• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Søk
Close this search box.

Høysensitive kan ha nytte av psykologisk behandling

Mennesker som er såkalt høysensitive har økt risiko for angst og depresjon. En forskningsgruppe har utviklet en ny teoretisk modell for høysensitivitet og spør om mindfulness kanskje kan hjelpe denne gruppen. Men hva vil det egentlig si å være høysensitiv?

HØYSENSITIVITET: Høysensitive personer har en tilbøyelighet til å respondere kraftigere på stimuli og få sterkere følelses­messige reaksjoner enn personer som ikke har dette trekket, sier Hedda Bratholm Wyller, en av forfatterne bak en ny vitenskapelig artikkel om høysensitivitet. Illustrasjon: Aurora Nordnes.

Marius Flatås

Sist oppdatert: 09.09.18  |  Publisert: 23.11.17

Høysensitivitet har vært et mye omdiskutert psykologisk fenomen i Norge de siste årene, ikke minst etter at Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng trådde inn på debattscenen med sin bokutgivelse Født sensitiv. Det råder liten enighet om hva høysensitivitet er, og mange synes kanskje å bruke begrepet litt slik de selv ønsker.

FORSKERE: Hedda Bratholm Wyller ved Universitetet i Oslo og Vegard Bruun Bratholm Wyller ved Akershus universitets­sykehus er to av forskerne bak en ny teoretisk modell for høysensitivitet.

Kan vitenskapen komme oss til unnsetning og ta dette høytflyvende konseptet ned på jorden? I en ny artikkel i Scandinavian Psychologist har Hedda Bratholm Wyller, i samarbeid med kolleger fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Barne- og ungdomsklinikken ved Akershus universitetssykehus og Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oxford, beskrevet høysensitivitet i mer vitenskapelige former.
En del av personligheten?

Hedda Bratholm Wyller forteller at høysensitivitet av mange forskere ses på som et personlighetsstrekk, altså at det er en relativt stabil egenskap noen mennesker er utrustet med.

– Høysensitive personer har blant annet en tilbøyelighet til å respondere kraftigere på alle typer av sansestimuli og til å få sterkere følelsesmessige reaksjoner enn personer som ikke har dette trekket, sier hun til Psykologisk.no.

Wyller fremhever at den vitenskapelige forståelsen av høysensitivitet skiller seg fra den mer populærkulturelle forståelsen av begrepet.

– I vitenskapelige sammenhenger er høysensitivitetsbegrepet tydeligere definert og forankret i psykologisk teori. I populærkulturen får man inntrykk av at begrepet brukes mer eller mindre tilfeldig, gjerne av personer som av ulike grunner har en egen opplevelse av å være «høysensitive», uten at dette nødvendigvis er undersøkt på en vitenskapelig holdbar måte, sier hun.

Beskrevet med andre ord tidligere

Men også innenfor akademiske kretser strides de lærde med å sette fingeren akkurat på hva høysensitivitet er. Det kan diskuteres om høysensitivitetsbegrepet er en ny «oppdagelse», eller om det bare dreier seg om et nytt ord for en personlighetsdimensjon som har vært erkjent for nesten 100 år siden. Det kan altså dreie seg om gammel vin på nye flasker.

– Det synes for eksempel å være et stort overlapp mellom en moderne forståelse av høysensitivitet og psykoanalytikeren Carl Jung sin beskrivelse av introversjon, sier Wyller.

Har økt risiko for helseplager

Høysensitive personer har økt risiko for ulike helseplager, forteller Wyller. De har oftere symptomer på angst og depresjon, men også kroppslig ubehag, som kroniske smerter. I den nye artikkelen formulerer Wyller og medforfatterne hennes en teoretisk modell for hva som opprettholder plagene. De håper denne modellen vil bli forsket nærmere på, og at den kanskje kan danne grunnlag for behandlingsformer for mennesker som er høysensitive.

– Vi spør oss om mindfulness kan være en nyttig behandlingsform for plagene som rammer mange høysensitive personer. Hvis dette etter hvert kan bekreftes av kliniske studier, vil kliniske psykologer ha et godt verktøy i «verktøykassen», sier Wyller.

Forskeren understreker at høysensitivitet ikke nødvendigvis er noe man må få psykologisk behandling for.

– Vi argumenterer ikke for at høysensitivitet i seg selv er noe som skal behandles, men de plagene som høysensitive personer ofte opplever, kan trenge behandling, sier Hedda Bratholm Wyller.

Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «The Relationship between sensory-processing sensitivity and psychological distress: A model of underpinning mechanisms and an analysis of therapeutic possibilities» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Traumatiske minner er ikke som andre minner

  • Nyheter, Pluss

Jeg pleide å like byens lyder og kaos – det er en stund siden nå

  • Ytringer

Denne bakterien finnes i mange typer mat, og kan dempe angst og depresjon

  • Nyheter, Pluss

Meningsløshet og ensomhet: Noen eksistensielle betraktninger

  • Ytringer

Livskvalitetens «fem om dagen»

  • Nyheter, Pluss

Hun var Norges første «hallo-dame» på NRK. Siden har hun kjempet for naturvern og friluftsliv

  • Nyheter, Pluss

Bredt flertall støtter forbud mot konverteringsterapi: – Kan ikke lenger sende folk på «homo-camp» i England

  • Nyheter, Pluss

Ber Stortinget overstyre regjeringen: Helse- og omsorgskomiteen krever umiddelbar stans i nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Helsetilsynet tilbakekaller autorisasjonen til psykiater

  • Nyheter

Psykisk helse i skolen: Ikke gjør verktøykassa mindre!

  • Ytringer

Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

  • Nyheter, Pluss

Ny doktorgrad: Tillit i terapi fører til bedring hos pasienten

  • Nyheter, Pluss

Bøker er langt bedre for fantasien enn TV-en

  • Nyheter, Pluss

Slik mestrer du stress i usikre tider

  • Nyheter, Pluss

Placebo-effekten påvirker hvor godt behandlingen av depresjon fungerer

  • Nyheter, Pluss

Denne planten kan ruste deg mot stress

  • Nyheter, Pluss

Konverteringsterapi: – En forkastelig praksis, sier stortingsrepresentant

  • Nyheter, Pluss

Dyre ting føles godt – også for hjernen

  • Nyheter, Pluss

«Arbeidsnarkomane» er ofte i dårlig humør – også på jobb

  • Nyheter, Pluss

Hikikomori: Nytt verktøy gjør det lettere å diagnostisere ekstrem isolasjon

  • Nyheter, Pluss

Kan kunstig intelligens gi oss en bedre forståelse av sammenhengen mellom sosiale medier og psykisk uhelse?

  • Ytringer

Du kan bruke musikk for å styrke hukommelsen

  • Nyheter, Pluss

Ny metaanalyse: En vond barndom endrer hjernen

  • Nyheter, Pluss

Stress under graviditeten gjør barnet sårbart for ADHD

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

        – Psykisk vold dreper kjærlighet

          Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

            Sinte voksne barn

              Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                        Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                          De tre søylene for god psykisk helse

                            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                              Hva skal til for å komme over et traume?

                                Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                  Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                    Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                                      Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                            Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Visse personlighets­trekk er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom, ifølge ny metastudie

                                                  Marius Flatås

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Redaksjonssjef
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2023