• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Bruker du stemmen riktig?

Hvordan terapeuter bruker stemmen, får følger for terapitimen, mener psykolog Per Johan Isdahl og stemmepedagog Ruth Wilhelmine Meyer. Nå skal de holde kurs i stemmebruk.

STEMMEBRUK: Hvis du kjenner din egen stemme, kjenner du fortere når kroppen sier nei, og du merker uærlighet raskere; både i deg selv og i andre, forteller psykolog Per Johan Isdahl og stemme­pedagog Ruth Wilhelmine Meyer. Foto: Jonas Sundquist.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  Publisert: 22.01.20

Å jobbe innenfor psykologi involverer en hel del snakking. Terapeuter må snakke med pasienten, forskere må snakke med forskningsdeltagere, organisasjonspsykologer må snakke både innad og på vegne av bedriften. Og noen psykologer må til og med snakke seg foran et helt pressekorps.

For de fleste er nok dette først og fremst et spørsmål om hva de bør si som psykolog. Men hvordan du sier det, er like avgjørende. Og om du bruker stemmen feil, får det konsekvenser for det som oppfattes.

– Det vi oppfatter av stemmen, er så nyansert at det er utrolig. Hvis man kjenner sin egen stemme, kjenner man fortere når kroppen sier nei, og man merker uærlighet raskere; både i seg selv og i andre, sier den pensjonerte psykologspesialisten Per Johan Isdahl.

Nå skal han, samme med vokalkunstner og stemmepedagog Ruth Wilhelmine Meyer, holde kurs om hvordan bruke stemmen som psykolog.

Når stemmen har klang

Kurset går under navnet Lyden av oss – kurs i stemmebruk for psykologer, og det har som mål å gi deltagerne en teoretisk refleksjon over forskjellig stemmebruk, og videreutvikle deltagernes egen stemme gjennom praktiske øvelser.

Et av målene er at deltagerne skal få en dypere forståelse av sin egen klang, forklarer Meyer.

– I musikken sier man at klangen lyver aldri, sier hun.

Meyer har en mastergrad i musikkpedagogikk fra Griegakademiet, og to års videreutdanning fra Mozarteum, Hochschule für Musik und darstellende Kunst i Salzburg.

I tillegg til å være stemmepedagog, har hun også studert den menneskelige vokalen gjennom egen stemmeutforskning. Selv har hun et stemmespenn om over seks oktaver – omtrent det samme som et piano.

– Hvis du er sammenkrøpet når du snakker, får ikke stemmen klinge gjennom deler av kroppen. Det vil gjøre stemmen din mer sammenklemt, nasalt, og holdt, og det du sier, blir ikke like troverdig, forklarer hun.

Både Meyer og Isdahl påpeker at «feil» stemmebruk kan få konsekvenser for samtaleterapien, og hva pasienten velger å fortelle deg.

– Om man snakker for mye i strupehodet, med sammenklemte kjever, eller for raskt eller for sakte, påvirker det hvorvidt folk vil lytte til deg, og hva de selv fortelle deg ting. Rytme, pust, klang og tempo har enorme konsekvenser, sier Meyer.

– Og om du tenker på noe annet enn det du snakker om, merker folk det på stemmen din, legger Isdahl til.

– Pasienter legger ofte merke til når timen nærmer seg slutten, fordi psykologen begynner å tenke på den neste pasienten. Mange psykologer jobber også under tidspress, og blir dermed tvunget til å forlate det myke tempoet de bør ha i terapirommet, fortsetter han.

Minnene i stemmen

Kurset strekker seg over tre dager, fra 26. til 28. februar, og er godkjent av Norsk psykologforening som 18 timers vedlikeholdskurs, og som kurs i spesialisering. Påmeldingsfrist er satt til 18. februar.

Gjennom kurset vil det være tett, individuell oppfølging, slik at deltagerne selv får erfart effekt av sin egen stemme.

– Vi vil se nærmere på grunnleggende, sunne kropps-anatomiske forhold som frembringer klang, sier Meyer, og legger til:

– Jeg håper at gjennom et par dager, får folk egen erfaring om hva som skjer når man bruker stemmen på forskjellige måter, og at man får nye verktøy, både for seg selv, og for pasienten.

Hun påpeker at bevissthet om stemmen ikke bare gjør en til en bedre taler, men også en bedre lytter – noe som er vesentlig i en terapitime.

– Når man er bevisst stemmebruk, legger man også merke til hvor det stopper opp hos pasienten.

