Espen Skorstad (47) fra Trondheim er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi. Han har vært redaktør for Scandinavian Journal of Organizational Psychology, undervist i psykologi og gitt ut boka Rett person på rett plass, som han i skrivende stund holder på å oversette til engelsk. Men det er i konsulentselskapet cut-e (uttales som det engelske ordet cute) Skorstad virkelig har gjort seg bemerket.
Som ung psykolog opprettet han firmaet i 2003, sammen med Rudi Myrvang. I dag er cut-e verdensledende på utvikling av nettbaserte tester og spørreskjemaer til bruk ved rekruttering, seleksjon og utvikling av medarbeidere. Firmaet kartlegger årlig 12 millioner jobbsøkere i over 70 land. I fjor ble cut-e solgt til den amerikanske forsikringsgiganten Aon – for rundt en milliard kroner, ifølge Dagens Næringsliv. Trolig er dette den største finansielle transaksjonen psykologer i Norden har vært involvert i noen gang.
– Summen var stor, på alle vis. Og det er litt spesielt at beløpet ble så stort, vedgår Espen Skorstad, som er sjuende fagperson ut i Psykologisk.nos serie om psykologi-gründere.
– Men dette viser at også vi psykologer kan gjøre suksess ved å skape store økonomiske verdier, det gjelder ikke bare leger som driver med kreftforskning eller programmere som står bak nye løsninger. Jeg mener det er fint og viktig at også personer med psykologibakgrunn kan bidra til innovasjon som får internasjonal oppmerksomhet.
Ville ikke jobbe klinisk
Hvor startet det norske cut-e-eventyret? På en liten hybel på Grünerløkka. Da hadde 32 år gamle Skorstad prøvd seg i et par psykologijobber og funnet ut av han ikke ønsket å jobbe klinisk. Fra 2000 til 2003 jobbet han i rådgivningsselskapet SHL, som drev med arbeidspsykologiske tester.
– Her trivdes jeg godt. Det faglige fundamentet i selskapet var godt, og jeg hadde hyggelige kollegaer og god ledelse. Men etter tre-fire år skjedde det en del endringer, etter min mening ble firmaet litt for kommersielt orientert og litt for lite forskningsbasert, forteller Skorstad.
Sjefen hans, Rudi Myrvang, sluttet i denne prosessen.
– Tilsvarende prosesser skjedde flere steder i verden: Mange flinke folk forlot firmaet. Rudi oppsøkte meg og spurte om vi skulle starte opp noe sammen. Det syntes jeg hørtes veldig spennende ut. Vi kontaktet noen kolleger som hadde gjort det samme i Tyskland og bestemte oss for å starte et frittstående samarbeid.
Tyske cut-e startet opp i 2002, mens Skorstad og Myrvang startet opp et firma med samme navn i Norge året etter – som en egen juridisk enhet.
– Vi kjente de tyske psykologene som veldig flinke, men syntes de hadde valgt et skrekkelig navn. Stygg logo også, egentlig. Vi lurte på om vi skulle kalle oss noe annet. Men firmaet hadde allerede begynt å utvikle noen produkter som så spennende ut, derfor valgte vi å bruke cut-e-navnet, sier Skorstad og smiler.
Han og Myrvangs selskap hadde da lisens på testene det tyske selskapet utviklet, men nordmennene var selv også ganske aktive på utviklingsfronten.
– Input fra vårt norske selskap bidro til forskning og utvikling av nye produkter. Flere av de mestselgende testene og spørreskjemaene som finnes i cut-e-systemet i dag, er utviklet sammen med dyktige ansatte i Norge.
– Oppstartsfasen var utrolig kul
Da Skorstad startet opp cut-e, hadde han lite boliglån og ingen familie.
– Derfor var timingen god for min del. Jeg hadde hatt flaks på boligmarkedet og fått leiligheten på Grünerløkka for 140 000 kroner. I 1994 var det ingen som ville bo der. Rudi bodde i noe tilsvarende på St. Hanshaugen. Møtene hadde vi på en av de tidligste internettkafeene på Grünerløkka. Det eneste den kafeen hadde, var god nettilgang, sier Skorstad og humrer.
Han vedgår at det var risikabelt å starte opp cut-e.
– Helt åpenbart. Jeg har aldri vært spesielt risikoaversiv, så det var egentlig bare å kjøre på. I starten hadde vi en forsiktig årslønn på 300 000 kroner. Vi klarte å holde kostnadene lave og levde fra hånd til munn.
– Hvis jeg skal være helt ærlig, synes jeg egentlig dette var den beste tiden av hele karrieren. Oppstartsfasen i en gründerkarriere er en utrolig kul, inspirerende og morsom periode. Det er klart det var hardt arbeid, men jeg har stort sett alltid vært god til å balansere arbeid og fritid. Det tok en stund før vi begynte å tjene noe særlig, men i oppstartsfasen i hadde vi få bekymringer. Vi hadde ingen andre å stå til rette for enn oss selv, sier Skorstad engasjert.
