• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Pod- og videokaster
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Hvor god er du til å lese blikk?

Evnen til å lese ansiktsuttrykk sier mye om vår sosiale intelligens. Nå har Gerit Pfuhl ved UiT Norges arktiske universitet og hennes svenske kollega Leif Ekblad forbedret en populær test på nett.

BLIKKTEST: Evnen til å oppfatte hva andre føler, varierer sterkt. Personer med autistiske trekk synes det er vanskelig å lese ansikts­uttrykk. En populær nettbasert test, RMET, går ut på å vurdere blikksignaler. Denne testen er nå videreutviklet av Gerit Pfuhl ved UiT Norges arktiske universitet og hennes svenske kollega Leif Ekblad. Illustrasjonsfoto: Aurora Nordnes.

Elise Kjørstad

Sist oppdatert: 22.12.17  Publisert: 22.12.17

Den såkalte Reading the mind in the eyes-testen (RMET) er populær for å teste en persons evne til å forstå ansiktuttrykk og «lese» hva andre føler. En lav skår er knyttet til autisme. Men Gerit Pfuhl og Leif Ekblad så svakheter ved testen og satte i gang et forsøk for å forbedre den. I prosessen gjorde de noen interessante observasjoner.

Reading the mind in the eyes-testen (RMET) går ut på at man får se bilder av 36 par øyne. For hvert bilde er det fire svaralternativer om hvordan personen på bildet føler seg. Bare ett av svarene er korrekt. Det regnes som normalt å ha mellom 22 og 30 riktige svar. Vil du teste deg selv? Det kan gjøres her: https://socialintelligence.labinthewild.org/mite/.

FORSKER: Gerit Pfuhl ved UiT Norges arktiske universitet er en av forskerne bak den optimaliserte versjonen av RMET, en populær test for å vurdere blikksignaler. Foto: Paul S. Amundsen

Gerit Pfuhl er førsteamanuensis ved institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Hun har selv prøvd testen, og hun følte at flere av bildene manglet passende svaralternativer. Den opprinnelige testen er basert på tilbakemeldinger fra få personer. Gerit Pfuhl sier at 22 amerikanske studenter ikke nødvendigvis var de beste til å komme med en fasit på hvilke komplekse følelser et par øyne utstråler.

Pfuhl slo seg sammen med den svenske forskeren Leif Ekblad, og de gikk i gang med å forsøke å forbedre testen. Resultatene publiserer de nå i Scandinavian Psychologist.

– Forskning har vist at ansiktsgjenkjenning faktisk er best når man er i 40–50-årene. Dessuten kan hvordan vi tolker utrykk være påvirket av kultur og humør. I vår studie har vi derfor inkludert både autistiske og nevrotypiske personer fra alderen 18 til 90 år og på tvers av kulturell bakgrunn, sier Pfuhl.

Verken rett eller galt

Over 10 000 personer fra forskjellige deler av verden deltok i studien over nettet. Forsøkspersonene gjennomførte også en omfattende test som kalles Aspie Quiz. Dette for at forskerne skulle kunne gruppere personer med mange, noen eller ingen autistiske kjennetegn.

Forskerne valgte å bruke den kortere versjonen av RMET-testen med 28 bilder. Men Pfuhl og Ekblad ønsket en grundig revurdering av alternativene til hvert bilde. De laget derfor en liste på over 60 ord, og lot deltakerne plukke ut de mest relevante. På denne måten kunne de snevre listen ned til hvert bilde: til 16 ord, så 10, 6 og tilslutt landet forskerne på 4 svaralternativer. Disse fire ordene var da følelser som mange var enige om at kunne passe til utrykket på bildet.

‒ Vi ga deltakerne masse alternativer for å finne fram til de beste ordene. Vi hadde en innstilling om at ingenting i utgangspunktet er riktig eller feil, sier Pfuhl.

I tillegg la de til muligheten til å velge «vet ikke», for å unngå tilfeldige valg. Øyebildene ble opprinnelig klippet ut av et ukeblad, og «fasiten» på hva personene følte, er for lengst glemt. Pfuhl og Ekblad fjernet hele premisset om at testpersonene svarte riktig eller galt, og vurderte i stedet hva svarene kunne fortelle.

