• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Fri oss fra idealet om lydige barn

NRKs programleder Live Nelvik synes synd på foreldre som til enhver tid forventes å måtte forstå barna i den norske formen for barneoppdragelse. Men i møte med barn er det det viktigste vi kan signalisere – at vi kan romme dem, med alle deres følelser, skriver Tonje Jacobsen-Loraas.

BARNEOPPDRAGELSE: Hva som ansees som hensiktsmessig i relasjonen barn–voksen har heldigvis endret seg i Skandinavia de siste tiåra, skriver sosialantropolog, lektor og mor Tonje Jacobsen-Loraas. Foto: Hannah Tasker, Unsplash.

Tonje Ramona Jacobsen-Loraas

Sist oppdatert: 03.06.21  |  Publisert: 28.05.21

Forfatterinfo

Tonje Ramona Jacobsen-Loraas

Tonje Jacobsen-Loraas er utdannet sosialantropolog, lektor og gestaltterapeut. Hun er en aktiv skribent og har publisert tekster i Harvest, Dagsavisen, Klassekampen og Morgenbladet.

La meg slå fast først som sist at jeg har sansen for Live Nelvik – for hvordan hun åpen og nysgjerrig utforsker liv og leven, og ikke minst byr på seg selv, som programleder i den populære tv-serien Lives oppdragelsesreise på NRK.

Men da jeg lyttet til Ekko – Samfunnspodden< på NRK den 10. mai, og journalist Lise Borchgrevink intervjuet vår alles Live Nelvik om hvorvidt begrepet lydighet bør få en ny vår i den norske barneoppdragelsen, da fikk jeg behov for å rekke opp hånda.

Få ord trigger meg som ordet lydighet.

Umiddelbart får jeg assosiasjoner til psykolog Stanley Milgrams (1933–1984) kontroversielle forskning på temaet fra 1960-tallet, og forsøkspersonene som ukritisk adlød ordre. Lydighet har dannet bakteppe for krenkelser og overgrep fra tidenes morgen, og i mange kontekster er dette fremdeles gjeldende.

Episoden kan du høre fra nrk.no her:

https://podkast.nrk.no/fil/ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram/2bb4e9fa-a205-4780-86e3-0ff001c9e1f5_0_ID192MP3.mp3
Franske barn på restaurant

Glorifiseringen av fransk barneoppdragelse kom tidlig på banen i Ekko-episoden. Nelvik delte et minne fra egne observasjoner av en fransk familie på restaurant. Hun nevnte i en bisetning noe om bruken av fysisk avstraffelse i den franske barneoppdragelsen, og ba oss så ta vekk denne delen av bildet. Men de lydige franske barna på restaurant er ikke et fenomen vi kan se isolert fra det faktum at det frem til nylig har vært legitimt å gi barna ris på baken eller smekk på fingrene. Franskmennene er like kjent for sin autoritære foreldrestil, som for mugne oster.

I Ekko-episoden deltok også professor i statsvitenskap Ottar Hellevik, som har forsket på norske verdier i en årrekke. Han kunne fortelle at norske foreldre gjennom spørreundersøkelser svarer at viktigheten av verdien lydighet, samt respekten for egne foreldre, står for fall i Norge, i motsetning til i mange andre land. Norske foreldre ser i dag ut til å rangere verdien av selvstendighet høyere. Her er det bare å applaudere. Barnas vei til selvstendighet kan være stri for oss foreldre. At vi likevel ser verdien av at de skal få gå denne veien, det er kjærlighet i praksis.

Hva som ansees som hensiktsmessig i relasjonen barn–voksen har heldigvis endret seg i Skandinavia de siste tiåra. Det har blitt en selvfølge å anerkjenne barn og voksne som likeverdige, slik blant andre familieterapeutene Jesper Juul og Hedvig Montgomery har understreket i sine bøker Lederulver: Det livsviktige lederskapet i familien (Juul, 2016) og Foreldremagi (Montgomery, 2018).

