• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Vil hjelpe foreldre til å se barna på nye måter

En ny studie fra Universitetet i Bergen har undersøkt hvordan foreldre opplever det å få emosjonsfokusert foreldreveiledning.

FORSKERE: Å bli foreldre er en vanlig erfaring, men kan by på utfordringer. Hilde Bøyum ved BUP Øyane og Signe Hjelen Stige ved Universitetet i Bergen har forsket på hvordan foreldre opplevde det å få emosjonsfokusert foreldreveiledning.

Marius Flatås

Sist oppdatert: 12.08.17  |  Publisert: 11.08.17

Kanskje er det blitt vanskeligere enn før, når man navigerer i informasjon fra nettportaler, diskusjonsforum, og bøker om oppdragelse, å føle seg tilstrekkelig som far eller mor.

En del foreldre oppsøker profesjonell hjelp og veiledning for å takle foreldrerollen. Foreldreveilednings­programmer har som mål å styrke foreldres muligheter til å være utviklingsstøtte for sine barn. Hilde Bøyum og Signe Hjelen Stige, som er knyttet til Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, har forsket på foreldreveilednings­progammet «emosjonsfokusert foreldreveiledning» (EFFV). Resultatene presenterer de i en ny vitenskapelig artikkel som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist.

EFFV bygger på teorigrunnlaget til emosjonsfokusert terapi. Man søker i første omgang å styrke foreldrenes emosjonelle kompetanse, slik at foreldrene i tur kan styrke barnas emosjonelle kompetanse.

Emosjonell kompetanse innebærer å kunne forholde seg til emosjoner på en hensiktsmessig måte. Dette beror på en rekke ferdigheter. Man skal kunne lese og håndtere ens egne og andres følelsesmessige reaksjoner, og man skal kunne uttrykke, på en effektiv måte, hvordan man har det følelsesmessig inni seg.

Antagelsen bak EFFV er at slik kompetanse bedrer relasjonene i familien, gjør det lettere å forstå hverandre og minsker risikoen for psykiske vansker.

Sanket foreldre-erfaringer

Bøyum og Stige ville fange opp hvordan foreldrene selv opplever at det påvirker foreldrerollen og relasjonen til barna å få denne typen veiledning.

Forskningen på foreldreveilednings­programmer, og psykoterapi generelt, er i hovedsak kvantitativ, det vil si orientert rundt spørsmål om målbar effekt av intervensjonene. Bøyum og Stige valgte i stedet en kvalitativ tilnærming for å fange opp foreldrenes opplevelser i større dybde. De to artikkelforfatterne mener en kvalitativ tilnærming kan ha mye for seg:

– Foreldreveiledning er forsket lite på, så da blir det ekstra spennende å vite noe om hvordan folk opplever dette, og hvilke prosesser de opplever i etterkant av slik foreldreveiledning. Vi var interessert i unike erfaringer. Spørsmålene våre var åpne, slik at foreldrene skulle få anledning til å utbrodere. Vi oppdaget at dette satte i gang refleksjoner hos foreldrene under intervjuene. Videre ønsket vi et brukerperspektiv på veiledningen. Foreldrene skulle derfor få komme mest mulig til orde, sier Hilde Bøyum.

Lovende resultater

Signe Hjelen Stige mener kvalitativ forsking på understuderte områder også være viktig for å reise nye forskningsspørsmål:

– På den måten kan man berede grunnen for senere kvantitative undersøkelser. Men det har egenverdi å vite hvordan foreldra opplever denne typen veiledning, sier hun.

EFFV har kortere varighet enn andre sammenlignbare familieterapiformer. Dere hevder at man får tilsyne­latende like lovende resultater?

– Ja, det stemmer. Vår studie har et svært lite utvalg, og flere vi intervjuet hadde også fått individuell veiledning i tillegg til todagerskurset, så det vil være problematisk å generalisere våre funn. Det er likevel interessant at flere oppgir å ha fått så mye ut av en veiledning med så kort varighet. Dette er noe vi mener med fordel kan undersøkes nærmere i studier med en større populasjon, sier Bøyum.

Foreldrene ble mer bevisst

Stige understreker at denne første studien ikke kan si noe om effekten av EFFV.

– Vi vet ennå ikke noe om emosjonsfokusert foreldreveiledning har like bra virkning som andre programmer, bare at disse foreldrene opplevde at endringene de skildret var til stede to til fire måneder etter fullført veiledning, sier Stige.

En forelder oppga å ha blitt mer usikker i egen rolle til sitt barn, men at vedkommende ble mer bevisst sine utfordringer og anbefalt egen terapi. Hvordan skal man forstå dette?

– Det mest betydningsfulle for denne forelderen var at veiledningen avdekket et behov for en endring. Det ble tydeligere at de vanskene som oppsto i relasjonen til barnet hadde sammenheng med egne utfordringer. Dette opplevde forelderen som verdifullt i seg selv, sier Bøyum.

Dette ville kanskje blitt oppgitt som en negativ effekt av EFFV i en kvantitativ studie?

– Dette eksempelet viser en av fordelene med en kvalitativ tilnærming. Forelderen hadde ingen positiv effekt hvis man skulle satt et mål på styrket foreldrerolle. Men veiledningen satte i gang en prosess som har potensial til en senere positiv effekt. Dersom vi hadde hatt en kvantitativ tilnærming, er det fare for at en slik erfaring ville blitt en negativ effekt og ikke blitt synlig som en verdifull erfaring, sier Stige.

Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «Jeg forstår henne bedre nå – En kvalitativ studie av foreldres opplevelse av relasjonen til egne barn etter emosjons­fokusert foreldre­veiledning» i Scandinavian Psychologist.

Søker du råd? Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) lanserte nylig nettportalen foreldrehverdag.no, som gir kvalitetssikrede råd og tips til foreldre.

Redaksjonen anbefaler

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025