Isdahl understreker at erfaring setter sitt preg på stemmen. Slik kan for eksempel traumer også spores opp i klangen.

– Stemmen formes av muskulaturen, som igjen er preget av erindring. Man har noen forankringspunkter, som denne typen arbeid gjør det mulig å si noe om, fordi det er gjenkjennbart, sier han.

Han legger til at arbeid med stemmen kan føre til overraskende, emosjonelle minner.

– Jeg hadde blant annet en pasient som måtte klynke som en hund får å huske hvor vanskelig hun hadde det som barn, sier han.

Riktignok påpeker de at stemmearbeid først og fremst er givende.

– Mange synes det er gøy å bli klar over sin egen stemme. Det vil skape en gjenkjenningsglede ved å finne sin egen stemme, og det er fint at folk får oppleve dette sammen, sier Isdahl.

Psykologer i det offentlige rommet

Det var Isdahl som først fikk ideen som ledet til kurset. Han har utdanning fra Norsk karakteranalytisk forening, Institutt for psykoterapi, og spesialisering i autismebehandling hos Eric Schopler i North–Carolina. Videre har han vært med å stifte Regionalavdeling for spiseforstyrrelser (RASP), og han var avdelingens første leder.

Han påpeker at ideen bak kurset, først og fremst stammet fra hvordan psykologer uttaler seg i det offentlige rom.

– Helt siden etterkrigstiden har det vært en interesse for psykologers meninger i offentlige debatter, fordi man ville vite hvordan folk kunne gjøre slike grusomme ting, sier han.

Selv i dag har psykologer en autoritet når de uttaler seg på vegne av profesjonen. Spørsmålet om terrorsiktede Anders Behring Breivik (nå Fjotolf Hansen) var tilregnelig under 22. juli, er et eksempel.

Likevel følger det et visst ansvar når man uttaler seg offentlig som psykolog.

– Når man intervjues, kreves det at man må ha roens klarhet, for folk lytter til deg. Du må være personlig, løsningsrelevant, og vitenskapelig. Og du må ha en stil som er forsonende og formidlende for andre.

Slik gikk han sammen med Meyer for å skape kurset, med et ønske om å bevisstgjøre psykologer om konsekvensene av stemmebruken deres, både i terapitimen og i det offentlige rom.

– I gamle Roma hadde talerne to fonasker, som var utplassert med to fløyter som de blåste i dersom taleren snakket utenfor stemmens klang. Vårt mål er å være den moderne profesjons fonasker, sier Isdahl, og avslutter:

– Den gamle retorikken syntes det var en god idé å korrigere for stemmebruk, og vi tenker det samme. Du trenger nemlig ikke å gi et godt råd med skingrende stemme.

Siste saker

Det kan være lurt å skryte av seg selv – om man gjør det riktig

  • Nyheter, Pluss

– Barn må lære å møte følelser på en klok måte

  • Nyheter

Usikkerhet på jobb kan endre personligheten din

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Ny behandling for paranoid psykose viser lovende resultat

  • Pluss, Ukas forskning

Så bedring i både humør og kognitive evner da samfunnet åpnet

  • Nyheter, Pluss

Da hun senket tempoet, fant hun bedre balanse som terapeut

  • Sakset

Miming gjør at folk «ser» gjenstander som ikke finnes

  • Nyheter, Pluss

Nærkontakt avgjørende for barnets sosiale evner og relasjoner videre i livet

  • Nyheter

Sukker kan være uheldig for barns hjerneutvikling

  • Nyheter, Pluss

Tenåringer som er avhengige av sosiale medier, driver oftere med nettmobbing

  • Pluss, Ukas forskning

Forskere gir tips til hvordan vi kan kommunisere bedre med munnbind

  • Nyheter, Pluss

Hva skal vi gjøre med sinte barn?

  • Nye bøker, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

          De første tegnene på at du er utbrent

            Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

              Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                  Det gode blikket er en kur for usynlighet

                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                      Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                        Et giftig stikk


                          Redaksjonen anbefaler

                          Er du ensom? Du er ikke alene

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Darwinist og feminist? Ja visst!

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Om den kunstferdige edderkoppen og andre trivialiteter

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Terapitennis med John McEnroe

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Slemme gutter

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Har klassisk litteratur fortsatt relevans i psykologien?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          En tankevekkende studie av kognitiv dissonans

                          • Månedens klassiker

                          Tankefeil – en røff oversikt

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Ensomhetens språk

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Monologiske mennesker

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Hva er menneskets natur?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Grusomme meg. En bekjennelse om forbudte følelser

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021