Ikke likestilte, av den enkle årsak at maktforskjellen er for stor. Den voksne må for alles del ta det fulle ansvaret for lederrollen, i og med at barnets livserfaring er begrenset når det kommer til mellommenneskelige relasjoner, og når det gjelder å kunne ta helhetlig ansvar for seg selv. Fra et fokus på at barn bør vise foresatte respekt, ligger det i likeverdighetens vesen et premiss om at respekten må gå begge veier.

En tjeneste eller et overtramp?

Nelvik snakket om at vi skal lære barna våre å bli fine mennesker. Og at fine mennesker lærer seg hvor grensen går. Men i denne sammenhengen er såkalt oppdragelse en flopp. Vi oppdrar ikke primært barna våre når vi i kraft av vår makt setter grenser for deres utfoldelse. Oppdragelse er det som til enhver tid skjer i samspillet oss mennesker imellom. Barna ønsker mer enn noe å være en del av fellesskapet, og er født med et genuint ønske om å samarbeide. Samtidig jobber de kontinuerlig med å utvikle sitt selvstendige vesen. Prosessen innebærer utfordringer og frustrasjon for alle involverte parter. Barna lærer seg å være fine mennesker, om de møtes av fine voksne.

Nelvik synes synd på foreldre som til enhver tid forventes å måtte forstå barna i den norske formen for barneoppdragelse. Men i møte med barn er det det viktigste vi kan signalisere – at vi kan romme dem, med alle deres følelser. Visse handlinger kan vi derimot ikke akseptere. Verktøyet vi har for å kommunisere dette er å sette tydelige og vennlige grenser, i kraft av empati. Følelsene deres må vi være villige til å anerkjenne, og være nysgjerrig på, om vi skal kunne komme noen vei. Bak adferden ligger det nemlig alltid en årsak.

Et lite barn som tas med til butikken kl. 16:30 en tirsdag for å handle fiskekaker, har trolig tilbragt omkring åtte timer i barnehagen. Nå barnet så kommer inn i butikken og er omringet av godteri på alle kanter, i tråd med strategien bak produktplassering, så er det ikke av mangel på respekt, at det bryter sammen. Det er en helt naturlig og spontan reaksjon på omgivelsene.

Nelvik slår et slag for at vi i slike situasjoner skal løfte ungen opp og ut av situasjonen og fortelle dem at nok er nok. I hennes øyne ville dette være å gjøre ungen en tjeneste. Jeg mener det ville være et overtramp. Barn er små mennesker med behov. Til tider er de kruttønner som høres, og godt er det. Det viktigste vi kan lære barna våre er at det er trygt å opponere mot krav de opplever som urimelige.

Det vi taper i prosessen

Nelvik tygger litt videre på begrepet lydighet, for hun innser at dette er en verdi som for mange er avleggs i barneoppdragelsen. Hun ymter så om at det er en tydelighet hun etterspør, og bruker egne leggeritualer som en eksemplifiserende suksesshistorie. Hun har nemlig ikke som så mange andre foreldre kastet bort timer og samliv på å holde ei lita hand gjennom sprinkelsenga. Hun har derimot gått for kontroversiell sovetrening, også kalt skrikekurer.

På fagspråket lyder navnet på denne metoden ekstinksjon. Ekstinksjon betyr avlæring av betingede responser ved at man holder tilbake belønning, for eksempel oppmerksomhet eller mat. Den betingede responsen vil da gradvis avta. Nelvik sier hun tror vi alle er tjent med å kunne si at nok er nok, og slår et slag for å la barna skrike litt.

Funn i hjerneforskningen støtter en annen vitenskapelig teori innenfor utviklingspsykologien, nemlig tilknytningsteorien. Få foreldre og fagfolk er uenige i at det viktigste foreldre kan gjøre, er å være følelsesmessige tilgjengelige. Ved å se og lytte til barnets signaler, og hjelpe det til å håndtere følelser. Slik vil barnet etter hvert bli i stand til å støtte seg selv.

