• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Forebygg depresjon med Arne Holte

Kan vi forebygge depresjon?

Siste år opplevde anslagsvis hver fjortende nordmann over 18 år minst én episode med depresjon. Depresjon handler dypest sett om tap av mening, skriver Arne Holte.

FOREBYGGING: Forebygging av depresjon er initiativ vi setter inn før folk blir syke eller det oppstår alvorlige psykiske helseproblemer, og som reduserer antall nye tilfeller av sykdom eller alvorlige helseproblemer, skriver Arne Holte. Foto: Aurora Nordnes.

Arne Holte

Sist oppdatert: 31.08.19  |  Publisert: 02.04.19

Forfatterinfo

Arne Holte

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

ARTIKKEL 1: Dette er første artikkel i en serie om hvordan vi kan forebygge depresjon. Målgruppen for artikkelserien er psykologer, psykologimastere, folkehelsemastere, folkehelsekoordinatorer, rådmenn, lokalpolitikere, medarbeidere i kommuner, direktorater og departementer og andre som arbeider eller har ansvar for å styrke befolkningens psykiske helse og forebygge psykiske plager og lidelser. Serien egner seg også for studenter som ønsker en rask innføring i forebygging av depresjon.

Formålet er altså å gi en innføring i kunnskapsstatus innenfor forebygging av depresjon. Serien gir en kunnskapsbakgrunn for kommunenes realising av Folkehelseloven og for regjeringens arbeid med ny folkehelsemelding og ny opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Alle tre satsninger forutsetter kunnskap om hvordan vi styrker psykisk helse og forebygger psykisk uhelse på folkehelsenivå.

Serien består av en rekke kortartikler som oppsummerer evidens fra ulike arenaer. For å øke lesbarheten for alle i målgruppen, har vi utelatt mye statistisk informasjon og teknisk drøftelse av metoder. I stedet er hver artikkel utstyrt med en solid referanseliste for dem som ønsker mer nyansering og fordyping.

En kostbar sykdom

Depresjon handler dypest sett om tap av mening. Depresjon er en vedvarende, og/eller tilbakevendende, mental tilstand preget av negative tanker, lav selvfølelse, følelse av tomhet, lavt stemningsleie og tap av interesse. Ofte ledsages tilstanden av irritabilitet, diffuse kroppslige plager, søvnproblemer og appetittmangel.

Depresjon er Norges dyreste sykdom målt i samlede sykdomskostnader. Ingen enkeltsykdom koster samfunnet mer (Helsedirektoratet, 2015). Ingen enkeltsykdom gir oss større tap av helse. Ingen enkeltsykdom representerer flere tapte friske leveår blant dem i yrkesaktiv alder (Knudsen mfl., 2017). Depresjon er alene den største ikke-dødelige bidragsyteren til tapet av helse i verden målt i antall leveår med redusert helse (Years lived with disability (YLD) (Andrade mfl., 2003; WHO, 2017).

Siste år opplevde anslagsvis hver fjortende voksen over 18 år minst én episode med depresjon (markant depresjon/major depression (MDD) + dystymi) (Reneflot mfl., 2018). Den første perioden inntrer gjerne i tidlig voksen alder (Kessler mfl., 2005). Symptomene har da som oftest vært i utvikling en stund. Har man først hatt én periode med depresjon, er risikoen høy for at flere vil følge (Judd mfl. 1998). Depresjon kan følge et progressivt forløp med tilbakefall som så følges av et forverret forløp, og tidlig debut er forbundet med langvarige førsteepisoder og høye tilbakefallsrater. Jo tidligere debut, desto dårlige forløp (Fergusson, Boden & Horwood, 2007). Ikke sjelden opptrer depresjon også sammen med angstlidelser (Kessler mfl., 2005).

Har man først utviklet en depresjon, er den ofte komplisert å behandle (deRubeis mfl., 1999). Effekten av behandling er begrenset, særlig når vi ser behandlingen i et langtidsperspektiv (Cuijpers mfl., 2014). En stor andel pasienter responderer ikke på behandling (Mrazek mfl., 2014), og mange opplever altså et langvarig sykdomsforløp med gjentatte tilbakefall (Judd mfl., 1998).

Den samfunnsmessige sykdomsbyrden fra depresjon har ikke blitt vesentlig redusert, til tross for relativt lett tilgang på antidepressiver, ulike psykososiale behandlingsformer og en eksplosiv økning i antall psykologer og annet psykisk helsepersonell i den rike del av verden (Jorm mfl., 2017). Hadde vi evnet å tilby alle psykisk syke evidensbasert behandling, noe som er helt urealistisk, ville vi bare kunnet redusere sykdomsbyrden fra psykiske lidelser med en tredel (Andrews mfl., 2004). Interessen for å forebygge depresjon har derfor vært kraftig økende de siste to tiårene. Den internasjonale sammenslutningen Global Consortium for Prevention of Depression Prevention (https://gcdp2018.uib.eu/) er en pådriver for å finne frem til og dokumentere evidensbaserte metoder for å forebygge depresjon. Forumet, som møtes annethvert år, er et uformelt nettverk av noen av Europas og Amerikas ledende forskere på forebygging av depresjon.

