22. juli 2011 opplevde Norge den mest ekstreme terroraksjonen i nyere tid. Angrepet på regjeringskvartalet og Utøya tok 77 menneskeliv. En hel nasjon var dypt sjokkert og svært mange sørget over tapte familiemedlemmer, venner eller bekjente. Tap av kjære personer på en traumatisk måte knyttes til økt risiko for forlengede sorgsymptomer eller det vi ofte kaller komplisert sorg.
Et viktig mål for psykologisk forskning er å finne beskyttende faktorer som kan hjelpe mennesker å bearbeide sorgen. Er det en sammenheng mellom sosial støtte og symptomer på komplisert sorg hos etterlatte foreldre etter terroren på Utøya 22. juli? Det var tema i en delstudie som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist. Her har en gruppe forskere med tilknytning til Universitetet i Bergen analysert innsamlede data fra Etterlattestudien ved Senter for Krisepsykologi.
Utvalget bestod av 86 etterlatte foreldre etter angrepet på Utøya. Resultatene viser at komplisert sorg avtar over tid, selv om mange fremdeles opplevde komplisert sorg mer enn tre år etter drapene. Menn opplevde mindre grad av komplisert sorg enn kvinner. Et overraskende funn var at sosial støtte ikke så ut til å ha noen beskyttende effekt mot symptomer på komplisert sorg.
Studien peker altså på at komplisert sorg avtar over tid, men tallene viser også at mange forblir i sorgen.
Stor medieoppmerksomhet
Kari Dyregrov, professor ved Høgskolen på Vestlandet og seniorforsker ved Senter for Krisepsykologi, har vært prosjektleder og veileder for denne studien. Hun mener hendelsens ekstreme voldelighet og den store medieoppmerksomhet kan ha bidratt til at sorgen fremdeles er stor.
– Det er trolig ikke slik at mediedekningen skaper komplisert sorg, men media kan være med å opprettholde sorg og savn ved at nyhetssakene er konstante triggere om traumet og tapet. De sørgende har hatt mye å forholde seg til, som minnesamlinger, minnested og rettssaker. De har måttet forholde seg til tragedien som helhet og samfunnets reaksjoner, i tillegg til sin personlige sorg, sier hun.
Dyregrov viser også til det dypt meningsløse og svært traumatiserende ved hendelsen.
– Halvparten av foreldrene ble direkte eksponert for hendelsen fordi de hadde kontakt med sine barn på telefon eller sosiale medier mens skytingen pågikk på Utøya. Gjennom rettssaken og undersøkelser i ettertid ble de også kjent med svært belastende detaljer rundt hvordan drapene ble utført, sier professoren.
SØRGER ULIKT: Kjønnsforskjeller i oppgitte symptomer på sorg er et kjent fenomen fra mange studier, sier Kari Dyregrov.
Betydelige kjønnsforskjeller
Et annet funn var at kvinner hadde betydelig mer symptomer på komplisert sorg enn menn. Dyregrov påpeker at kjønnsforskjeller i oppgitte symptomer på sorg er et kjent fenomen fra mange studier.
– I min doktorgrad studerte jeg ulykker, krybbedød og selvmord. Også der ser vi det samme, mødre har målt sterkere sorgreaksjoner og mer komplisert sorg, sier Dyregrov.
Professoren mener det kan være mulig at måleinstrumenter i større grad måler kvinners reaksjonsmønster for sorg. Det kan også være at observerte kjønnsforskjeller heller er en konsekvens av mestringsstrategier ved sorg som adskiller seg noe for gruppen kvinner og menn.
– Generelt går menn fortere ut i jobb, og synes mer pragmatiske i sitt forhold til tap av barn. Det er ikke fordi de ikke sørger, men de setter oftere ord på at «det hjelper ikke å drukne seg i sorgen», vi har ikke annet valg enn å ta livet videre». Men det kan jo være en fare for at man legger lokk på sorgen hvis man går for fort videre. Optimal sorgbearbeidelse er nok en veksling mellom å kunne minnes og forholde seg til tapet, samtidig som man tar grep for å ta livet videre, sier Dyregrov.
Uklart svar på betydningen av sosial støtte
Den nye artikkelen i Scandinavian Psychologist ser spesielt på betydningen av sosial støtte for de etterlatte etter terroraksjonen. Det er en utfordring at det ikke finnes en enhetlig forståelse av hva sosial støtte er og hvordan den skal måles. Tradisjonelt har man antatt at sosial støtte virker beskyttende for de potensielt skadelige virkningene av stressende hendelser. Likevel ser ikke sosial støtte ut til å ha en sterk effekt på graden av opplevd sorg for de etterlatte etter 22.juli. Denne studien føyer seg således inn i rekken av tidligere studier som tegner et utydelig bilde av betydningen av sosial støtte.
