum på topp, Frp på bunn
Karakterene går fra 1 til 6, der 6 er beste skår. Partiet Sentrum er det eneste som får toppkarakter.
– Vi er veldig stolte og glade over å bli kåret som det beste partiet, for psykisk helse er viktig for oss. Vi bygger vår politikk på FNs bærekraftsmål, og et av dem er å forebygge utenforskap. Nå er arbeidet mot utenforskap den viktigste vi må gjøre i Norge, sier leder i Sentrum, Geir Lippestad.
Arild i Mental Helse mener derimot at det ikke er noe å juble for helt ennå.
– Noen partier skårer høyt, slik som Sentrum og Arbeiderpartiet, men det er ikke slik at vi applauderer det. Vi kommer til å se på partiene som havner i regjering og virkelig satser på psykisk helse.
Sentrum er som nevnt på en førsteplass med karakteren 6. Deretter kommer Arbeiderpartiet med karakteren 5, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti med karakteren 4, og Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre med karakteren 3. Til slutt kommer Fremskrittspartiet med karakteren 2.
– De har et lite konkret program innen feltet, og ingen satsing på å etablere flere lavterskeltilbud eller øke bemanningen i helsetilbudene, noe vi mener er et viktig tiltak for å stoppe utviklingen i krisen, sier Arild om Frps plan for psykisk helse.
– Har vært et satsingsområde i flere år
Helsepolitisk talsperson i Frp, Morten Stordalen, forteller at Frp ønsker å trappe opp arbeidet, og at tilbudet må økes og forbedres.
– Psykisk helse har vært et satsingsområde for oss i flere år. Vi må gjøre det bredere og ha flere lavterskeltilbud. Da må vi også ha private tjeneste og tilbud som kan svare på utfordringene vi har, det er ikke et godt nok tilpasset tilbud som dekker nok i dag, sier han.
Han forklarer at psykisk helse har fått lite plass i partiprogrammet og den dårlige karakteren med at alle områder har fått mindre plass i programmet.
– Det er generelt mindre tekst og mer lettfattet partiprogram nå, det har ikke rammet psykisk helse spesielt, sier han.
Utover det forteller han at Frp doblet satsingen på psykisk helse i sitt reviderte nasjonalbudsjett, og særlig på tiltak for barn og unge.
Slik ble de vurdert
De seks vurderingskriteriene var brukermedvirkning, selvmordsforebygging, tvang og rettigheter, forebygging og lavterskeltilbud, kvalitet i behandlingen, opptrapping og styrking av behandlingstilbudet.
– Vi har pekt på hvilke partier det er som ønsker å jobbe for rask psykisk helsehjelp der man ikke trenger henvisning, men kan ta direkte kontakt selv. Dette er noe vi ser på som et godt forebyggende tiltak, samtidig som det avlaster den psykiske helsetjenesten, sier Arild i Mental Helse.
– De er rangert etter satsing på psykisk helse og hvorvidt de lever opp til sine ambisjoner om å styrke det psykiske helsevernet. Hvis vi sammenligner med fysisk helse, er det som å gi en halv antibiotikakur eller ventetid for å gipse beinet. Det er det vi føler skjer med det psykiske helsevernet, det er ikke viktig nok, sier hun.
Også Psykologforeningen har rangert de ni eksisterende stortingspartiene før valget, men de har utelatt Partiet Sentrum fra sin kåring. Psykologenes fagforening gir Ap, Sp og KrF terningen 5. Høyre, Venstre og SV får 4, mens FrP, MDG og Rødt får 3.