• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Lukk

Utforsk foreldrestilen din med en enkel test i Psykologisk.no

Er du en autoritativ, ettergivende, autoritær eller forsømmende forelder? Forskere har nylig utviklet en uformell test for å måle nettopp dette. Sjekk ut testen her.

FIRE FORELDRESTILER: De fire foreldrestilene har blitt plassert på to dimensjoner, som hver har fått navn etter ytterpunktene vi kan ha i tilnærmingen vår som foreldre: kaos–kontroll og varme–kulde. Foto: Emma Bauso, Pexels.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 04.10.20  |  Publisert: 04.10.20

På 1960-tallet identifiserte den kjente utviklingspsykologen Diana Baumrind (1927–2018) tre foreldrestiler, som siden har hatt stor innflytelse på familie,- utviklings- og tilknytningspsykologien.

Baumrinds foreldrestiler var autoritær, altså streng og kontrollerende overfor barnet, og samtidig lite lydhør; ettergivende, altså veldig lydhør og imøtekommende overfor barnet, og samtidig lite streng; og autoritativ, som regnes som en blanding av de to foregående – både streng og kontrollerende, og imøtekommende og lydhør.

Siden har forskere identifisert en fjerde foreldrestil – forsømmende, som kan sees som det motsatte av autoritativ, nemlig lite streng, og samtidig lite imøtekommende.

De fire stilene har også blitt beskrevet langsmed to dimensjoner, med navn etter ytterpunktene: varme–kulde og kaos–kontroll.

Og nylig har Glenn Geher og kolleger ved State University of New York (SUNY) ved New Paltz utviklet en ny test for å måle hvilken stil forskjellige foreldre lander på.

Skår deg selv ved å fordele poeng

Den nye testen er kalt Parental Analytical Styles Scale (PASS), og bruker såkalt budsjettfordeling (budget-allocation method) for å måle styrken på hver enkelt foreldrestil.

I praksis betyr dette at når man tar testen, får man hundre poeng per spørsmål. Hvert spørsmål består av et scenario, hvor man så fordeler poengene utover de fire svaralternativer.

De svaralternativene man kjenner seg mest igjen i, gir man flest poeng, mens de man kjenner lite igjen i, gir man få eller ingen poeng.

Det vesentlig er at summen du fordeler utover de fire alternativene, alltid skal være hundre.

For å ta testen trenger du noe å skrive på.

– Istedenfor at man svarer at man er så enig eller uenig med et svaralternativ som man vil, må man med denne metoden tenke kritisk over hvor mange poeng man kan budsjettere til hvert alternativ, forklarer psykologiprofessor og hjernen bak den nye testen, Glenn Geher, i Psychology Today.

Om du ønsker en lettere versjon av testen, kan du behandle den som en flervalgsoppgave, hvor du velger deg ut det alternativet som ligner mest på din egen forelderstil under hvert enkelt scenario.

Du skal besvare ti spørsmål

Selve testen består av følgende ti scenarioer (NB: Dette er en uformell, norsk oversettelse, basert på den opprinnelige, engelskspråklige testen):

  1. Barnet ditt har lyst på en is, samtidig som du som er forelder, er forsinket til et ærend. Hva gjør du?
    1. Jeg sier nei, og at vi må skyndte oss til bilen.
    2. Jeg sier: «Ikke snakk om. Nå blir vi enda mer forsinket til det andre vi skal rekke.»
    3. Jeg klarer ikke å nekte barnet mitt en is.
    4. Jeg har sannsynligvis ikke lagt merke til at barnet har lyst på is.
  2.  

  3. Barnet ditt har lyst til å være våken en time til, selv om det leggetid og skole dagen etter. Hva gjør du?
    1. Jeg forklarer at søvn er viktig for å føle seg bra dagen etterpå, så da blir det leggetid nå.
    2. Jeg sier nei, og dét er dét.
    3. En time til spiller vel ikke så stor rolle?
    4. Jeg er sannsynligvis sliten selv, så vil helst ikke forholde meg til det.
  4.  

  5. Barnet ditt har lyst til å spille spill på PC-en, men de har fremdeles ikke ryddet opp lekene på rommet sitt. Hva gjør du?
    1. Jeg forklarer at etter at de har ryddet opp på rommet, kan de få spille på PC-en.
    2. Jeg sier at de ikke får lov å spille mer i dag, fordi de fortsatt ikke har ryddet opp på rommet sitt.
    3. Jeg skrur på spillet på PC-en samtidig som jeg plukker opp lekene.
    4. Lekene har ligget strødd rundt her i ukesvis, det spiller ingen rolle.
  6.  

  7. Barnet ditt har ikke spist noe middag ennå, men spør allikevel om å få spise kjeks. Hva gjør du?
    1. Jeg forklarer at det er viktig å spise sunt, og sier at de ikke kan spise kjeks nå.
    2. Jeg sier at det er helt uaktuelt å spise kjeks nå.
    3. En liten kjeks kan vel ikke skade?
    4. Jeg bryr meg ikke så mye om hva barna mine spiser.
  8.  

  9. Barnet ditt har lyst til å ha en venn på overnatting, men hele familien skal opp kl. 06.00 dagen etter fordi dere skal ut og reise. Hva gjør du?
    1. Jeg forklarer at vi må stå opp tidlig dagen etter, men kanskje de kan sove over en annen gang.
    2. Jeg spør hvorfor barnet spør om å ha overnattingsbesøk når de vet at svaret er nei.
    3. Jeg lar barna få kose seg med overnattingsbesøket – vi får bare stå opp ekstra tidlig dagen etterpå.
    4. Så lenge jeg ikke trenger å passe på, kan barnet ha overnattingsbesøk av hvem de vil.
  10.  

