Organisasjonspsykolog Ane Ugland Albæk er til daglig førsteamanuensis ved Institutt for psykososial helse, Universitet i Agder.
Hun har lang erfaring med kvalifisering av fagpersoner og kompetanseheving i hjelpeyrker. Nå har hun også fullført doktorgraden i psykologi ved Universitetet i Bergen.
Hvordan oppleves for det for fagfolk å skulle utforske vold og overgrep i samtaler med barn? I arbeidet med avhandlingen intervjuet hun sosialarbeidere i barnevernet og psykologspesialister i psykisk helsevern for barn og unge. I tillegg gikk hun systematisk gjennom internasjonal forskning.
Anne Marita Milde, forsker ved forskningsinstituttet NORCE i Bergen, og Per-Einar Binder, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, veiledet henne.
Systemet vektla registreringer
– Det som gjorde meg mest nysgjerrig, var at barns krenkelser så ofte ikke ble oppdaget, til tross for at mange av barna snakket med fagpersoner i ulike tjenester, sier Albæk til Psykologisk.no.
– Det er selvsagt mange årsaker til at barn ikke forteller, men jeg begynte å lure på om det også kan handle om oss, altså vi som hjelpere. Gjør vi ikke det barn trenger for å kunne fortelle? Eller har vi et system som hindrer avdekking?
Et av de sentrale funnene i doktoravhandlingen til Ane Ugland Albæk er at fagfolk ofte føler seg motarbeidet av systemet de jobber innenfor.
Manglende kontroll og påvirkningskraft i oppfølgingen av barna gjorde fagfolkene bekymret for om barnet i det hele tatt ville få beskyttelse og hjelp dersom han eller hun fortalte noe.
Samtidig opplevde de et massivt press om å gjennomføre registreringer og prosedyrer som ikke fremsto som viktige for å hjelpe barnet.
Frykt for å bli stående alene med ansvaret i en krise gjorde at de likevel fulgte opp det de ble målt på, men de savnet å bli vist tillit til at de selv kunne vurdere hva de burde prioritere.
Påkjenningene skaper enorm tvil
– Felles for mange av utfordringene fagfolkene beskrev, var tvil. Tvil i egne faglige vurderinger, tvil i handlingsvalg, tvil om hva som ville være til barnets beste og tvil om egen kompetanse, sier Albæk.
Samtidig var fagfolk redde for å svikte barna og for å gjøre det verre for barna. Ansvaret de følte for å ivareta barna, ble belastende når de opplevde tvil og manglende kontroll.
– Å ta inn over seg at barnemishandling skjer, og å forholde seg til det daglig, var emosjonelt belastende for mange fagfolk. For å hjelpe barna måtte de vise empati og innlevelse, samtidig som de var avhengige av å beskytte seg selv gjennom å skape avstand til barnas fortellinger. Det verste for dem var likevel usikkerheten på om barnet ble utsatt for overgrep og avmakten de de følte når de ikke klarte å hjelpe, sier Albæk.
Hun påpeker samtidig at det ikke finnes enkle løsninger på problemet.
– Både den internasjonale forskningen vi har analysert og våre funn fra Norge viser at det fagfolk etterspør og det de får tilbud om, er standardiserte løsninger som veiledere, kartleggingsverktøy, retningslinjer for praksis og kompetanseheving i form av teoretiske kurs.
– Men de uttrykker også selv at det å avdekke barns krenkelser og hjelpe barn ikke kan løses med fasitsvar. I stedet må vi hjelpe fagfolk med å håndtere tvil og dilemmaer gjennom åpenhet og støtte i organisasjonskulturen. Og vi må gi dem tillit til å utøve faglig skjønn i jobben sin, slik at de får lov til å utarbeide fleksible og unike løsninger tilpasset hvert enkelt barn.
Må måle det som er viktig
– Systemet må måle det som er viktig, konkluderer Ane Ugland Albæk.
– Dagens kvalitetsmålinger basert på å overholde frister og retningslinjer må erstattes av målinger av det som virkelig betyr noe: nemlig om barna faktisk får det bedre.
– For barna er det viktigste at de blir møtt av stabile og trygge fagpersoner som kan være sammen med dem over tid. Og for fagpersonene er det nødvendig at de kan love barn at de skal være der for dem gjennom vanskelighetene.
Doktoravhandlingen til Ane Ugland Albæk er tilgjengelig i BORA, det åpne forskningsarkivet ved Universitetet i Bergen.
Hun har også skrevet artikler i Psykologisk.no om utfordringene med å avdekke overgrep mot barn.