• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Abonnement
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Ytringer

Endelig har Norge fått en strategi for god psykisk helse. Eller har vi det?

Gjett om vi skal følge med på om Solberg-regjeringens nye strategi for god psykisk helse følges opp med konkrete tiltak og retningsvalg. Første sjanse er i statsbudsjettet for 2018 om to dager, skriver Arne Holte.

FOLKEHELSE: Norge har i det stille fått en helhetlig strategi for god psykisk helse. La oss glede oss over å ha en regjering som har skjønt at landets viktigste resurs er folkene som bor her og deres psykisk helse. Nå forventer vi konkrete tiltak og retningsvalg i perioden fra 2018 til 2022, skriver Arne Holte. Foto: Folkehelseinstituttet.

Arne Holte

Sist oppdatert: 17.10.17  Publisert: 10.10.17

Forfatterinfo

Arne Holte

Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

En kortversjon av denne artikkelen er publisert i Dagbladet 10. oktober 2017.

Regjeringen har nylig, sammen med Krf og Venstre, gitt Norge en strategi for god psykisk helse. Det har landet ikke hatt siden 2008. Da brukte vi nær 30 milliarder 1998-kroner i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2008, mest til å reformere behandlingstilbudet til psykisk syke, i mindre grad til å styrke befolkningens psykisk helse og forebygge psykisk sykdom. Siden har Solberg-regjeringen prioritert psykisk helse. Vi har hatt en politikk, men ingen strategi. Slikt blir det lett lobbying, vingling og klattepolitikk av.

Den nye planen Mestre hele livet: Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) er bestilt av Stortinget. Stortinget krevet at strategien skulle være helhetlig, omfatte både psykisk helsefremmende, forebyggende, kurative og rehabiliterende tiltak, gå på tvers av sektorer og følges opp med en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Regjeringen utvidet selv oppdraget til å la strategien omfatte hele befolkningen.

Fem overordnede mål

Har regjeringen levert det Stortinget ba om? Ja og nei. Strategien har fem overordnete mål:

  1. Psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet.
  2. Alle skal inkluderes og kjenne tilhørighet og deltakelse i samfunnet.
  3. Helse- og omsorgstjenestene skal bli pasientenes.
  4. Kunnskap, kvalitet, forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet, og tjenestene skal styrkes.
  5. Barn og unges psykiske helse skal styrkes.

Listen over satsninger er lang:

Folkehelse. Regjeringen vil arbeide for at psykisk helse, livskvalitet og mestring er forankret i alle sektorer og er gjennomgående i folkehelsepolitikken, i kommunesektoren og i staten. Den vil arbeide for å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen og for at alle har grønne områder for fysisk aktivitet og naturopplevelser i nærheten av der de bor. Den vil sikre at livskvalitet blir innarbeidet som mål på samfunnsutviklingen både nasjonalt, regionalt og lokalt. Den vil sørge for at betydningen av helsevennlige valg for psykisk helse er en del av helsemyndighetenes kampanjer og informasjonsarbeid.

Inkludering. Regjeringen vil sikre gode arbeidsmiljøforhold som muliggjør deltakelse fra personer med psykiske lidelser og forebygger frafall fra arbeidslivet. Den vil arbeide for at personer med psykiske lidelser kan delta i arbeidslivet. Den vil videreutvikle helsetilbudene med både arbeid og helse som overordnede mål. Den vil bidra til at kommuner bedrer sitt arbeid mot ensomhet og utenforskap. Og den vil arbeide for at stigma og fordommer knyttet til personer med psykiske lidelser reduseres både i befolkningen og tjenestene.

Pasientens helsetjeneste. Regjeringen vil sikre utbredelsen av dokumentert effektive arbeidsmåter. Den vil sette i gang og systematisk evaluere pakkeforløp for psykisk helse og rus. Den vil legge til rette for å forebygge kriser, akuttinnleggelser og bruk av tvang. Den vil sikre at tjenestene etablerer rutiner og organisering som sikrer forsvarlig ivaretakelse av pasientenes somatiske helse. Den vil innføre betalingsordningene i forskrift om betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innenfor rus og psykisk helse fra 2019. Den vil bidra til at tjenestetilbudet er forutsigbart, og at uønsket variasjon reduseres gjennom systematisk kvalitetsforbedring og styrket faglig ledelse og den vil sikre systemer og rutiner for å ivareta brukernes innflytelse og medvirkning både på individ- og systemnivå.

