Endelig har Norge fått en strategi for god psykisk helse. Eller har vi det?

En kortversjon av denne artikkelen er publisert i Dagbladet 10. oktober 2017.

Regjeringen har nylig, sammen med Krf og Venstre, gitt Norge en strategi for god psykisk helse. Det har landet ikke hatt siden 2008. Da brukte vi nær 30 milliarder 1998-kroner i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2008, mest til å reformere behandlingstilbudet til psykisk syke, i mindre grad til å styrke befolkningens psykisk helse og forebygge psykisk sykdom. Siden har Solberg-regjeringen prioritert psykisk helse. Vi har hatt en politikk, men ingen strategi. Slikt blir det lett lobbying, vingling og klattepolitikk av.

Den nye planen Mestre hele livet: Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) er bestilt av Stortinget. Stortinget krevet at strategien skulle være helhetlig, omfatte både psykisk helsefremmende, forebyggende, kurative og rehabiliterende tiltak, gå på tvers av sektorer og følges opp med en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Regjeringen utvidet selv oppdraget til å la strategien omfatte hele befolkningen.

Fem overordnede mål

Har regjeringen levert det Stortinget ba om? Ja og nei. Strategien har fem overordnete mål:

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

Psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet.
Alle skal inkluderes og kjenne tilhørighet og deltakelse i samfunnet.
Helse- og omsorgstjenestene skal bli pasientenes.
Kunnskap, kvalitet, forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet, og tjenestene skal styrkes.
Barn og unges psykiske helse skal styrkes.

Listen over satsninger er lang:

Folkehelse. Regjeringen vil arbeide for at psykisk helse, livskvalitet og mestring er forankret i alle sektorer og er gjennomgående i folkehelsepolitikken, i kommunesektoren og i staten. Den vil arbeide for å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen og for at alle har grønne områder for fysisk aktivitet og naturopplevelser i nærheten av der de bor. Den vil sikre at livskvalitet blir innarbeidet som mål på samfunnsutviklingen både nasjonalt, regionalt og lokalt. Den vil sørge for at betydningen av helsevennlige valg for psykisk helse er en del av helsemyndighetenes kampanjer og informasjonsarbeid.

Inkludering. Regjeringen vil sikre gode arbeidsmiljøforhold som muliggjør deltakelse fra personer med psykiske lidelser og forebygger frafall fra arbeidslivet. Den vil arbeide for at personer med psykiske lidelser kan delta i arbeidslivet. Den vil videreutvikle helsetilbudene med både arbeid og helse som overordnede mål. Den vil bidra til at kommuner bedrer sitt arbeid mot ensomhet og utenforskap. Og den vil arbeide for at stigma og fordommer knyttet til personer med psykiske lidelser reduseres både i befolkningen og tjenestene.

Pasientens helsetjeneste. Regjeringen vil sikre utbredelsen av dokumentert effektive arbeidsmåter. Den vil sette i gang og systematisk evaluere pakkeforløp for psykisk helse og rus. Den vil legge til rette for å forebygge kriser, akuttinnleggelser og bruk av tvang. Den vil sikre at tjenestene etablerer rutiner og organisering som sikrer forsvarlig ivaretakelse av pasientenes somatiske helse. Den vil innføre betalingsordningene i forskrift om betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innenfor rus og psykisk helse fra 2019. Den vil bidra til at tjenestetilbudet er forutsigbart, og at uønsket variasjon reduseres gjennom systematisk kvalitetsforbedring og styrket faglig ledelse og den vil sikre systemer og rutiner for å ivareta brukernes innflytelse og medvirkning både på individ- og systemnivå.

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

Kunnskapsgrunnlaget. Regjeringen vil sørge for at forskningsaktivitet, kunnskapsgap, forskningsaktører og ressurser innenfor psykisk helse blir gjennomgått for å sikre best mulig utnyttelse av tilgengelige ressurser ut fra målet om best mulig helse i hele befolkningen. Den vil sørge for at det utvikles både bedre registerdata for psykiske lidelser og ruslidelser og medisinske nasjonale kvalitetsregistre på egnede områder. Den vil videreutvikle datainnsamling og analyser om befolkningens livskvalitet på nasjonalt og lokalt nivå. Den vil bidra til at nasjonalt og lokalt folkehelsearbeid baseres på forskningsbasert kunnskap, også med nye data til fylkes- og kommunehelseprofiler. Og den vil omsider vurdere å etablere en nasjonal forekomstundersøkelse av psykiske lidelser og ruslidelser på bakgrunn av pilot som gjennomføres av Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) og Folkehelseinstituttet (sist det ble gjennomført en slik undersøkelse i Norge, var i 1999).

