«Norge argumenterer for at yrket psykolog i Norge er mer omfattende enn i Ungarn. (…) Etter grundig undersøkelse konkluderte ESA i dag med at forskjellene mellom de to kvalifikasjonene ikke er vesentlige nok til at Norge kan nekte anerkjennelse», skrev ESA i en pressemelding i april i år.
De ga norske myndigheter en frist på fire måneder til å rette opp i godkjenningspraksisen, og dermed gi de norske kandidatene fra det ungarske Eötvös Loránd University (ELTE) autorisasjonsrett i Norge.
Nå svarer Helse- og omsorgsdepartementet på ESAs uttalelser.
«Departementet vurderer at ESA i denne saken har basert sine konklusjoner på et feilaktig grunnlag. Dette gjelder flere områder, men særlig vurderer departementet at ESA har en uriktig forståelse av hvordan psykologyrket er regulert og blir utøvd i henholdsvis Norge og Ungarn,» skriver de i en pressemelding torsdag.
Om ESA er uenig i departementets konklusjon, kan EFTA-domstolen være neste steg i saken.
«Verken forstått betydningen eller omfanget»
I et 25 sider langt svarbrev skriver Helse- og omsorgsdepartementet blant annet at ESA feilaktig antar at en norsk psykolog i stor grad trenger assistanse fra en psykologspesialist for å gjennomføre arbeidsoppgaver.
Videre understreker de at psykologer i Norge har et direkte ansvar for pasienter, uten at dette krever at spesialister må involveres.
Departementet skriver også at ESA har misforstått retningslinjene for psykologers uavhengighet, slik Norsk psykologforening fremlegger det.
Departementet opplyser videre at de har kontaktet Norsk psykologforening, som uttaler at ESA «ikke har en riktig forståelse av verken betydningen eller omfanget av de faglige prinsippene som gjelder for norske psykologer».
Ingenting nytt, hevder advokat
Tidligere har kandidater fra master i klinisk helsepsykologi ved ELTE-universitetet fått autorisasjon som psykologer, etter ett til to år med veiledet yrkespraksis.
Men i 2016 kunngjorde altså Helsedirektoratet at studenter fra det ungarske universitetet ikke lenger hadde autorisasjonsrett i Norge.
Dette førte i fjor høst til en rettsak mellom Staten og de norske ELTE-kandidatene. ELTE-kandidatene tapte saken, og uttalte i vinter at de vil anke.
– Prosessen har ikke bidratt til omdømmet vårt på noen positiv måte. Vi vil nok være kjent som ELTE-kandidatene i lang tid framover. Vi har fått et slags B-stempel. Men jeg tror at gjennom den praksisen vi har hatt, har vi klart å vise foretakene at vi har mye kunnskap og masse verdifull kompetanse, sa Inger-Lise Bråthen, nestleder i Psykologiforbundet og en av ELTE-kandidatene, til Psykologisk.no i forkant av rettsaken.
ELTE-kandidatenes advokat, Per Andreas Bjørgan, sier til Khrono at de ikke er overrasket over innholdet i svarbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet til ESA.
— Det er ingenting nytt i svaret. Vi kan derfor ikke forstå hvorfor Staten måtte ha så lang utsettelse for å svare, skriver han i en kommentar til Khrono torsdag formiddag.