Kontor i Emiratene
Etter et par år begynte pilene å peke oppover. Myrvang og Skorstad skaffet seg kontorer i Oslo sentrum og ansatte et par psykologer til. Store kunder ga nordmennene etter hvert mulighet til etablere seg utenlands.
– I 2007 tenkte jeg «dette er spennende, skal vi ikke gjøre noe i Sverige også?». Og det gjorde vi. Rudi og jeg brukte så å si alle overskuddspengene våre på å etablere nye kontorer disse årene.
Malingsfirmaet Jotun var blant kundene som ga Skorstad og Myrvang mulighet til å etablere et lite kontor i Emiratene i 2014. Året etter stod Danmark for tur.
– Vi hadde flere store kunder som jobbet i Midtøsten og Asia. Det var veldig spennende. I disse årene klarte vi å bygge opp et godt fagmiljø i disse årene, og det gikk også bra for oss kommersielt. Mye skjedde på bare noen få år, vedgår Skorstad.
Mange interessert i konsernet
For noen år siden valgte nordmennene å slå sitt selskap sammen med det tyske firmaet og et engelsk selskap som også brukte cut-e-navnet, og som også var en egen juridisk enhet. Sammenslåingen ble fullført i oktober 2016. Da gikk cut-e fra å være mange små enheter her og der, til å bli ett internasjonalt konsern med cirka 150 ansatte.
På det tidspunktet hadde firmaet store, globale virksomheter som Nike og Credit Suisse som kunder. En million personer som søkte jobb i flyselskapet Emirates, brukte systemene til cut-e.
– Slike firmaer får gjerne inn en million jobbsøknader på ett år. Da kan de ikke akkurat snakke med alle. Vår teknologi bidro enten til at virksomhetene kunne ta bedre ansettelsesbeslutninger, eller til at ansettelsesprosessene ble langt mer effektive.
Etter fusjonen tok det ikke lang tid før interessen for cut-e skjøt fart. Ulike typer selskaper var interessert i å kjøpe konsernet, men ingen fremstod som ideelle kjøpere. Svært få skjønte forretningsmodellen, som består av en kombinasjon av teknologi og organisasjonspsykologiske konsulenttjenester. Inntil Aon – Manchester Uniteds hovedsponsor – kom på banen. Forsikringsselskapet driver også en sidevirksomhet innenfor såkalt «assessments».
– Hvis vi skulle selge firmaet, var vi opptatt av å finne en god match. Vi hadde aldri en klar exit-strategi, men syntes at Aon hadde veldig mye spennende på gang. Vi ønsket å utvide virksomheten til andre regioner, og da føltes det som en veldig riktig match. cut-e var store i Europa og Asia, mens Aon var store i USA. I tillegg hadde Aon den psykologfaglige tyngden som vi hele tiden har vært opptatt av. For oss har det vært viktig å ha en fot i den vitenskapelige psykologien og en fot i teknologien, sier Skorstad.
De valgte også å selge fordi den raske utviklinga på teknologifronten krevde en viss kapitalstyrke.
– Det skjer veldig mye innenfor stordata, prediktive analyser og kunstig intelligens for tiden. Hvis man ikke har det fremste innen teknologi på assessment-feltet, blir man veldig fort akterutseilt og taper terreng. Flere av cut-es seleksjonsmetoder blir mer og mer brukt for å tiltrekke yngre søkere og har mer spillbaserte aspekter.
Salget ble avsluttet i mai 2017. Skorstad og Myrvang og eide rundt 20 prosent av aksjene i cut-e, og tjente dermed rundt 200 millioner kroner på salget, ifølge Dagens Næringsliv. Alle de tidligere ansatte fikk beholde jobben, noe som både var en forutsetning for cut-e og et ønske fra kjøperen.
Fikk langt større ansvar
Etter salget fortsatte Skorstad i cut-e, mens Myrvang hoppet av høsten 2016 – men beholdt aksjene.
– Jeg gikk fra å være eier av en nordisk virksomhet til å bli leder for cut-es europeiske virksomhet, som består av ti land. I dag er jobben min i stor grad knyttet til ledelse og administrasjon, og vesentlig mindre knyttet til fag og entreprenørskap. Dette er et helt nytt karriereskritt, i den forstand at jeg ikke lenger bestemmer alt selv. Nå er jeg del av et veldig mye større system, og har et vesentlig større lederansvar. Det er kanskje nå jeg for første gang har skjønt hva det vil si å ha en internasjonal topplederrolle, sier Skorstad.
– Er du ferdig med entreprenørskap?
– Det tror jeg egentlig aldri man blir ferdig med. Mye av gründerånden preger nok måten cut-e jobber på i dag, i den forstand at vi ikke akkurat er veldig glad i byråkrati og rapporteringsmaler. Jeg ønsker heller å finne raske løsninger og være tettest mulig på innovasjon og det kundene etterspør.
Det cut-e driver mest med i dag, er ifølge Skorstad å levere teknologi til organisasjoner som ønsker å forbedre ansettelses- og utviklingsprosessene sine. I Norge leverer firmaet 300 000 tester årlig til selskaper som skal gjennom ansettelsesprosesser.