Tilknytningsteoriens far, John Bowlby, delte små barns reaksjon på adskillelse fra foreldrene inn i tre faser: protest, fortvilelse og frakopling. Den følelsesmessige frakoplingen tror han kan gi barnet problemer med å knytte dype følelsesmessige bånd senere i livet. Gråtekurer fungerer faktisk, om søvn er det eneste målet vi har for øyet. Det er det vi taper i prosessen som bekymrer.

Betingelsesløs kjærlighet

Antropologene Robert A. LeVine og Sarah LeVine har i boken Do parents matter (2016) analysert tilnærmingen til spedbarn i mange forskjellige kulturer verden over. Så mange som 90 % av verdens foreldre sover ifølge forskerne sammen med sine barn. Om man ser på menneskehetens sovevaner historisk og globalt, er det helt klart den modellen hvor alle ligger i separate rom, som skiller seg ut.

Ekteparet LeVine konkluderer med at en viktig årsak til at småbarnsforeldre i den vestlige verden har problemer med barn og søvn, dreier seg om måten vi innretter oss på om natten. Det er ikke et problem vi kan plassere hos barnet, når det ikke kan sovne alene. Være seg om barnet er 3, 6, 12, eller 24 måneder.

Det er helt naturlig at barn søker nærhet om natten. Det er faktisk akkurat som det skal være. Som den anerkjente psykologen Hedvig Montgomery skrev i en kronikk på NRK Ytring 27.09.2018: «Det står mange ubenyttede barnerom rundt omkring i Norge hver eneste natt. Og bra er det, de minste barna trenger nærhet til sine voksne, døgnet rundt. De klarer seg ikke alene, og de trenger å bli hørt og trøstet.»

Prinsippet som triumfer alt, er å gi barna betingelsesløs kjærlighet.

Jeg opplever Live Nelvik som et herlig menneske, stinn av gode intensjoner. Jeg tror vi er mange om denne oppfatningen. Nelvik er dermed i en posisjon hvor hun trolig har en betydelig påvirkningskraft, hva norske småbarnsforeldre angår. Når hun i riksdekkende media omtaler ymse disiplinerende tiltak og til og med skrikekurer som gaver hun har gitt til barna sine, så krever dette en oppfølging.

Det kan sikkert være behagelig å støtte seg på «sånn vi alltid har gjort det» og «det ble det folk av oss også». Men det er ikke godt nok – når vi innerst inne vet bedre.

Som professor i pedagogikk Stein Erik Ulvund påpeker, vil de aller fleste blir normale uansett hva slags oppdragelse de har fått. Men det betyr ikke at det er likegyldig hvordan man oppdrar barn. Kvaliteten på livet i familien vil variere sterkt, avhengig av hva slags utfordringer foreldre har med barna og hvordan de blir møtt.

Tydelige voksne med klare grenser vil som oftest være en gave til barna. Men prinsippet som triumfer alt, er å gi barna betingelsesløs kjærlighet. Her vil idealer om lydighet, og ikke mist såkalte skrikekurer, komme til kort, og faktisk kunne sabotere barns psykososiale helse og livskvalitet.

Redaksjonen anbefaler

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Det er ikke grunnlag for å hevde at uforpliktende sex fører til narsissisme

  • Ytringer

Å få innsikt i livshistorier bidrar til økt forståelse i Eidskog kommune

  • Nyheter, Pluss

– Du vil jo få det bedre, men du vil også være syk nok til å få hjelp

  • Nyheter, Pluss

Om dette er i tråd med norske lover og regler, har vi et problem

  • Ytringer

Menn topper selvmords­statistikken: – På en måte dobbelt utsatt ved traumer

  • Nyheter, Pluss

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

  • Ytringer

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025