Arve Almvik, førstelektor ved Nord universitet, har sammen med tre andre fagfolk forsket på om korsang kan virke positivt på den psykiske helsa.
19 personer som hadde ulike psykiske plager, sang seg gjennom et kurs på 10 øvinger. Underveis og etter kurset ble de intervjuet om hvordan de opplevde å være med. Nå er resultatene fra korsangprosjektet publisert i Scandinavian Psychologist.
Ideen til prosjektet kom litt tilfeldig, sier Arve Almvik, men det hadde sammenheng med at han selv hadde opplevd at det å delta i et kor hjalp i en vanskelig tid. Han jobber med psykisk helse-feltet og har sett at det er begrenset hva som tilbys ved siden av medisinering og samtaler.
– Folk blir bedre på ulike måter, og jeg tenker det er behov for mer mangfold i helsetjenestene. Det finnes en del aktivitetstilbud, men lite musikk og sang.
Prosjektet fikk navnet «Syng deg friskere». Ønsket var at deltakerne skulle oppleve det som er bra for alle og enhver: å få rom til å utfordre seg selv, øke selvtilliten og kjenne på sanggleden.
– Folk som har utfordringer har samme behov som alle andre, men det må tilpasses med tanke på hvordan øvingene er lagt opp. Mestring er nøkkelen, sier Almvik til Psykologisk.no.
Ingen krav til sangferdigheter
Deltakerne ble rekruttert til prosjektet gjennom helsetjenesten og annonsering i avis. Det var ingen krav til sangferdigheter, og alle som følte de slet psykisk kunne være med. 25 personer møtte til første øving, og av disse var det 19 som fullførte kurset på ti øvinger.
– Flere av deltakerne var glad i å synge fra før, men det å være med i et vanlig kor var ikke så lett. Man er mer sensitiv, iblant må man kanskje gå ut av rommet en tur, slikt kan man bedre ta høyde for i et tilpassa kor, sier Almvik.
Sangpedagog Grete Daling var korleder for gruppa. Timene begynte med oppvarmingsøvelser. Her jobbet de med avspenning, pusteøvelser, stemmebruk, rytmikk og konsentrasjon. Etter hvert begynte de å øve inn et repertoar, og det var fokus på å komme frem til et musikalsk produkt ganske fort.
– Det var på mange måter lagt opp ganske ordinært, men det er verdt å merke seg at vi for det meste jobbet i ring. Det gjorde at man hadde god kontakt og fikk med alle. I øvingene brukte vi singback, øvde på å synge flerstemt, og ved noen anledninger sang vi a cappella, sier Grete Daling.
Resultatene fra studien bygger på intervjuer. 11 av korsangerne sa seg villig til å bli med på dette.
En pause fra tankene
Deltakerne fortalte om positive opplevelser. Flere merket at sangen hjalp på humøret, og at korøvingene gav dem energi som fulgte med hjem. Både oppvarmingsøvelser og sangtrening gjorde at man måtte bruke flere sanser samtidig, og det flyttet fokuset vekk fra det som var vanskelig.
Noen av deltakerne opplevde redusert angst, og følte at det å være med prosjektet styrket selvtilliten.
«Funnene i vår studie kan tyde på at fokus på det friske og minst mulig oppmerksomhet på det som er vanskelig, kan fremme deltakernes bedringsprosesser», skriver forskerne.
Men hvorfor akkurat korsang? Er det noe spesielt med denne aktiviteten sammenlignet med andre ting kan man spørre seg.
Almvik sier det er vanskelig å si hva som kan skille kor fra andre aktiviteter.
– Det handler om mye av det samme, at man får gode opplevelser og blir engasjert. Med kor er det spesielt at man bruker både stemmen og kroppen, man får en pause fra tanker i hodet.
Det er velkjent at det å holde på med sang og musikk kan være en kilde til glede, men forsøket handlet ikke bare om det å synge i seg selv. Det var andre ting som spilte inn.
Felleskapet var noe de fleste av deltagerne trakk fram. Det var underforstått at alle som var på kurset slet med noe selv, og det skapte trygghet. Deltakerne var enige at korsang gav dem en god balanse mellom nærhet og distanse til hverandre.
«En får en veldig fin kontakt uten at det blir for personlig. At en hjelper hverandre og har noe til felles, men kan ha litt avstand samtidig», fortalte en av sangerne.
En liten studie
En svakhet med studien er at resultatene er basert på intervjuer med få personer. Selv om fokusintervjuer kan være en ok metode, kan man gå glipp av informasjon. For eksempel kan det være ting som deltakerne ikke ville snakke om i en gruppe.
Almvik er selv korentusiast. «Vi kan derfor ikke se bort fra at hans positive forforståelse har farget tolkingen av dataene», skrives det i forskningsartikkelen.
De seks som ikke fullførte kurset ble ikke intervjuet, og det kan være at disse hadde andre opplevelser enn de som fullførte.
– Vi har ikke forsket på en slik måte at vi kan slå fast at korsang har en positiv effekt på den psykiske helsen. Da ville man måtte undersøkt en større gruppe, og hatt en gruppe å sammenligne med som ikke fikk et slikt tilbud. Dette er komplisert forskning. Jeg vil likevel si at vi har nok materiale til å kunne anbefale at det prøves ut som et tiltak.
Forfatterne bak studien peker på at korsang som et tilbud krever lite ressurser.
– Dette kan tilbys som en del av den kommunale helsetjenesten, eller som et lavterskel tilbud. Det frivillige kor-Norge kunne bli enda flinkere til å inkludere folk som har noe de sliter med, her ligger det stort potensial, sier Almvik.
Løftet i flokk
De fire forskerne fra Nord universitet, NTNU og Høgskolen i Sørøst-Norge konkluderte med at korsang har et potensial til å hjelpe folk med psykiske lidelser på bedringens vei.
Arve Almvik oppsummerer med at organiseringen nok hadde mye å si for resultatet.
– Felleskapet og trygge rammer er stikkordene. Dirigenten hadde også mye å si. Det var rom for improvisasjon, og den gjengen tok faktisk mer ting på sparket enn et tradisjonelt kor ifølge dirigenten.
Korleder Grete Daling sier at deltagerne turte å utfordre komfortsonen og hun opplevde god respons fra sangerne.
– Det var absolutt en utvikling hos sangerne, både når det gjaldt trygghet og sangferdigheter. En kunne se at kroppsspråket etter hvert ble friere og at de fikk bedre stemmekontroll, samt bedre flyt i sangene. Det har vært et givende prosjekt.
Arve Almvik er enig i dette.
– Det har vært veldig meningsfullt å jobbe med. Vi ble en gjeng som løftet i flokk. Det var også spennende å samarbeide på tvers av fagfelt. Prosjektet har faktisk fortsatt etter studien ble avslutta og flere av deltakerne har engasjert seg videre.
Kan man synge seg friskere, slik som prosjektets navn foreslår?
– Ja, det vil jeg si, sier Almvik etter litt nøling.
– Man blir ikke nødvendigvis frisk av å være med i kor, men jeg tenker det kan gjøre hverdagene litt lettere for noen.
Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «Korsang som recovery-fremmende tiltak for personer med psykiske helseplager» i Scandinavian Psychologist.