Hva mener vi så med «forebygging»? Forebygging er initiativ vi setter inn før folk blir syke eller det oppstår alvorlige psykiske helseproblemer, og som reduserer antall nye tilfeller av sykdom (insidens) eller alvorlige helseproblemer. Tiltak vi setter inn etter at sykdom eller alvorlige problemer har oppstått, kaller vi behandling og rehabilitering (Cuijpers mfl., 2008; Mrazek & Haggerty, 1994).

Tre tilnærminger for forebygging

Forebyggende initiativ kan deles inn i (1) universelle, (2) selektive og (3) – på norsk – indiserte (ikke «indikerte») tilnærminger. Universelle initiativ er slike som er rettet mot hele befolkninger eller deler av dem uavhengig av risiko for å få sykdommen, f.eks. alle skolebarn. Selektive initiativ er slike som er rettet mot grupper med forhøyet risiko for å få sykdommen, f.eks. enslige mindreårige asylsøkere. Indiserte tiltak er slike som er rettet mot enkeltindivider som er i ferd med å utvikle en sykdom, men som enda ikke tilfredsstiller kriteriene for at sykdom foreligger. Samlet omtaler vi gjerne de to siste gruppene som målgrupperettede («targeted») eller høyrisikogrupperettede tiltak (Mrazek & Haggerty, 1994).

De fleste randomiserte kontrollerte forsøk på å forebygge depresjon er utført blant barn og unge. Dette er viktig fordi helseøkonomiske beregninger viser at initiativ som settes inn tidlig i livet, gir langt mer psykisk helse for pengene enn tiltak som settes i verk senere (Heckman, 2006). En annen faktor kan være at målgruppen er lett tilgjengelig via skolen.

Det er alminnelig antatt at den mest effektive måten å redusere antall tilfeller av en sykdom på (kategorisk) er å redusere belastningsnivået (dimensjonalt). F.eks. er den mest effektive måten å redusere alkoholrelaterte dødsfall i en befolkning på, antakelig å redusere nivået av alkoholkonsum i befolkningen. En liten reduksjon i nivået av alkoholkonsum i befolkningen er mer effektivt enn å sette inn tiltak mot den lille gruppen som drikker mest (Nordström & Skog, 2001; Skog 2000). Slik er det fordi at når noe er svært utbredt (som f.eks. depresjon), vil de mange med middels og lav risiko samlet produsere flere tilfeller av sykdom enn det den relativt lille høyrisikogruppen vil gjøre (Mackenbach, 2011; Rose, 1992). I forebyggingsstudier er det derfor interessant å se både på hvor mye vi kan redusere risiko for nye tilfeller av sykdom og på hvor mye vi kan redusere symptomnivået i befolkningen med.

Mål på redusert symptomnivå

Hvor mye vi klarer å redusere symptomnivået med kalles gjerne effektstørrelse (ES). ES uttrykkes ofte i et statistisk mål basert på standardavvik. Cohen (1988) skiller mellom en effektstørrelse som er liten (.2+/-), middels (.5+/-) eller stor (.8+) (Cohen, 1988). Taylor og medarbeidere (2017) peker imidlertid på at en slik inndeling ikke er gyldig for universelle studier av psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak som følges opp over tid. F.eks. finner de at tiltak for å styrke sosial og emosjonell læring (SEL) har en gjennomsnittlig effekt på Cohens d = –.33 på akademiske prestasjoner ved 3 ¾ års oppfølging. Dette, noterer de, er omtrent det samme som man oppnår med direkte pedagogiske intervensjoner, f.eks. støtteundervisining.

Depresjon er Norges dyreste sykdom målt i samlede sykdoms­kostnader.

Her har man altså en empirisk fundert standard å sammenligne med. Nå finnes det ikke en slik empirisk fundert standard for å bedømme styrken over lengre tid av tiltak utviklet for å styrke psykiske helse og forebygge psykiske plager. Den standarden vi gjerne bruker for å tolke effektstørrelse i vanlige kliniske forsøk, kan derfor ikke automatisk overføres til langtidseffekter av psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. Dette må vi ha i mente når vi i denne serien vurderer effektstørrelser.
Kilder

Andrade, L., Caraveo-Anduaga, J. J., Berglund, P., Bijl, R. V., De Graaf, R., Vollebergh, W., … Wittchen, H.-U. (2003). The epidemiology of major depressive episodes: results from the International Consortium of Psychiatric Epidemiology (ICPE) Surveys. International Journal of Methods in Psychiatric Research, 12, 3–21. doi:10.1002/mpr.138

Andrews, G., Issakidis, C., Sanderson, K., Corry, J. & Lapsley, H. (2004). Utilising survey data to inform public policy: Comparison of the cost-effectiveness of treatment of ten mental disorders. British Journal of Psychiatry, 184, 526–533. doi:10.1192/bjp.184.6.526

Cohen J. (1988). Statistical power analysis for the behavioral sciences. New York, NY: Routledge Academic.