‒ RMET-testen måler bare prestasjon, hvor god du er. Den sier ikke noe om årsakene til at noen får mange korrekte svar og andre ender opp med få. Vi kan sammenligne det med for eksempel idrett. Hvorfor klarte bare en av tre å hoppe to meter i et tenkt forsøk? Ser man på årsakene, var kanskje den ene frisk, den andre skadet og den tredje et barn med korte bein, det er klart at de vil hoppe ulikt.

Handler om hvordan vi tolker

Da de fire svaralternativene var på plass, undersøkte forskerne om det fantes noen mønstre i hvordan deltakerne svarte. De så at personer med autistiske trekk oftere mente at øynene viste noe negativt, som ond, frekk, uekte og pønskende. Nevrotypiske personer oppfattet derimot utrykkene som mer positive: besluttsom, seriøs, drømmende, leken. De mente også oftere at de kvinnelige øynene var flørtende, mens personer med autistiske trekk svarte at de var stirrende. I tillegg svarte personer med autistiske trekk oftere «jeg vet ikke», og virket dermed å være litt mer usikre.

Personer med autisme kan synes det er vanskeligere å lese andre, og Pfuhl peker på at det kanskje handler mye om en tolkningsforskjell.

‒ Forskjellene gjaldt ikke for alle bildene. Men det var et gjentakende mønster at de som skårer høyt på autistiske trekk velger litt andre ord på en del av bildene, enn de som skårer lavt. Dette betyr at de tolker ansiktsuttrykkene annerledes. Og ikke bare annerledes, men mer negativt.

‒ Dette var ikke noe vi satt ut for å finne. Dersom det hadde vært tilfeldigheter, ville det kunne regnes som «støy» i datagrunnlaget, men vi så at det dannet seg et systematisk mønster.

Forskerne skriver at det er kjent at mange personer med autisme også opplever symptomer på depresjon. Pfuhl sier at både et pessimistisk og optimistisk syn på verden kan forvrenge inntrykkene av det vi ser.

‒ De fleste har en positiv forvrenging, altså at man ser på ting med et mer optimistisk blikk enn det kanskje er grunnlag for.

Kan trenes

Forskerne skriver at personer med autisme kan havne i en ond sirkel, hvor det å tolke ting annerledes kan lede til noen ubehagelige sosiale møter, noe som igjen kan gjøre at man ønsker å trekke seg vekk og dermed går glipp av viktige, nye erfaringer.

Gerit Pfuhl sier at dette så klart er en forenklet forklaring, men hun tror at trening kan hjelpe personer å bli kvitt noe av redselen for ukjente sosiale situasjoner.

‒ Det finnes allerede noe treningsmateriale der man skal tolke videoer og bilder av sosiale møter. Det er ikke noe problem å se om en person er sint eller glad, men når det kommer til mer komplekse følelser, som for eksempel ærefrykt, så er det vanskelig og krever trening. Vi kan forbedre oss på å lese andre og styrke empatien vår.

Pfuhl sier at RMET-testen absolutt ikke kan brukes til å sette noen diagnose, man at man med den nye versjonen kan hjelpe høytfungerende diagnosiserte personer til å finne ut av om det kan være nyttig å trene på ansiktstolkning.

Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «Optimizing the RMET to measure bias not performance differences» i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Alt vi mistet i 2020

  • Organisasjonspsykologi, Ytringer

Slik forstyrrer anoreksi kroppsbildet

  • Pluss, Ukas forskning

De usynlige faktorene som ulmer på jobben

  • Nye bøker, Organisasjonspsykologi, Pluss

Konflikt mellom skilte foreldre er forbundet med økt risiko for psykiske plager hos barn

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Familien som depresjons­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Tid for sakteterapi?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Bondeanger

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Du roter sånn!

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Født sånn, eller smittet sånn?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Frihetens psykologi

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Seksualopplysningen må bli mer psykologisk orientert

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Et giftig stikk

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Vis meg din p-verdi, og … hva så?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Et trenings­program for alle

                          • Psykobabbel

                          Flertallets makt

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Hva skaper seksuell trakassering blant ungdom?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Elise Kjørstad

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021