Kunnskapsgrunnlaget. Regjeringen vil sørge for at forskningsaktivitet, kunnskapsgap, forskningsaktører og ressurser innenfor psykisk helse blir gjennomgått for å sikre best mulig utnyttelse av tilgengelige ressurser ut fra målet om best mulig helse i hele befolkningen. Den vil sørge for at det utvikles både bedre registerdata for psykiske lidelser og ruslidelser og medisinske nasjonale kvalitetsregistre på egnede områder. Den vil videreutvikle datainnsamling og analyser om befolkningens livskvalitet på nasjonalt og lokalt nivå. Den vil bidra til at nasjonalt og lokalt folkehelsearbeid baseres på forskningsbasert kunnskap, også med nye data til fylkes- og kommunehelseprofiler. Og den vil omsider vurdere å etablere en nasjonal forekomstundersøkelse av psykiske lidelser og ruslidelser på bakgrunn av pilot som gjennomføres av Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) og Folkehelseinstituttet (sist det ble gjennomført en slik undersøkelse i Norge, var i 1999).

Barn og unge. Regjeringen varsler at vi skal få en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Regjeringen vil tilrettelegge for bedre kunnskapsgrunnlag om helse, livskvalitet, levekår og helsetjenestetilbud til barn og unge, inkludert hvordan sosiale medier påvirker barn og unges psykiske helse. Den vil tilrettelegge for at barn og unges psykiske helse inkluderes i det systematiske kommunale folkehelsearbeidet gjennom kompetanseoppbygging og veiledning. Den vil videreutvikle program for folkehelsearbeid i kommuner til å omfatte hele landet. Den vil bidra til regelverksutvikling, regelverksetterleving, veiledning og tilsyn som sikrer at skole og barnehage systematisk fremmer et godt psykososialt miljø og forebygger diskriminering og mobbing. Den vil innføre livsmestring og folkehelse som ett av tre tverrfaglige tema i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Den vil bidra til at fylkeskommunen arbeider systematisk og målrettet for å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Den vil bidra til at alle kommuner har en god og tilgjengelig helsetjeneste for barn og unge og deres familier. Den vil videreutvikle digitale tjenester til barn og unge. Den vil vurdere om formålet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør utvides til også å omfatte behandling og oppfølging. Den vil sørge for at BUP har oppdatert faglig kompetanse om utredning, behandling, oppfølging og samhandling slik at de kan gi et best mulig tilpasset og tilrettelagt tilbud til barn og unge og deres familier uavhengig av bosted. Den vil bidra til redusert og riktig bruk av tvang og den vil bidra til at kommuner oppfyller sin lovpålagte plikt til å ha psykologkompetanse fra 2020.

Koordinering. Regjeringen vil utrede hvordan tjenestene for barn og unge kan koordineres bedre, herunder en overordnet koordinering av kommunale tjenester for barn og unge. Den vil vurdere lovfesting av kommunal plikt til å utpeke en instans eller opprette en egen funksjon som skal ha koordineringsansvar for hjelpetjenester for barn og unge og samordning av individuelle planer på ulike sektorområder. Den vil vurdere lovendringer for å styrke og harmonisere de ulike tjenestenes plikt til å utarbeide individuell plan, herunder en felles, harmonisert forskrift om individuell plan og krav til koordinator under de ulike tjenestelovene. Den vil også vurdere å ta inn en bestemmelse i de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten om samarbeid om barn og unge med behov for tjenester fra begge nivåer, da også om ordningen bør omfatte flere sektorer enn helse- og omsorgstjenestene.