Cuijpers, P., van Straten, A., Smit, F., Mihalopoulos, C. & Beekman, A. (2008). Preventing the onset of depressive disorders: A meta-analytic review of psychological interventions. American Journal of Psychiatry, 165, 1272–1280. doi:10.1176/appi.ajp.2008.07091422

Cuijpers, P., Karyotaki, E., Weitz, E., Andersson, G., Hollon, S. D. & vanStraten, A. (2014). The effects of psychotherapies for major depression in adults on remission, recovery and improvement: A meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 159, 118–126. doi:10.1016/j.jad.2014.02.026

DeRubeis, R. J., Gelfand, L. A., Tang, T. Z. & Simons, A. D. (1991). Medications versus cognitive behavior therapy for severely depressed outpatients: mega-analysis of four randomized comparisons. The American Journal of Psychiatry, 156, 1007–1013.

Fergusson, D. M., Boden, J. M. & Horwood, L .J. (2007). Recurrence of major depression in adolescence and early adulthood, and later mental health, educational and economic outcomes. British Journal of Psychiatry, 191, 335–342. doi:10.1192/bjp.bp.107.036079

Heckman, J. J. (2006). Skill formation and the economics of investing in disadvantaged children. Science, 312, 1900–1902. doi:10.1126/science.1128898

Helsedirektoratet (2015). Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013. Oslo: Helsedirektoratet.

Jorm, A. F., Patten, S. B., Brugha, T. S. & Mojtabai, R. (2017). Has increased provision of treatment reduced the prevalence of common mental disorders? Review of the evidence from four countries. World Psychiatry, 16, 90–99. doi:10.1002/wps.20388

Judd, L. L., Akiskal, H. S., Maser, J. D., Zeller, P. J., Endicott, J., Coryell, W. & Rice, J. A. (1998). A prospective 12-year study of subsyndromal and syndromal depressive symptoms in unipolar major depressive disorders. Archives of General Psychiatry, 55, 694–700. doi:10.1001/archpsyc.55.8.694

Kessler, R. C., Berglund, P., Demler, O., Jin, R., Merikangas, K. R. & Walters, E. E. (2005). Lifetime prevalence and age-of-onset distributions of DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication. Archives of General Psychiatry, 62, 593–602. doi:10.1001/archpsyc.62.6.593

Knudsen, A. K., Tollånes, M. C., Haaland, Ø. A., Kinge, J. M., Skirbekk, V. & Vollset, S. E. (2017). Sykdomsbyrde i Norge 2015. Resultater fra Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2015 (GBD 2015). Rapport 2017. Bergen/Oslo: Folkehelseinstituttet.

Mackenbach, J. P., Lingsma, H. F., van Ravesteyn, N. T. & Kamphuis, C. B. M. (2012). The population and high-risk approaches to prevention: quantitative estimates of their contribution to population health in the Netherlands, 1970–2010. The European Journal of Public Health, 23, 909–915. doi:10.1001/archpsyc.62.6.593

Mrazek, D. A., Hornberger, J. C., Altar, C. A. & Degtiar, I. (2014). A review of the clinical, economic, and societal burden of treatment-resistant depression: 1996-2013. Psychiatric Services, 65(8), 977–987. doi:10.1176/appi.ps.201300059

Mrazek, P. J. & Haggerty, R. J. (red.). (1994). Reducing the risks for mental disorders: Frontiers for preventive intervention research. Washington, DC: National Academy Press.

Nordström, T. & Skog, O.-J. (2001). Alcohol and mortality: methodological and analytical issues in aggregate analyses. Addiction, 96, 5–17. doi:10.1046/j.1360-0443.96.1s1.5.x

Reneflot, A., Aarø, L. E., Aase, H., Reichborn-Kjennerud, T., Tambs, K. & Øverland, S. (2018). Psykisk helse i Norge. Rapport 2018. Oslo/Bergen: Folkehelseinstituttet.

Rose, G. (1992). The strategy of preventive medicine (Oxford Medical Publications). Oxford: Oxford University Press.

Skog, O.-J. (2006). Alcohol and the so-called prevention paradox: how does it look today? Addiction, 101, 155–158. doi:10.1111/j.1360-0443.2006.01319.x

World Health Organization (2017). Depression and other common mental disorders: Global health estimates. Geneve: World Health Organization.

Redaksjonen anbefaler

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025