Utforsk foreldrestilen din med en enkel test i Psykologisk.no

På 1960-tallet identifiserte den kjente utviklingspsykologen Diana Baumrind (1927–2018) tre foreldrestiler, som siden har hatt stor innflytelse på familie,- utviklings- og tilknytningspsykologien.

Baumrinds foreldrestiler var autoritær, altså streng og kontrollerende overfor barnet, og samtidig lite lydhør; ettergivende, altså veldig lydhør og imøtekommende overfor barnet, og samtidig lite streng; og autoritativ, som regnes som en blanding av de to foregående – både streng og kontrollerende, og imøtekommende og lydhør.

Siden har forskere identifisert en fjerde foreldrestil – forsømmende, som kan sees som det motsatte av autoritativ, nemlig lite streng, og samtidig lite imøtekommende.

De fire stilene har også blitt beskrevet langsmed to dimensjoner, med navn etter ytterpunktene: varme–kulde og kaos–kontroll.

Og nylig har Glenn Geher og kolleger ved State University of New York (SUNY) ved New Paltz utviklet en ny test for å måle hvilken stil forskjellige foreldre lander på.

Skår deg selv ved å fordele poeng

Den nye testen er kalt Parental Analytical Styles Scale (PASS), og bruker såkalt budsjettfordeling (budget-allocation method) for å måle styrken på hver enkelt foreldrestil.

I praksis betyr dette at når man tar testen, får man hundre poeng per spørsmål. Hvert spørsmål består av et scenario, hvor man så fordeler poengene utover de fire svaralternativer.

De svaralternativene man kjenner seg mest igjen i, gir man flest poeng, mens de man kjenner lite igjen i, gir man få eller ingen poeng.

Det vesentlig er at summen du fordeler utover de fire alternativene, alltid skal være hundre.

For å ta testen trenger du noe å skrive på.

– Istedenfor at man svarer at man er så enig eller uenig med et svaralternativ som man vil, må man med denne metoden tenke kritisk over hvor mange poeng man kan budsjettere til hvert alternativ, forklarer psykologiprofessor og hjernen bak den nye testen, Glenn Geher, i Psychology Today.

Om du ønsker en lettere versjon av testen, kan du behandle den som en flervalgsoppgave, hvor du velger deg ut det alternativet som ligner mest på din egen forelderstil under hvert enkelt scenario.

Du skal besvare ti spørsmål

Selve testen består av følgende ti scenarioer (NB: Dette er en uformell, norsk oversettelse, basert på den opprinnelige, engelskspråklige testen):

1. Barnet ditt har lyst på en is, samtidig som du som er forelder, er forsinket til et ærend. Hva gjør du?
   1. Jeg sier nei, og at vi må skyndte oss til bilen.
   2. Jeg sier: «Ikke snakk om. Nå blir vi enda mer forsinket til det andre vi skal rekke.»
   3. Jeg klarer ikke å nekte barnet mitt en is.
   4. Jeg har sannsynligvis ikke lagt merke til at barnet har lyst på is.

 

2. Barnet ditt har lyst til å være våken en time til, selv om det leggetid og skole dagen etter. Hva gjør du?
   1. Jeg forklarer at søvn er viktig for å føle seg bra dagen etterpå, så da blir det leggetid nå.
   2. Jeg sier nei, og dét er dét.
   3. En time til spiller vel ikke så stor rolle?
   4. Jeg er sannsynligvis sliten selv, så vil helst ikke forholde meg til det.

 

3. Barnet ditt har lyst til å spille spill på PC-en, men de har fremdeles ikke ryddet opp lekene på rommet sitt. Hva gjør du?
   1. Jeg forklarer at etter at de har ryddet opp på rommet, kan de få spille på PC-en.
   2. Jeg sier at de ikke får lov å spille mer i dag, fordi de fortsatt ikke har ryddet opp på rommet sitt.
   3. Jeg skrur på spillet på PC-en samtidig som jeg plukker opp lekene.
   4. Lekene har ligget strødd rundt her i ukesvis, det spiller ingen rolle.

