Det faglige programmet går over fire dager og ellers vil det bli mye å delta på av kulturelle innslag og annet som skjer rundt omkring i byen. Psykologikonferansen er blitt Nordens største. Totalt pleier rundt 4000 deltakere å være involvert i Schizofrenidagene, forteller Ivar Elvik, psykologspesialist ved Stavanger universitetssjukehus og årets faglige leder for konferansen.
‒ Schizofrenidagene skal være en god samlingsplass for både det sosiale og faglige. Det er nesten så man kan kalle det en psykisk helse-festival, sier Elvik til Psykologisk.no.
Målgruppen er klinikere i offentlige tjenester, men konferansen er åpen for alle. Det vil også bli sidearrangementer for blant annet skoleelever. Temaet forårets konferanse er flokken. Det skal handle om de sosiale sidene ved psykisk helse.
Hvorfor har dere valgt å bruke ordet «flokken»?
‒ Det er egentlig litt inspirert av Per Fugelli. Han har flere ganger vært på Schizofrenidagene og holdt inspirerende foredrag. Årets konferanse er litt i hans ånd og vi håper å få fram noen av de fine tingene som han har snakket om, sier Elvik.
Mennesket er tilknyttet omgivelsene fra vi er små. Etter hvert som vi vokser, utvider flokken seg, men noen havner utenfor og blir da sårbare for psykiske lidelser. Personer med psykiske lidelser kan også velge isolasjon for å beskytte seg. Veien tilbake til psykisk helse går gjennom sosial støtte fra de rundt, står det skrevet på Schizofrenidagenes hjemmeside.
‒ Den ene siden handler om å forstå hvordan vi er skrudd sammen som flokkdyr, så vil vi også se på hvordan helsehjelp er bygget opp. Ofte er man kanskje litt for fokusert på en-til-en-samtalen i terapirommet, men den sosiale konteksten er vanligvis vel så viktig for en persons psykiske helse, sier Ivar Elvik.
Variert program
Konferansen skal tematisere både de positive og negative aspektene ved vår flokkmentalitet.
‒ Vi skal se på flokken i et mindre og større perspektiv, for eksempel hvordan det å splitte opp i «inngrupper» og «utgrupper» kan være noe av årsaken til fremmedfrykt og konflikter i verden.
Hva menes med inngrupper og utgrupper?
‒ Inngrupper kan forklares med de som er vår egen flokk. Når du har en flokk, er det veldig bra og positivt fordi du får beskyttelse og opplever samhørighet. Samtidig kan de som ikke er i din flokk, bli sett på som annerledes og mer skumle.
Programmet over de fire dagene varierer mellom plenumsforedrag, parallellsesjoner og debatt.
‒ Jeg synes vi har fått et veldig spennende og godt program med mye forskjellige folk, sier Ivar Elvik.
Den første dagen kan deltakerne velge mellom et seminar med Allen Frances, Judith Beck eller Gabor Maté. Disse store navnene skal også bidra med foredrag videre i programmet.
Den ungarsk-fødte canadieren Gabor Maté er lege med ekspertise på avhengighet og forfatter av flere bestselgende bøker. Han har jobbet med de som kanskje er mest utstøtt i samfunnet: personer som både har en alvorlig ruslidelse og en alvorlig psykisk lidelse.
‒ Han har et perspektiv på hvordan man kan jobbe med de disse personene som jeg tror er veldig verdifullt å få med seg. Han skal også snakke om det å ta vare på seg selv som helsearbeider når man jobber med vanskelige saker.
Den amerikanske psykologen Judith Beck er datteren til Aaron Beck, grunnleggeren av kognitiv adferdsterapi. Det har lenge vært et ønske om å få henne til Schizofrenidagene, og i år klaffet det.
‒ Kognitiv terapi er jo i seg selv en individualfokusert terapi, vi ønsker å utfordre henne til å si litt mer om hvordan det kan brukes i en videre forstand. Hvordan kan man bruke terapien til å hjelpe folk å knytte seg til andre?
Professor Allen Frances er en amerikansk psykiater som har vært viktig for utviklingen av diagnosemanualene vi bruker. Men de siste årene har han blitt mer opptatt av hvordan diagnoser også kan brukes på en negativ måte som kan føre til stigmatisering og overbehandling.
