• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Folk

Hun studerte rehabiliterings­prosessen til mennesker som har utviklet rusavhengighet

Jo høyere livskvalitet man opplever, desto lavere var risikoen for at man bruker illegale opioider mens man deltar i legemiddelassistert rehabilitering. Det er ett av funnene i doktoravhandlingen til Siv-Elin Leirvåg Carlsen.

NY DOKTORGRAD: Siv-Elin Leirvåg Carlsen er forsker ved Haukeland universitets­sjukehus og har tatt doktorgrad om livskvaliteten til mennesker som deltar i legemiddel­assistert rehabilitering (LAR) for rusavhengighet. Foto: Øyvind Ganesh Eknes.

Pål Johan Karlsen

Sist oppdatert: 08.01.21  Publisert: 08.01.21

– Rusmiddelavhengighet og rusrelaterte problemer er noe jeg alltid har vært interessert i, sier Siv-Elin Leirvåg Carlsen (født 1975 i Haugesund) til Psykologisk.no.

Hun er utdannet sosiolog og jobber til daglig som forsker ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

– I min hovedfagsoppgave i sosiologi undersøkte jeg konsekvenser av et metadonprosjekt for sosial identitet og nettverk, og jeg har også jobbet med rusforebygging. I 2011 startet jeg i Avdeling for rusmedisin, der jeg har vært involvert i ulike forskningsprosjekt.

Avhengighet av heroin forstås i dag som en kronisk sykdom der legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en av behandlingstilnærmingene.

Formålet med LAR er å bidra til at personer med opioidavhengighet får økt livskvalitet og bistand til å endre livssituasjonen sin ved å optimalisere deres mestrings- og funksjonsnivå.

I 2018 var det på landsbasis 7762 personer i legemiddelassistert rehabilitering i Norge. De siste årene har Leirvåg Carlsen forsket på hvilke sosiale forhold som har betydning for livskvaliteten til denne pasientgruppen.

Avdekket flere risikofaktorer

15. juni 2020 forsvarte hun doktoravhandlingen sin ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen.

– Jeg var interessert i pasienter som starter i LAR for første gang og hvilken «bagasje» de tar med seg inn i behandlingen. Jeg ville undersøke betydningen av bakgrunnen deres og sosiale faktorer for livskvaliteten etter oppstart i LAR.

Gjennom strukturerte intervjuer hver tredje måned i løpet av de 12 første månedene besvarte deltagerne spørsmål om blant annet: sosial bakgrunn, sosiodemografi og evt. endringer i denne, rusmiddelbruk, behandlingserfaringer, tilfredshet med livet generelt, og tilfredshet med spesifikke domener som fritid, økonomi, venner, helse, med mer.

– Hva fant dere ut?

– Ikke uventet fant vi at det er en stor variasjon blant LAR-pasienter. Jo flere risikofaktorer deltagerne hadde hatt rundt seg i barne- og ungdomsår, desto større risiko for tidlig opioiddebut, sier hun, og tilføyer:

– Vi fant at det var en signifikant sammenheng mellom alder ved opioiddebut (22–23 år i snitt) og type og antall negative livshendelser/traumer. Det å ha vært under barnevernet, ha familiemedlemmer som har vært/er i fengsel, og å falt ut av skolen var spesielt forbundet med alder ved opioiddebut.

Fant også flere beskyttelsesfaktorer

Når det gjaldt livskvalitet, fant Leirvåg Carlsen og kollegene hennes ut at den generelle livskvaliteten øker i løpet av det første året i LAR. Spesielt gjaldt det for tilfredshet med den økonomiske situasjonen.

Det var også en sammenheng mellom livskvalitet totalt sett, og tilfredshet med fritid, bosituasjon og økonomi.

Og ikke minst: Jo høyere livskvalitet man opplevde, desto lavere var risikoen for at man bruker illegale opioider mens man er pasient i LAR.

Det var også en signifikant reduksjon i opioidbruk hos deltagerne etter oppstart i LAR, men forskerne fant ikke samme reduksjon for annen rusmiddelbruk.

– Men vi fant en sammenheng mellom alder ved rusdebut og rusmiddelbruk mens man er i LAR. Det betyr at jo eldre deltagerne var ved rusmiddeldebut, desto lavere var oddsen for rusmiddelbruk i LAR, sier Leirvåg Carlsen.

– Hva kan dette bety i en større sammenheng?

– Kunnskap om variasjon i LAR-pasienters negative livshendelser, både i antall og type, og betydningen av livskvalitet vil være viktig i det fremtidige kliniske arbeidet. Resultatene våre kan gi en økt forståelse av hvilke sosiale faktorer som kan være viktige i LAR-pasienters rehabiliteringsprosess, og betydningen av å ha en helhetlig tilnærming til rusmiddelavhengighet, avslutter hun.

Doktoravhandlingen til Siv-Elin Leirvåg Carlsen heter «Opioid maintenance treatment and social aspects of quality of life for first-time enrolled patients. A quantitative study», og den er tilgjengelig i BORA, det åpne forskningsarkivet ved Universitetet i Bergen.

Siste saker

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Alt vi mistet i 2020

  • Organisasjonspsykologi, Ytringer

Slik forstyrrer anoreksi kroppsbildet

  • Pluss, Ukas forskning

De usynlige faktorene som ulmer på jobben

  • Nye bøker, Organisasjonspsykologi, Pluss

Konflikt mellom skilte foreldre er forbundet med økt risiko for psykiske plager hos barn

  • Nyheter, Pluss

Arrangerer digitale sjakk-kurs for å bekjempe korona-ensomhet – gratis

  • Nyheter

De første tegnene på schizofreni

  • Nyheter, Pluss

Religiøse personer bruker samme strategier som psykologer for å dempe stress

  • Nyheter, Pluss

Besatt av å spise sunt

  • Nyheter, Pluss

Mentalisering: Å se seg selv utenfra, og andre innenfra

  • Pia og psyken, Podkaster

For stolt til å gi seg?

  • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

Hvorfor drømmer vi?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

      De første tegnene på at du er utbrent

        Sinte voksne barn

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Et giftig stikk

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Bitterhet – en kontrafaktisk
                          fortelling om eget liv

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Kan vi forutsi om kjærligheten vil vare?

                          • Månedens klassiker

                          Intelligens er oppskrytt (og misforstått)

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Tid for sakteterapi?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Er keiseren naken eller ikke?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Fører dataspill til mer vold?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Skolen som depresjons­­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Hva skaper seksuell trakassering blant ungdom?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          En tankevekkende studie av kognitiv dissonans

                          • Månedens klassiker

                          Rasisme er ikke en del av vår natur

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Darwinist og feminist? Ja visst!

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Det er ikke tilfeldig hva vi angrer på av sex

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021