 

4. Barnet ditt har ikke spist noe middag ennå, men spør allikevel om å få spise kjeks. Hva gjør du?
   1. Jeg forklarer at det er viktig å spise sunt, og sier at de ikke kan spise kjeks nå.
   2. Jeg sier at det er helt uaktuelt å spise kjeks nå.
   3. En liten kjeks kan vel ikke skade?
   4. Jeg bryr meg ikke så mye om hva barna mine spiser.

 

5. Barnet ditt har lyst til å ha en venn på overnatting, men hele familien skal opp kl. 06.00 dagen etter fordi dere skal ut og reise. Hva gjør du?
   1. Jeg forklarer at vi må stå opp tidlig dagen etter, men kanskje de kan sove over en annen gang.
   2. Jeg spør hvorfor barnet spør om å ha overnattingsbesøk når de vet at svaret er nei.
   3. Jeg lar barna få kose seg med overnattingsbesøket – vi får bare stå opp ekstra tidlig dagen etterpå.
   4. Så lenge jeg ikke trenger å passe på, kan barnet ha overnattingsbesøk av hvem de vil.

 

6. Barnet ditt har funnet en leke i dagligvarehandelen som de har veldig lyst på. Hva gjør du?
   1. Jeg forklarer at vi er i butikken for å handle andre ting, og at vi kan se på leker senere.
   2. Jeg sier at «det er ikke snakk om, penger vokser ikke på trær».
   3. Det er greit for meg, så lenge leken gjør barnet fornøyd.
   4. Barnet kan få leken hvis det betyr at jeg får være i fred.

 

7. Barnet ditt nekter å ha på seg vinterjakke, selv om det er minusgrader ute. Hva gjør du?
   1. Jeg forklarer at de må ha på seg jakke for å holde seg varm, ellers vil de fryse ute.
   2. Jeg sier at vi drar ikke hjemmefra før de har tatt på seg jakken.
   3. Det er opp til barnet hva de vil ha på seg, jeg kan bare ta med jakken uansett, bare i tilfelle.
   4. Hvis de fryser, fryser de.

 

8. Barnet ditt har lyst på 50 kroner til å spille et spill i en fornøyelsespark. Dere har allerede brukt over 1000 kroner på fornøyelsesparken den dagen. Hva gjør du?
   1. Jeg sier at vi allerede har brukt masse penger i dag, men at vi kan spille spill når vi kommer hjem i stedet.
   2. Jeg spør om barnet har peiling på hvor mye penger vi har brukt i dag, og sier at det kommer ikke på tale.
   3. Det går greit, det er jo bare 50 kroner.
   4. Jeg ville unngått å dra til fornøyelsesparken med barn til å begynne med.

 

9. Barnet ditt har lyst til å leke med deg samtidig som du ser på favorittprogrammet ditt på TV-en. Hva gjør du?
   1. Jeg forklarer at jeg skal se ferdig programmet først, men at vi kan leke etterpå.
   2. Jeg sier at de burde vite bedre enn å forstyrre meg når jeg ser på TV.
   3. Jeg sier at det er greit, og skrur av TV-en.
   4. Jeg ignorerer barnet lenge nok til at de har hintet.

 

10. Barnet ditt har lyst til å male i stua, selv om det er flere dyre møbler der. Hva gjør du?
    1. Jeg forklarer at maling er grisete, og sier at de får lov å male ute i stedet.
    2. Jeg sier at det er uaktuelt at de får male blant de dyre møblene.
    3. Det går fint, jeg kan bare legge ut litt avispapir, så går det greit.
    4. De kan få male hvor de vil, så lenge det ikke påvirker meg.

 

Slik tolker du resultatet

Nå har du vært gjennom de ti scenarioene, og du kan regne poeng.

Hver bokstav i denne testen representerer én spesifikk forelderstil: A er autoritativ, B er autoritær, C er ettergivende, og D er forsømmende.

Om du har brukt budsjettfordeling for å skåre deg selv, kan du summere sammen poengene på hver av de fire kategoriene, for å finne ut hvilken forelderstil du lener deg mot.

Hvis du for eksempel har flest poeng på A når du summerer sammen alle de ti A-alternativene, er du i størst grad en autoritativ forelder.

Dersom du behandlet testen som en flervalgsoppgave, blir forelderstilen din indikert av den bokstaven du oftest kjente deg igjen i.

Den nye forelderstiltesten er publisert i The Journal of the Evolutionary Studies Consortium.