‒ Han kommer til å snakke om hvordan man kan bruke diagnostikk på en god og faglig måte, men skal også si noe om når det kan gå galt av sted, sier Elvik.
Relevant for alle typer psykiske lidelser
I hvor stor grad handler schizofrenidagene om schizofreni?
‒ Schizofrenidagene startet som en konferanse om psykoselidelser i 1989. Men de utviklet seg videre og kan i dag handle om hva som helst innenfor psykisk helse. Temaene vi velger er ikke knyttet til en bestemt diagnose, men er viktige på tvers av det psykiske helsefeltet.
Likevel sier Elvik at den røde tråden for årets konferanse i høyeste grad er relevant for psykoselidelser.
‒ Veldig mange som sliter med psykoser, blir isolert. Mange har opplevd vanskelige ting som mobbing eller andre typer traumatiske opplevelser som gjør at de har lært at flokker er noe de skal beskytte seg mot. Dette kan også være noe av grunnen til at man blir paranoid.
‒ Det er en del som tyder på at det å komme seg tilbake til flokken kan være noe av det mest virkningsfulle for en person som lider av psykose.
Elvik vil gjerne trekke fram den nederlandske forskeren Jim van Os som en av de spennende stemmene på årets konferanse. Han skal holde foredrag i plenum og ha et seminar.
‒ Os har vært en foregangsperson når det gjelder å fjerne stigma fra psykoselidelser. Han har gjort en del forskning i normalbefolkningen, og det viser seg at det å høre stemmer og ha noen vrangforestillinger er mye mer utbredt enn man skulle tro. Han ser på psykoser på en dimensjonal måte ved at man kan ha mer eller mindre av det, heller enn at det er en kategorisk forskjell mellom de som har psykoser og andre.
I konferansen skal man også se nærmere på sosiale forhold som påvirker personlighetsforstyrrelser og rusproblemer.
‒ Relasjoner og utenforskap er en viktig del av hva som gjør at disse lidelsene blir vanskelige, sier Ivar Elvik.
Vil ha debatt
Elvik trekker fram den amerikanske psykologen Jeremy Safran, som er internasjonalt anerkjent for sine bidrag på flere felt. På konferansen skal han snakke om hva som skjer når det oppstår brudd mellom en terapeut og en pasient.
Iblant kan terapeuten si eller gjøre noe som skaper rifter i relasjonen. Safran tar for seg hvordan slike brudd oppstår og hvordan man kan reparere dem.
‒ God terapi handler ikke nødvendigvis om å unngå bruddene, for de skjer nesten uansett, men reparasjonen av disse bruddene kan være viktige for bedringsprosessen. Dette med å reparere brudd er også relevant for pasienten i den sosiale verden.
Elvik er fornøyd med at de også har fått i stand en stor debatt på årets konferanse. Allen Frances, Jim van Os, forskeren og helseaktivisten Eleanor Longden og den britiske forskeren Peter Tyrer møtes til samtale om helsehjelp og for å diskutere recovery-perspektivet kontra et mer tradisjonelt perspektiv. Recovery-bevegelsen handler om at man skal fokusere på å leve et rikt liv med en psykisk lidelse uten å nødvendigvis bli kvitt alle symptomene.
‒ Allen Frances og Peter Tyrer har vært med å lage de manualene man bruker for å sette diagnoser. Jim van Os har vært en kritiker, særlig til schizofrenidiagnosen. Eleanor Longden er en psykolog som selv har hatt en psykoselidelse og sitter med erfaringer om hvordan hun ble møtt når hun hørte stemmer. Jeg tenker at disse personene har en del forskjellige synspunkter som det kan være spennende å belyse.
Konferansen avsluttes også med debatt. Denne skal ledes av NRK-profilen Thomas Seltzer. Her skal flere kjente norske navn delta: Finn Skårderud, Peder Kjøs, Arnhild Lauveng og Pia Beate Pedersen.
Ivar Elvik ønsker velkommen til Schizofrenidagene og tror det vil bli en flott uke med både sosialt og faglig påfyll.
‒ Det er mye som skjer og folk kommer gjerne tilbake år etter år. Det er jo som vi sier på hjemmesiden vår, velkommen til flokken.