  11. Barnet ditt har funnet en leke i dagligvarehandelen som de har veldig lyst på. Hva gjør du?
    1. Jeg forklarer at vi er i butikken for å handle andre ting, og at vi kan se på leker senere.
    2. Jeg sier at «det er ikke snakk om, penger vokser ikke på trær».
    3. Det er greit for meg, så lenge leken gjør barnet fornøyd.
    4. Barnet kan få leken hvis det betyr at jeg får være i fred.
  12.  

  13. Barnet ditt nekter å ha på seg vinterjakke, selv om det er minusgrader ute. Hva gjør du?
    1. Jeg forklarer at de må ha på seg jakke for å holde seg varm, ellers vil de fryse ute.
    2. Jeg sier at vi drar ikke hjemmefra før de har tatt på seg jakken.
    3. Det er opp til barnet hva de vil ha på seg, jeg kan bare ta med jakken uansett, bare i tilfelle.
    4. Hvis de fryser, fryser de.
  14.  

  15. Barnet ditt har lyst på 50 kroner til å spille et spill i en fornøyelsespark. Dere har allerede brukt over 1000 kroner på fornøyelsesparken den dagen. Hva gjør du?
    1. Jeg sier at vi allerede har brukt masse penger i dag, men at vi kan spille spill når vi kommer hjem i stedet.
    2. Jeg spør om barnet har peiling på hvor mye penger vi har brukt i dag, og sier at det kommer ikke på tale.
    3. Det går greit, det er jo bare 50 kroner.
    4. Jeg ville unngått å dra til fornøyelsesparken med barn til å begynne med.
  16.  

  17. Barnet ditt har lyst til å leke med deg samtidig som du ser på favorittprogrammet ditt på TV-en. Hva gjør du?
    1. Jeg forklarer at jeg skal se ferdig programmet først, men at vi kan leke etterpå.
    2. Jeg sier at de burde vite bedre enn å forstyrre meg når jeg ser på TV.
    3. Jeg sier at det er greit, og skrur av TV-en.
    4. Jeg ignorerer barnet lenge nok til at de har hintet.
  18.  

  19. Barnet ditt har lyst til å male i stua, selv om det er flere dyre møbler der. Hva gjør du?
    1. Jeg forklarer at maling er grisete, og sier at de får lov å male ute i stedet.
    2. Jeg sier at det er uaktuelt at de får male blant de dyre møblene.
    3. Det går fint, jeg kan bare legge ut litt avispapir, så går det greit.
    4. De kan få male hvor de vil, så lenge det ikke påvirker meg.
  20.  

Slik tolker du resultatet

Nå har du vært gjennom de ti scenarioene, og du kan regne poeng.

Hver bokstav i denne testen representerer én spesifikk forelderstil: A er autoritativ, B er autoritær, C er ettergivende, og D er forsømmende.

Om du har brukt budsjettfordeling for å skåre deg selv, kan du summere sammen poengene på hver av de fire kategoriene, for å finne ut hvilken forelderstil du lener deg mot.

Hvis du for eksempel har flest poeng på A når du summerer sammen alle de ti A-alternativene, er du i størst grad en autoritativ forelder.

Dersom du behandlet testen som en flervalgsoppgave, blir forelderstilen din indikert av den bokstaven du oftest kjente deg igjen i.

Den nye forelderstiltesten er publisert i The Journal of the Evolutionary Studies Consortium.

Siste saker

Kampanje om psykisk vold: – Vi må være på de kanalene ungdom bruker

  • Nyheter, Pluss

Hva er det med musikk som berører?

  • Ytringer

Forskere har for første gang kartlagt en fullstendig hjerne – til en flue

  • Nyheter, Pluss

Blir du overdrevent irritert av smattelyder? Da kan du lide av misofoni

  • Nyheter, Pluss

Melatonin kan minske risikoen for selvskading hos unge

  • Nyheter, Pluss

Søstrene går til kamp mot endometriose: Skal streame i 24 timer

  • Nyheter, Pluss

Tre strategier for å takle meningsløsheten

  • Ytringer

Søtsaker endrer hjernen vår

  • Nyheter, Pluss

Mennesker er mindre tilfredse med ekteskapet hvis partneren har sosial anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Jenter og gutters hjerne utvikles ulikt

  • Nyheter, Pluss

Åpent kontorlandskap forbundet med høyere sykefravær

  • Arbeidsliv, Nyheter

Uønskede hendelser i helsevesenet blir ikke alltid meldt inn eller varslet

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Sinte voksne barn

            – Psykisk vold dreper kjærlighet

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        De tre søylene for god psykisk helse

                          Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                    Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Psykisk sykdom øker risiko for uhåndterlig gjeld, som igjen hindrer tilfriskning fra sykdommen – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Kognitiv dissonans: Hva gjør du når holdningene og handlingene dine kolliderer med hverandre?

                                      • Pluss, Ukas klassiker

                                      Pillepanikk og tallforståelse

                                      • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                                      Angsten er en djevelsnare!

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Hjelp! Jeg har skrivesperre

                                      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                                      Darwinist og feminist? Ja visst!

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Hvorfor har kvinner sex utenfor eggløsning?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Hva er menneskets natur?

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Fire perspektiver som kan lindre dødsangst

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Sisyfos og meningen med livet

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Dette samboerskapet slipper du ikke unna

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Jonas Sundquist

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        C. J. Hambros plass 5
                                        0164 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Kundeservice
                                      • Skriv innlegg
                                      • Bli annonsør
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Administrasjons­sjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2023