• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Psykologi-folk

Hun studerte rehabiliterings­prosessen til mennesker som har utviklet rusavhengighet

Jo høyere livskvalitet man opplever, desto lavere var risikoen for at man bruker illegale opioider mens man deltar i legemiddelassistert rehabilitering. Det er ett av funnene i doktoravhandlingen til Siv-Elin Leirvåg Carlsen.

NY DOKTORGRAD: Siv-Elin Leirvåg Carlsen er forsker ved Haukeland universitets­sjukehus og har tatt doktorgrad om livskvaliteten til mennesker som deltar i legemiddel­assistert rehabilitering (LAR) for rusavhengighet. Foto: Øyvind Ganesh Eknes.

Pål Johan Karlsen

Sist oppdatert: 05.03.21  |  Publisert: 08.01.21

– Rusmiddelavhengighet og rusrelaterte problemer er noe jeg alltid har vært interessert i, sier Siv-Elin Leirvåg Carlsen (født 1975 i Haugesund) til Psykologisk.no.

Hun er utdannet sosiolog og jobber til daglig som forsker ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

– I min hovedfagsoppgave i sosiologi undersøkte jeg konsekvenser av et metadonprosjekt for sosial identitet og nettverk, og jeg har også jobbet med rusforebygging. I 2011 startet jeg i Avdeling for rusmedisin, der jeg har vært involvert i ulike forskningsprosjekt.

Avhengighet av heroin forstås i dag som en kronisk sykdom der legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en av behandlingstilnærmingene.

Formålet med LAR er å bidra til at personer med opioidavhengighet får økt livskvalitet og bistand til å endre livssituasjonen sin ved å optimalisere deres mestrings- og funksjonsnivå.

I 2018 var det på landsbasis 7762 personer i legemiddelassistert rehabilitering i Norge. De siste årene har Leirvåg Carlsen forsket på hvilke sosiale forhold som har betydning for livskvaliteten til denne pasientgruppen.

Avdekket flere risikofaktorer

15. juni 2020 forsvarte hun doktoravhandlingen sin ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen.

– Jeg var interessert i pasienter som starter i LAR for første gang og hvilken «bagasje» de tar med seg inn i behandlingen. Jeg ville undersøke betydningen av bakgrunnen deres og sosiale faktorer for livskvaliteten etter oppstart i LAR.

Gjennom strukturerte intervjuer hver tredje måned i løpet av de 12 første månedene besvarte deltagerne spørsmål om blant annet: sosial bakgrunn, sosiodemografi og evt. endringer i denne, rusmiddelbruk, behandlingserfaringer, tilfredshet med livet generelt, og tilfredshet med spesifikke domener som fritid, økonomi, venner, helse, med mer.

– Hva fant dere ut?

– Ikke uventet fant vi at det er en stor variasjon blant LAR-pasienter. Jo flere risikofaktorer deltagerne hadde hatt rundt seg i barne- og ungdomsår, desto større risiko for tidlig opioiddebut, sier hun, og tilføyer:

– Vi fant at det var en signifikant sammenheng mellom alder ved opioiddebut (22–23 år i snitt) og type og antall negative livshendelser/traumer. Det å ha vært under barnevernet, ha familiemedlemmer som har vært/er i fengsel, og å falt ut av skolen var spesielt forbundet med alder ved opioiddebut.

Fant også flere beskyttelsesfaktorer

Når det gjaldt livskvalitet, fant Leirvåg Carlsen og kollegene hennes ut at den generelle livskvaliteten øker i løpet av det første året i LAR. Spesielt gjaldt det for tilfredshet med den økonomiske situasjonen.

Det var også en sammenheng mellom livskvalitet totalt sett, og tilfredshet med fritid, bosituasjon og økonomi.

Og ikke minst: Jo høyere livskvalitet man opplevde, desto lavere var risikoen for at man bruker illegale opioider mens man er pasient i LAR.

Det var også en signifikant reduksjon i opioidbruk hos deltagerne etter oppstart i LAR, men forskerne fant ikke samme reduksjon for annen rusmiddelbruk.

– Men vi fant en sammenheng mellom alder ved rusdebut og rusmiddelbruk mens man er i LAR. Det betyr at jo eldre deltagerne var ved rusmiddeldebut, desto lavere var oddsen for rusmiddelbruk i LAR, sier Leirvåg Carlsen.

– Hva kan dette bety i en større sammenheng?

– Kunnskap om variasjon i LAR-pasienters negative livshendelser, både i antall og type, og betydningen av livskvalitet vil være viktig i det fremtidige kliniske arbeidet. Resultatene våre kan gi en økt forståelse av hvilke sosiale faktorer som kan være viktige i LAR-pasienters rehabiliteringsprosess, og betydningen av å ha en helhetlig tilnærming til rusmiddelavhengighet, avslutter hun.

Doktoravhandlingen til Siv-Elin Leirvåg Carlsen heter «Opioid maintenance treatment and social aspects of quality of life for first-time enrolled patients. A quantitative study», og den er tilgjengelig i BORA, det åpne forskningsarkivet ved Universitetet i Bergen.

Redaksjonen anbefaler

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025