Norske smelteverksarbeidere er mer utsatt for luftveissykdommer som KOLS og astma og fall i lungefunksjon enn den øvrige befolkningen. I sin doktoravhandling har Øystein Robertsen fra Tromsø sett nærmere på hvilke faktorer som påvirker bruken av åndedrettsvern.
Alle norske smelteverk bruker i dag åndedrettsvern som en del av sitt helse- og sikkerhetsarbeid, men bruken kan være sub-optimal i ulike bransjer. Roberten konkluderer med at sub-optimal bruk blant annet henger sammen med vanskelige arbeidssituasjoner og uforenlighet med annet sikkerhetsutstyr som hjelm og briller. Holdninger, subjektive normer og sikkerhetsklima var de beste prediktorene for intensjonen om å bruke åndedrettsvern, skriver Robertsen.
To tiltak ble utviklet for å øke intensjonen om å bruke åndedrettsvern og faktisk bruk i smelteverksindustrien. En gruppe mottok tetthetstesting av åndedrettsvern. En annen gruppe mottok tetthetstesting av åndedrettsvern og et kurs i eksponering, helseeffekter og sikkerhetsutstyr.
Spørreskjema ble brukt for å samle inn data, og ble utlevert før intervensjonen og to uker, tre måneder og ni måneder etter tiltakene. Funnene indikerte små, men signifikante forskjeller over tid mellom intervensjonsgruppene og kontrollgruppen.
Robertsen disputerte 21. mai for doktorgraden ved Institutt for psykologi ved UiT – Norges arktiske universitet. Han arbeider på Arbeids- og miljømedisinsk seksjon ved Universitetssykehuset Nord-Norge og har fra før en bachelor- og mastergrad i psykologi fra UiT.