Barn og unge. Regjeringen varsler at vi skal få en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Regjeringen vil tilrettelegge for bedre kunnskapsgrunnlag om helse, livskvalitet, levekår og helsetjenestetilbud til barn og unge, inkludert hvordan sosiale medier påvirker barn og unges psykiske helse. Den vil tilrettelegge for at barn og unges psykiske helse inkluderes i det systematiske kommunale folkehelsearbeidet gjennom kompetanseoppbygging og veiledning. Den vil videreutvikle program for folkehelsearbeid i kommuner til å omfatte hele landet. Den vil bidra til regelverksutvikling, regelverksetterleving, veiledning og tilsyn som sikrer at skole og barnehage systematisk fremmer et godt psykososialt miljø og forebygger diskriminering og mobbing. Den vil innføre livsmestring og folkehelse som ett av tre tverrfaglige tema i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Den vil bidra til at fylkeskommunen arbeider systematisk og målrettet for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Den vil bidra til at alle kommuner har en god og tilgjengelig helsetjeneste for barn og unge og deres familier. Den vil videreutvikle digitale tjenester til barn og unge. Den vil vurdere om formålet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør utvides til også å omfatte behandling og oppfølging. Den vil sørge for at BUP har oppdatert faglig kompetanse om utredning, behandling, oppfølging og samhandling slik at de kan gi et best mulig tilpasset og tilrettelagt tilbud til barn og unge og deres familier uavhengig av bosted. Den vil bidra til redusert og riktig bruk av tvang og den vil bidra til at kommuner oppfyller sin lovpålagte plikt til å ha psykologkompetanse fra 2020.

Koordinering. Regjeringen vil utrede hvordan tjenestene for barn og unge kan koordineres bedre, herunder en overordnet koordinering av kommunale tjenester for barn og unge. Den vil vurdere lovfesting av kommunal plikt til å utpeke en instans eller opprette en egen funksjon som skal ha koordineringsansvar for hjelpetjenester for barn og unge og samordning av individuelle planer på ulike sektorområder. Den vil vurdere lovendringer for å styrke og harmonisere de ulike tjenestenes plikt til å utarbeide individuell plan, herunder en felles, harmonisert forskrift om individuell plan og krav til koordinator under de ulike tjenestelovene. Den vil også vurdere å ta inn en bestemmelse i de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten om samarbeid om barn og unge med behov for tjenester fra begge nivåer, da også om ordningen bør omfatte flere sektorer enn helse- og omsorgstjenestene.

Pakkeforløp. Solberg-regjeringen vil implementere og systematisk evaluere pakkeforløp for utredning og behandling av psykiske lidelser for barn og unge. Den vil synliggjøre kunnskapsbaserte og medikamentfrie alternativer til barn og unge gjennom pakkeforløp og faglige retningslinjer. Den vil legge til rette for et tett samarbeid mellom brukere, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten om systematisk og planmessig arbeid for å forebygge kriser og akutt- og tvangsinnleggelser gjennom arbeidet med regionale utviklingsplaner. Den vil sikre systematisk kvalitetsforbedring og faglig ledelse ved å invitere tjenesten og brukerne til å definere et sett av indikatorer som skal følges opp på enhetsnivå lokalt og på alle ledernivåer. Den vil videreføre satsing på bedre helsetjenester for barn og unge i barnevernet. Den vil utvikle modeller for utredning av barn i barnevernet og etablering av hjemmesykehus i tilknytning til barnevernsinstitusjoner for barn med særlig store psykiske utfordringer og den vil legge til rette for rutiner og systemer for å benytte brukererfaringer og brukerinvolvering av barn og unge til bruk i individuell oppfølging.

Strategi – eller politisk smørbrødliste?