Pakkeforløp. Solberg-regjeringen vil implementere og systematisk evaluere pakkeforløp for utredning og behandling av psykiske lidelser for barn og unge. Den vil synliggjøre kunnskapsbaserte og medikamentfrie alternativer til barn og unge gjennom pakkeforløp og faglige retningslinjer. Den vil legge til rette for et tett samarbeid mellom brukere, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten om systematisk og planmessig arbeid for å forebygge kriser og akutt- og tvangsinnleggelser gjennom arbeidet med regionale utviklingsplaner. Den vil sikre systematisk kvalitetsforbedring og faglig ledelse ved å invitere tjenesten og brukerne til å definere et sett av indikatorer som skal følges opp på enhetsnivå lokalt og på alle ledernivåer. Den vil videreføre satsing på bedre helsetjenester for barn og unge i barnevernet. Den vil utvikle modeller for utredning av barn i barnevernet og etablering av hjemmesykehus i tilknytning til barnevernsinstitusjoner for barn med særlig store psykiske utfordringer og den vil legge til rette for rutiner og systemer for å benytte brukererfaringer og brukerinvolvering av barn og unge til bruk i individuell oppfølging.

Strategi – eller politisk smørbrødliste?

Ved lanseringen rett før valget minnet helseminister Bent Høie – en av våre beste på psykisk helse på flere tiår – om at en strategi er et veikart som skal vise retningen fremover. Men hvilken retning viser dette? Her er jo ingen retning. Her er ingen fundering i verdier. Her er ingen fundering i forebyggingsteori eller empiri. Ingen prioritering mellom helsefremmende, forebyggende, kurative eller rehabiliterende tiltak. Ikke mellom universelle, selektive eller indiserte tiltak. Ikke mellom arenaer som familie, helsestasjon, barnehage, skole, arbeid, eldres arenaer, kultur, fysisk aktivitet eller kosthold. Ikke mellom befolkningsgrupper som småbarn, ungdom, voksne og eldre. Ikke mellom det vanligste og samfunnsmessig dyreste eller det sjeldnere og alvorligste. Ikke mellom det langsiktige eller det akutte. Ingen prioritering ut fra kostnadseffektivitet. Mange vil si at vi ikke skal sette gruppers psykiske helse opp mot hverandre, men er det ikke det som er å lage en strategi – å velge verdier og prinsipper og vise retning gjennom å prioritere?

I stedet kan det nesten virke som om de syv departementene som står bak strategien har kommet sammen og gravd fram alt de har i skuffen med mer eller mindre relevans for psykisk helse og samlet dette i ett felles dokument. Vi trenger et slikt dokument. Det forventer både EU og WHO av oss. Strategien er også i tråd med «Folkehelselovens» prinsipp om «psykisk helse i alt vi gjør» på tvers av sektorer. Rekken av satsinger er imponerende når den sammenstilles slik, men den ser unektelig ut som en politisk smørbrødliste styrt av politiske tilfeldigheter, ikke av evidensinformerte helsefaglige vurderinger.

Vi trenger konkrete mål og indikatorer

En av suksessfaktorene i Opptrappingsplanen 1999–2008 var de kvantifiserte målene. Den nye strategien er – så langt – uten kvantitative mål og indikatorer på om vi lykkes eller ei. Er målet et psykisk sunnere folk? Høyere subjektiv livskvalitet i befolkningen? Færre nye tilfeller av alvorlige psykiske lidelser? Færre selvmord? Styrking av de viktigste beskyttelsesfaktorene? Reduksjon av de viktigste risikofaktorene? Redusert frafall i videregående skole? Lavere sykefravær? Lavere trygdeutgifter? Reduserte samfunnskostnader og redusert helsetap og sykdomsbyrde i befolkningen? Økt produktivitet i næringslivet? For å vite om vi lykkes må vi ha kvantitative mål og indikatorer. Her har departementet en utfordring.

Regjeringen har det med å kalle oss fagfolk som arbeider i det offentlige for «byråkrater» – ofte i nedsettende betydning – i blant også for «papirflyttere». Noen av oss synes det kan være litt krenkende. I en et drastisk forsøk på å stanse økningen i offentlig ansatte, har regjeringen kuttet kraftig i to av de viktigste psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende institusjonene i landet: Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Strategien inneholder ingen analyse av hvordan denne omfattende psykisk helsesatsingen skal forenes med videre kutting i antallet offentlig ansatte fagfolk. Skal gjennomføringen overlates til private aktører?

