Den amerikanske psykologen Steven Hayes avsluttet første dag av «Emotion Revolution»-kongressen med en flammende appell:
– Denne konferansen handler om noe som virkelig er viktig for menneskeheten.
Steven Hayes har et karismatisk vesen, og med disse ordene, som faller i starten av foredraget hans i Grieghallen i Bergen, oppfordrer han psykologer til å løfte blikket ut av terapirommene og se hvordan menneskers kamp med sine egne følelser manifesterer seg i samfunnsstrukturene:
- Vi drukner i ord og bilder.
- Vi greier ikke å møte utfordringene fra det kulturelle mangfoldet.
- Til tross for stor materiell overflod, strever mange med psykiske lidelser.
Livet er ikke et problem
– Glede? Bra! Tristhet? Dårlig! Hayes henvender seg til en sal fullsatt av psykoterapeuter og får dem til rope tilbake sin bedømmelse av følelsene. Svarene er enstemmige. Glede er bra. Tristhet er dårlig.
Med dette enkle showmans-trikset, som føles som trukket ut av et politisk folkemøte eller en rockekonsert, blottstiller han hvordan tendensen til blind kategorisering og verdibedømmelse gjennomsyrer tenkningen vår.
Når denne kategoriseringen rammer følelser, blir det farlig, ifølge Hayes.
– Vi ender opp med å endre menneskers liv fra prosesser som skal leves, til problemer som skal løses. Den primitive hjernen vår identifiserer negative følelser som et problem, noe som må fjernes, og setter i gang hele problemløsningsapparatet vårt til å fjerne det.
Søker aksept og forpliktelse
Terapiformen som Hayes selv har utviklet, går under navnet acceptance and commitment therapy, på norsk aksept- og forpliktelsesterapi, og bygger på et variert grunnlag av forskning og teori. Sentralt i tenkningen hans står antakelsen om at følelsesmessig smerte er en uunngåelig del av livet, som oftest et resultat av normale psykologiske prosesser – og at alle forsøk på å unngå eller kontrollere smertefulle følelser fører til enda mer smerte.
Professoren ved University of Nevada har blant annet skrevet boken Slutt å gruble, begynn å leve for å beskrive terapiformen. Her tegner han et syn på menneskers livsproblemer som setter psykologisk infleksibilitet som kilden til smerte. Det er først når vi glir slipp på tanke- og følelseskontrollen, at vi har mulighet til å oppnå psykologisk fleksibilitet. Vi kan lære å møte grubling, bekymring og de ubehagelige følelsestilstandene som følger, med å godta dem slik de er, uten frykt og unngåelse.
Vi må tåle de vonde følelsene
– Vi blir solgt den riktige ølen, den riktige bilen, den riktige ektefellen, og psykofarmaka for å lindre lidelsen, sier han foran 700 tilhørere i Grieghallen.
Steven Hayes beskriver et samfunn som skriver ut medisin mot psykisk lidelse over en lav sko, samtidig som forekomsten av de samme lidelsene aldri har vært høyere. Dette er et tegn på at medisinen ikke virker.
Riktig medisin, mener Hayes, ligger i å styrke menneskers psykologiske fleksibilitet. Vi må lære oss å akseptere de vonde følelsene og ikke se dem som problemer som skal løses, men som en fullverdig del av hva det vil si å være et menneske.