Ved lanseringen rett før valget minnet helseminister Bent Høie – en av våre beste på psykisk helse på flere tiår – om at en strategi er et veikart som skal vise retningen fremover. Men hvilken retning viser dette? Her er jo ingen retning. Her er ingen fundering i verdier. Her er ingen fundering i forebyggingsteori eller empiri. Ingen prioritering mellom helsefremmende, forebyggende, kurative eller rehabiliterende tiltak. Ikke mellom universelle, selektive eller indiserte tiltak. Ikke mellom arenaer som familie, helsestasjon, barnehage, skole, arbeid, eldres arenaer, kultur, fysisk aktivitet eller kosthold. Ikke mellom befolkningsgrupper som småbarn, ungdom, voksne og eldre. Ikke mellom det vanligste og samfunnsmessig dyreste eller det sjeldnere og alvorligste. Ikke mellom det langsiktige eller det akutte. Ingen prioritering ut fra kostnadseffektivitet. Mange vil si at vi ikke skal sette gruppers psykiske helse opp mot hverandre, men er det ikke det som er å lage en strategi – å velge verdier og prinsipper og vise retning gjennom å prioritere?

I stedet kan det nesten virke som om de syv departementene som står bak strategien har kommet sammen og gravd fram alt de har i skuffen med mer eller mindre relevans for psykisk helse og samlet dette i ett felles dokument. Vi trenger et slikt dokument. Det forventer både EU og WHO av oss. Strategien er også i tråd med «Folkehelselovens» prinsipp om «psykisk helse i alt vi gjør» på tvers av sektorer. Rekken av satsinger er imponerende når den sammenstilles slik, men den ser unektelig ut som en politisk smørbrødliste styrt av politiske tilfeldigheter, ikke av evidensinformerte helsefaglige vurderinger.

Vi trenger konkrete mål og indikatorer

En av suksessfaktorene i Opptrappingsplanen 1999–2008 var de kvantifiserte målene. Den nye strategien er – så langt – uten kvantitative mål og indikatorer på om vi lykkes eller ei. Er målet et psykisk sunnere folk? Høyere subjektiv livskvalitet i befolkningen? Færre nye tilfeller av alvorlige psykiske lidelser? Færre selvmord? Styrking av de viktigste beskyttelsesfaktorene? Reduksjon av de viktigste risikofaktorene? Redusert frafall i videregående skole? Lavere sykefravær? Lavere trygdeutgifter? Reduserte samfunnskostnader og redusert helsetap og sykdomsbyrde i befolkningen? Økt produktivitet i næringslivet? For å vite om vi lykkes må vi ha kvantitative mål og indikatorer. Her har departementet en utfordring.

Regjeringen har det med å kalle oss fagfolk som arbeider i det offentlige for «byråkrater» – ofte i nedsettende betydning – i blant også for «papirflyttere». Noen av oss synes det kan være litt krenkende. I en et drastisk forsøk på å stanse økningen i offentlig ansatte, har regjeringen kuttet kraftig i to av de viktigste psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende institusjonene i landet: Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Strategien inneholder ingen analyse av hvordan denne omfattende psykisk helsesatsingen skal forenes med videre kutting i antallet offentlig ansatte fagfolk. Skal gjennomføringen overlates til private aktører?

De konkrete tiltakene og bevilgningen vil komme etter hvert, først i budsjettet for 2018, sa Bent Høie.

Den forrige opptrappingsplanen for psykisk helse kostet altså staten rundt 30 milliarder friske kroner. Den nye strategien er på 62 sider. De økonomiske og administrative konsekvensene er gjort unna på 4 ½ linje. Der står det: «Tiltak listet opp i strategien kan gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer for berørte departementer. Eventuelle nye tiltak som vurderes gjennomført, forutsettes fremmet i ordinære budsjettprosessesser». De konkrete tiltakene og bevilgningen vil komme etter hvert, først i budsjettet for 2018, sa Bent Høie. Regnskap skal gjøres opp i 2022. Gjett om vi skal følge med!

Mens vi venter på at det skal formuleres kvantitative mål, prioriteringer, planer, konkrete tiltak og budsjetter, og at vi skal få en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse: La oss glede oss over å ha en regjering som har skjønt at landets viktigste resurs er folkene som bor her og deres psykisk helse og at landets største potensial for fremtiden er god psykisk helse. Nå er det ikke lenger pinlig å sitte i internasjonale forsamlinger og måtte innrømme at i Norge – «nei, vi der har vi ingen strategi for psykisk helse». Eller er det kanskje fortsatt litt pinlig? Les strategien selv og vurder.