– Det finnes mange muligheter som kan forklare at vi ikke fant en effekt, det kan blant annet handle om metodikk. Men her har vi et homogent utvalg, hvor alle har blitt utsatt for samme hendelse. Derfor legger mye legger til rette for at vi burde ha funnet indikatorer for betydningen av sosial støtte hvis den var der og kunne fanges opp slik den ble målt, sier Dyregrov.
Hun forklarer at sorg, traumer og sosial nettverksstøtte er kompliserte størrelser.
– Det er ikke nødvendigvis faktisk sosial støtte etter hendelsen som er viktig, men snarere opplevelsen av at støtten kan være der hvis den trengs. Fordi sosial støtte utveksles i samspillet mellom sørgende og deres nettverk må vi forskere nok i større grad undersøke sosiale prosesser for å forstå hvor vellykket slik støtte blir, sier professoren.
Støttehandlinger oppleves ulikt
Dyregrov forklarer at samme type støtte kan oppleves helt ulikt av to mennesker.
– Handlinger som oppleves støttende er kjempenyttig, det er det ingen tvil om. Men det finnes også mye feilslått støtte, dårlige råd, og gode råd som mottas dårlig. Nøyaktig samme type støtte (f.eks. et «godt råd») som oppleves bra av en etterlatt kan oppleves negativt av en annen, rett og slett fordi de har ulik relasjon til giveren av rådet eller legger ulike tolkninger inn i rådet som ble gitt. Slike, og mange andre, nyanser fanger spørreskjema ofte dårlig opp, sier Dyregrov.
Kan det være at sorg som fenomen, i likhet med sosial støtte, er så komplisert at det ikke lar seg fange av rene kvantitative studier?
– Ja, jeg har nok mye større tro på kompliserte, nyanserte spørreskjemaer, i kombinasjon med kvalitative dybdeintervjuer eller fokusgruppeintervjuer, der flere etterlatte og nettverksmedlemmer sitter sammen. Når man av og til finner en effekt, og av og til ikke, kan det tyde på at vi trenger andre metoder for å undersøke dette fenomenets kompleksitet. Men vi måtte i denne studien dessverre begrense antall spørsmål fordi vi ikke ønsket å overbelaste informantene, sier Dyregrov.
Finner ny lærdom om komplisert sorg
Dyregrov medgir at det kan oppleves vanskelig å forske på noe så sensitivt og nært som 22. juli-hendelsen.
– Terroraksjonen 22. juli var dypt meningsløs, og det berører alltid. Samtidig oppleves det som meningsfullt å løfte frem de traumatiserte sørgende. De har ikke vært forstått og sett godt nok verken etter storhendelser eller etter enkelthendelser tidligere, sier Dyregrov.
Kari Dyregrov har arbeidet med kriser og katastrofer i store deler av sin karriere. Det er derfor fristende å spørre henne, med hennes overblikk, om 22. juli føyer seg inn i rekken av katastrofer, eller om hendelsen kan gi spesifikt nye erkjennelser til fagfeltet.
– Her vil jeg nok svare ja, fordi det skjer flere og flere slike meningsløse og ekstreme hendelser for tiden. Vi ser kollektive storhendelser som opptar hele samfunn. For eksempel er det forsket svært mye på 11. september, men da mest på posttraumatisk stresslidelse. Det er forsket lite på komplisert sorg i etterkant av slike kollektive traumer som 22. juli representerer, sier Dyregrov.
Kollektivt delte traumer skiller seg ut
Den erfarne professoren forklarer at det er viktige forskjeller mellom kollektive storhendelser og enkeltvise traumatiske tap.
– Man opplever å få sin egen hendelse ut i det store rom. Etterlatte etter 22. juli fikk råd om å skjerme seg fra nyheter. Men da de prøvde å gjøre dette, erfarte de at naboen visste mer om sitt barn enn dem selv. Slik opplevde noen at de måtte følge mer med enn de selv orket og ønsket, sier Dyregrov.
Men slike kollektivt delte traumer kan også ha fordeler for de etterlatte. Det sosiale nettverket kan komme tidlig på banen siden alle vet om hendelsen.
– «Det er lov å vite», i motsetning til ved stigmatiserte enkeltvise dødsfall, som selvmord eller overdosedødsfall. Her vanskeliggjøres sosial støtte fordi nettverket er usikre på om de er ønsket eller har lov å vite om det. Etterlattes «åpenhet» er da i mye større grad avgjørende for å utløse nettverkets støtte, sier Kari Dyregrov.
Vil du vite mer? Les den nye artikkelen «Social support and complicated grief: A longitudinal study on bereaved parents after the Utøya terror attack in Norway» i Scandinavian Psychologist.