De konkrete tiltakene og bevilgningen vil komme etter hvert, først i budsjettet for 2018, sa Bent Høie.

Den forrige opptrappingsplanen for psykisk helse kostet altså staten rundt 30 milliarder friske kroner. Den nye strategien er på 62 sider. De økonomiske og administrative konsekvensene er gjort unna på 4 ½ linje. Der står det: «Tiltak listet opp i strategien kan gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer for berørte departementer. Eventuelle nye tiltak som vurderes gjennomført, forutsettes fremmet i ordinære budsjettprosessesser». De konkrete tiltakene og bevilgningen vil komme etter hvert, først i budsjettet for 2018, sa Bent Høie. Regnskap skal gjøres opp i 2022. Gjett om vi skal følge med!

Mens vi venter på at det skal formuleres kvantitative mål, prioriteringer, planer, konkrete tiltak og budsjetter, og at vi skal få en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse: La oss glede oss over å ha en regjering som har skjønt at landets viktigste resurs er folkene som bor her og deres psykisk helse og at landets største potensial for fremtiden er god psykisk helse. Nå er det ikke lenger pinlig å sitte i internasjonale forsamlinger og måtte innrømme at i Norge – «nei, vi der har vi ingen strategi for psykisk helse». Eller er det kanskje fortsatt litt pinlig? Les strategien selv og vurder.

Kilder

Departementene (2017). Mestre hele livet: Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2020). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Folkehelseloven (2011). Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011 nr. 29. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Joint Action on Mental Health and Wellbeing (2016). Mental health and schools. Situation analysis and policy recommendations. Lisboa: Joint Action on Mental Health and Wellbeing.

Sosial- og helsedepartementet (1998). Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006: Endringer i statsbudsjettet for 1998. St.prp. nr. 63 (1997–98). Oslo: Sosial- og helsedepartementet.

World Health Organization (2013). Mental health action plan 2013–2020. Geneve: World Health Organisation.

Siste saker

Nei, du blir ikke mentalt sløvere om vinteren

  • Nyheter, Pluss

At et barn blir utsatt for omsorgssvikt, kan få følger for senere generasjoner av familien

  • Pluss, Ukas forskning

Psykologen som levde

  • Min erfaring

Vil stramme inn regelverket for å motvirke kroppspress blant unge

  • Nyheter

Slik kan vi finne ro ved hjelp av pusten

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vil forene det nyttige og det behagelige

  • Nyheter

Å være uenig med noen tar mye plass i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Slik kan vi forsone oss med vår egen dødsangst

  • Nyheter, Pluss

Hvordan bør vi håndtere seksuell trakassering på jobben?

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi

Kan psykedelika lindre psykiske lidelser?

  • Pia og psyken, Podkaster

Arbeidsnarkomani er forbundet med flere helseplager – men det finnes en løsning på stressproblemet

  • Arbeidsliv, Organisasjonspsykologi, Pluss

Vandrende vemod og plutselig glede. Et personlig essay om å gå

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

              Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                  Et giftig stikk

                    Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                      Når følelsene våre ødelegger for oss

                        Ni psykologer og en parterapeut avslører: Slik får du en god psykisk helse


                          Redaksjonen anbefaler

                          Intelligens er oppskrytt (og misforstått)

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Kjærleik og svin

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Flyr du også litt for nærme solen?

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          En klassisk studie av læring

                          • Månedens klassiker

                          Kan du holde på en hemmelighet?

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg, Pluss

                          Dødsårsak: For dårlig litteratursøk?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Pillepanikk og tallforståelse

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Statistisk svakhet er en utfordring i forskning

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Hvorfor så mange menn drømmer om yngre kvinner

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Den usynlige gorillaen

                          • Månedens klassiker

                          Behovet for å bli hørt i en verden som nekter å lytte

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Vil du holde det du lover?

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Arne Holte

                          Arne Holte er tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Han er også professor emeritus i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, og en populær foredragsholder.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021