• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Hvor god er du til å lese blikk?

Evnen til å lese ansiktsuttrykk sier mye om vår sosiale intelligens. Nå har Gerit Pfuhl ved UiT Norges arktiske universitet og hennes svenske kollega Leif Ekblad forbedret en populær test på nett.

BLIKKTEST: Evnen til å oppfatte hva andre føler, varierer sterkt. Personer med autistiske trekk synes det er vanskelig å lese ansikts­uttrykk. En populær nettbasert test, RMET, går ut på å vurdere blikksignaler. Denne testen er nå videreutviklet av Gerit Pfuhl ved UiT Norges arktiske universitet og hennes svenske kollega Leif Ekblad. Illustrasjonsfoto: Aurora Nordnes.

Elise Kjørstad

Sist oppdatert: 22.12.17  |  Publisert: 22.12.17

Den såkalte Reading the mind in the eyes-testen (RMET) er populær for å teste en persons evne til å forstå ansiktuttrykk og «lese» hva andre føler. En lav skår er knyttet til autisme. Men Gerit Pfuhl og Leif Ekblad så svakheter ved testen og satte i gang et forsøk for å forbedre den. I prosessen gjorde de noen interessante observasjoner.

Reading the mind in the eyes-testen (RMET) går ut på at man får se bilder av 36 par øyne. For hvert bilde er det fire svaralternativer om hvordan personen på bildet føler seg. Bare ett av svarene er korrekt. Det regnes som normalt å ha mellom 22 og 30 riktige svar. Vil du teste deg selv? Det kan gjøres her: https://socialintelligence.labinthewild.org/mite/.

FORSKER: Gerit Pfuhl ved UiT Norges arktiske universitet er en av forskerne bak den optimaliserte versjonen av RMET, en populær test for å vurdere blikksignaler. Foto: Paul S. Amundsen

Gerit Pfuhl er førsteamanuensis ved institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Hun har selv prøvd testen, og hun følte at flere av bildene manglet passende svaralternativer. Den opprinnelige testen er basert på tilbakemeldinger fra få personer. Gerit Pfuhl sier at 22 amerikanske studenter ikke nødvendigvis var de beste til å komme med en fasit på hvilke komplekse følelser et par øyne utstråler.

Pfuhl slo seg sammen med den svenske forskeren Leif Ekblad, og de gikk i gang med å forsøke å forbedre testen. Resultatene publiserer de nå i Scandinavian Psychologist.

– Forskning har vist at ansiktsgjenkjenning faktisk er best når man er i 40–50-årene. Dessuten kan hvordan vi tolker utrykk være påvirket av kultur og humør. I vår studie har vi derfor inkludert både autistiske og nevrotypiske personer fra alderen 18 til 90 år og på tvers av kulturell bakgrunn, sier Pfuhl.

Verken rett eller galt

Over 10 000 personer fra forskjellige deler av verden deltok i studien over nettet. Forsøkspersonene gjennomførte også en omfattende test som kalles Aspie Quiz. Dette for at forskerne skulle kunne gruppere personer med mange, noen eller ingen autistiske kjennetegn.

Forskerne valgte å bruke den kortere versjonen av RMET-testen med 28 bilder. Men Pfuhl og Ekblad ønsket en grundig revurdering av alternativene til hvert bilde. De laget derfor en liste på over 60 ord, og lot deltakerne plukke ut de mest relevante. På denne måten kunne de snevre listen ned til hvert bilde: til 16 ord, så 10, 6 og tilslutt landet forskerne på 4 svaralternativer. Disse fire ordene var da følelser som mange var enige om at kunne passe til utrykket på bildet.

‒ Vi ga deltakerne masse alternativer for å finne fram til de beste ordene. Vi hadde en innstilling om at ingenting i utgangspunktet er riktig eller feil, sier Pfuhl.

I tillegg la de til muligheten til å velge «vet ikke», for å unngå tilfeldige valg. Øyebildene ble opprinnelig klippet ut av et ukeblad, og «fasiten» på hva personene følte, er for lengst glemt. Pfuhl og Ekblad fjernet hele premisset om at testpersonene svarte riktig eller galt, og vurderte i stedet hva svarene kunne fortelle.

‒ RMET-testen måler bare prestasjon, hvor god du er. Den sier ikke noe om årsakene til at noen får mange korrekte svar og andre ender opp med få. Vi kan sammenligne det med for eksempel idrett. Hvorfor klarte bare en av tre å hoppe to meter i et tenkt forsøk? Ser man på årsakene, var kanskje den ene frisk, den andre skadet og den tredje et barn med korte bein, det er klart at de vil hoppe ulikt.

Handler om hvordan vi tolker

Da de fire svaralternativene var på plass, undersøkte forskerne om det fantes noen mønstre i hvordan deltakerne svarte. De så at personer med autistiske trekk oftere mente at øynene viste noe negativt, som ond, frekk, uekte og pønskende. Nevrotypiske personer oppfattet derimot utrykkene som mer positive: besluttsom, seriøs, drømmende, leken. De mente også oftere at de kvinnelige øynene var flørtende, mens personer med autistiske trekk svarte at de var stirrende. I tillegg svarte personer med autistiske trekk oftere «jeg vet ikke», og virket dermed å være litt mer usikre.

Personer med autisme kan synes det er vanskeligere å lese andre, og Pfuhl peker på at det kanskje handler mye om en tolkningsforskjell.

‒ Forskjellene gjaldt ikke for alle bildene. Men det var et gjentakende mønster at de som skårer høyt på autistiske trekk velger litt andre ord på en del av bildene, enn de som skårer lavt. Dette betyr at de tolker ansiktsuttrykkene annerledes. Og ikke bare annerledes, men mer negativt.

‒ Dette var ikke noe vi satt ut for å finne. Dersom det hadde vært tilfeldigheter, ville det kunne regnes som «støy» i datagrunnlaget, men vi så at det dannet seg et systematisk mønster.

Forskerne skriver at det er kjent at mange personer med autisme også opplever symptomer på depresjon. Pfuhl sier at både et pessimistisk og optimistisk syn på verden kan forvrenge inntrykkene av det vi ser.

‒ De fleste har en positiv forvrenging, altså at man ser på ting med et mer optimistisk blikk enn det kanskje er grunnlag for.

Kan trenes

Forskerne skriver at personer med autisme kan havne i en ond sirkel, hvor det å tolke ting annerledes kan lede til noen ubehagelige sosiale møter, noe som igjen kan gjøre at man ønsker å trekke seg vekk og dermed går glipp av viktige, nye erfaringer.

Gerit Pfuhl sier at dette så klart er en forenklet forklaring, men hun tror at trening kan hjelpe personer å bli kvitt noe av redselen for ukjente sosiale situasjoner.

‒ Det finnes allerede noe treningsmateriale der man skal tolke videoer og bilder av sosiale møter. Det er ikke noe problem å se om en person er sint eller glad, men når det kommer til mer komplekse følelser, som for eksempel ærefrykt, så er det vanskelig og krever trening. Vi kan forbedre oss på å lese andre og styrke empatien vår.

Pfuhl sier at RMET-testen absolutt ikke kan brukes til å sette noen diagnose, man at man med den nye versjonen kan hjelpe høytfungerende diagnosiserte personer til å finne ut av om det kan være nyttig å trene på ansiktstolkning.

Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «Optimizing the RMET to measure bias not performance differences» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025