Kanskje er det blitt vanskeligere enn før, når man navigerer i informasjon fra nettportaler, diskusjonsforum, og bøker om oppdragelse, å føle seg tilstrekkelig som far eller mor.

En del foreldre oppsøker profesjonell hjelp og veiledning for å takle foreldrerollen. Foreldreveilednings­programmer har som mål å styrke foreldres muligheter til å være utviklingsstøtte for sine barn. Hilde Bøyum og Signe Hjelen Stige, som er knyttet til Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, har forsket på foreldreveilednings­progammet «emosjonsfokusert foreldreveiledning» (EFFV). Resultatene presenterer de i en ny vitenskapelig artikkel som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist.

EFFV bygger på teorigrunnlaget til emosjonsfokusert terapi. Man søker i første omgang å styrke foreldrenes emosjonelle kompetanse, slik at foreldrene i tur kan styrke barnas emosjonelle kompetanse.

Emosjonell kompetanse innebærer å kunne forholde seg til emosjoner på en hensiktsmessig måte. Dette beror på en rekke ferdigheter. Man skal kunne lese og håndtere ens egne og andres følelsesmessige reaksjoner, og man skal kunne uttrykke, på en effektiv måte, hvordan man har det følelsesmessig inni seg.

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

Antagelsen bak EFFV er at slik kompetanse bedrer relasjonene i familien, gjør det lettere å forstå hverandre og minsker risikoen for psykiske vansker.

Sanket foreldre-erfaringer

Bøyum og Stige ville fange opp hvordan foreldrene selv opplever at det påvirker foreldrerollen og relasjonen til barna å få denne typen veiledning.

Forskningen på foreldreveilednings­programmer, og psykoterapi generelt, er i hovedsak kvantitativ, det vil si orientert rundt spørsmål om målbar effekt av intervensjonene. Bøyum og Stige valgte i stedet en kvalitativ tilnærming for å fange opp foreldrenes opplevelser i større dybde. De to artikkelforfatterne mener en kvalitativ tilnærming kan ha mye for seg:

– Foreldreveiledning er forsket lite på, så da blir det ekstra spennende å vite noe om hvordan folk opplever dette, og hvilke prosesser de opplever i etterkant av slik foreldreveiledning. Vi var interessert i unike erfaringer. Spørsmålene våre var åpne, slik at foreldrene skulle få anledning til å utbrodere. Vi oppdaget at dette satte i gang refleksjoner hos foreldrene under intervjuene. Videre ønsket vi et brukerperspektiv på veiledningen. Foreldrene skulle derfor få komme mest mulig til orde, sier Hilde Bøyum.

Lovende resultater

Signe Hjelen Stige mener kvalitativ forsking på understuderte områder også være viktig for å reise nye forskningsspørsmål:

– På den måten kan man berede grunnen for senere kvantitative undersøkelser. Men det har egenverdi å vite hvordan foreldra opplever denne typen veiledning, sier hun.

EFFV har kortere varighet enn andre sammenlignbare familieterapiformer. Dere hevder at man får tilsyne­latende like lovende resultater?

– Ja, det stemmer. Vår studie har et svært lite utvalg, og flere vi intervjuet hadde også fått individuell veiledning i tillegg til todagerskurset, så det vil være problematisk å generalisere våre funn. Det er likevel interessant at flere oppgir å ha fått så mye ut av en veiledning med så kort varighet. Dette er noe vi mener med fordel kan undersøkes nærmere i studier med en større populasjon, sier Bøyum.

Foreldrene ble mer bevisst

Stige understreker at denne første studien ikke kan si noe om effekten av EFFV.

– Vi vet ennå ikke noe om emosjonsfokusert foreldreveiledning har like bra virkning som andre programmer, bare at disse foreldrene opplevde at endringene de skildret var til stede to til fire måneder etter fullført veiledning, sier Stige.

En forelder oppga å ha blitt mer usikker i egen rolle til sitt barn, men at vedkommende ble mer bevisst sine utfordringer og anbefalt egen terapi. Hvordan skal man forstå dette?

– Det mest betydningsfulle for denne forelderen var at veiledningen avdekket et behov for en endring. Det ble tydeligere at de vanskene som oppsto i relasjonen til barnet hadde sammenheng med egne utfordringer. Dette opplevde forelderen som verdifullt i seg selv, sier Bøyum.

Dette ville kanskje blitt oppgitt som en negativ effekt av EFFV i en kvantitativ studie?

– Dette eksempelet viser en av fordelene med en kvalitativ tilnærming. Forelderen hadde ingen positiv effekt hvis man skulle satt et mål på styrket foreldrerolle. Men veiledningen satte i gang en prosess som har potensial til en senere positiv effekt. Dersom vi hadde hatt en kvantitativ tilnærming, er det fare for at en slik erfaring ville blitt en negativ effekt og ikke blitt synlig som en verdifull erfaring, sier Stige.

Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «Jeg forstår henne bedre nå – En kvalitativ studie av foreldres opplevelse av relasjonen til egne barn etter emosjons­fokusert foreldre­veiledning» i Scandinavian Psychologist.

Søker du råd? Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) lanserte nylig nettportalen foreldrehverdag.no, som gir kvalitetssikrede råd og tips til foreldre.