Bruker sine egne metoder
Kanskje ikke uventet bruker cut-e sin egen metodikk når de skal velge nye ansatte.
– Vi får opp mot 100 søkere hver gang vi utlyser en stilling i Norge. Vi legger lista temmelig høyt, og hvis vi ikke finner den vi er ute etter, venter vi et halvt år til neste kull er ute av universitetet, sier Skorstad.
I dag har omtrent halvparten av de ansatte cand.psychol.-bakgrunn, og halvparten mastergrad. I tillegg jobber mange programmerere i selskapet.
– Hvilke råd har du til andre som vil prøve å skape noe nytt i psykologien?
– Jeg vet strengt tatt ikke om jeg er i posisjon til å gi andre noen råd. Men la meg forsøke: Tørre å ta risiko, holde en sterk faglig forankring og koble seg opp til fagmiljøer som er spesielt gode. I tillegg bør man sørge for at man bruker egen tid på arbeidsoppgaver som er stimulerende, og holder seg langt unna oppgaver man ikke liker.
– Hvis man vurderer å opprette et eget selskap hvor teknologi er en nøkkelkomponent, er det viktig å vurdere blant annet hvor stort behov det er for produktet en ønsker å utvikle, hvor enkelt det er å kopiere produktet og hvor skalerbart det er, fortsetter han.
Håper å inspirere
Skorstad sier han aldri hadde noen plan om å selge firmaet eller få en europeisk topplederstilling.
– Det er bare noe som har kommet litt etter litt. Det har noe litt uvirkelig ved seg. På et eller annet tidspunkt kommer jeg nok til å se tilbake på dette som en veldig fin historie, sier han.
47-åringen mener suksessen til cut-e i Norge handler vel så mye om flaks som kløkt og innsats.
– Riktignok har vi utviklet et ekstremt godt fagmiljø både i Norge og internasjonalt, men at selskapet skulle bli verdsatt så høyt, handler mye om flaks. Da vi opprettet selskapet, tenkte jeg på cut-e som et psykologfaglig konsulentselskap. Nå tenker jeg like mye på det som et psykologfaglig teknologiselskap. Stordata, prediktive analyser og kunstig intelligens er i vinden som aldri før, og at nettopp dette skulle bli så til de grader attraktivt var det ingen av oss som kunne forutsi for ti år siden.
– Jeg er imidlertid helt sikker på at suksessen også skyldes dyktige medarbeidere og gode strategiske veivalg, legger han til.
Skorstad håper han kan være til inspirasjon for andre som ønsker å skape noe nytt i psykologien:
– Jeg håper andre kan komme etter og gjøre tilsvarende ting. Jeg har et stort ønske om å støtte oppstartsbedrifter innenfor eget fagfelt. Det er veldig fint når folk klarer å være kreative og tenke nytt.
For tida jobber Skorstad rundt 40 timer i uka. Men i fasen der cut-e fusjonerte og ble solgt, jobbet han så å si døgnet rundt sju dager i uka.
– Sånn var det vel i halvannet år. Jeg ble ganske sliten av det. Resultatet ble fint, men det var vanskelig å få til noe som helst annet enn jobb i den perioden, sier Skorstad.
I dag synes han det er helt greit å ta det litt mer med ro.
– I dag er jeg gjerne på jobbreise i Europa en til to dager i uka – og da jobber jeg mye. De tre resterende arbeidsdagene har jeg hjemmekontor, veldig lavt tempo og prøver å være tett på barn og familie. Det kjennes bra og riktig ut.
For Skorstad har det alltid vært viktig å bygge et stimulerende arbeidsmiljø som kombinerer den sterke faglige forankringen med et kommersielt fokus.
– Samtidig skal man også ha et liv utenfor jobben. For å ha en god arbeidsplass har det vært kritisk å kunne koble karriere og familie. Det betyr at vi alltid har ønsket å være fleksible med hensyn til blant annet ferier og permisjoner.
– Hva gjør du når du skal koble ut eller ta ferie?
– I hverdagen går mesteparten av tiden til familien og til en og annen sporadisk treningsøkt. I feriene prøver vi å finne på noe mer eksotisk enn å dra på Leos Lekeland, men det blir sjelden mer originalt enn en tur til fjells eller en tur på sjøen under seil, sier han, og legger til:
– Når det er sagt, har jeg alltid vært veldig glad i å farte rundt, gjerne for å stå på ski. Om ikke lenge skal jeg ta den eldste hurtigruteskipet opp til Nord-Norge. Naturen her er fantastisk. Ellers er jeg glad i skjønnlitteratur og kunst. Til tross for alderen er jeg veldig glad i techno, så hvis jeg får sjansen oppsøker jeg gjerne en mørk kjeller med technomusikk i en europeisk storby, sier han og humrer.
Favorittklubben er «Berghain» i Berlin – etter Skorstads mening Europas fremste kulturinstitusjon.
– Musikken er kompromissløs og klientellet bærer fortsatt preg av arven etter en gammel men only fetish-klubb. En skal være temmelig lei av livet om en ikke møter noen i de lokalene som får en til å sperre øynene opp – enten man er psykolog eller ikke.