• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Frykter at stadig flere eldre vil slite med alkoholmisbruk

Risikofylt alkoholbruk har blitt mer vanlig blant eldre. Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde har syv råd til hvordan helsevesenet kan takle denne utfordringa.

BEKYMRET: Høyt utdannede mennesker i alderen 60 til 80 år har en bekymringsfull utvikling i alkoholbruk, skriver Linn-Heidi Lunde i en ny vitenskapelig artikkel. Hun foreslår sju konkrete tiltak for å møte situasjonen. Foto: Vegard Fimland.

Mathilde Torsøe

Sist oppdatert: 25.04.17  |  Publisert: 25.04.17

Rusmiddelbruken blant middelaldrende og eldre har økt de siste tiårene, særlig det risikofylte alkoholbruket. Det har også blitt mer vanlig med langvarig bruk av reseptbelagte legemidler blant eldre, ofte kombinert med alkohol, fremgår det i en ny vitenskapelig artikkel som publiseres i Scandinavian Psychologist i dag.

Forskeren bak artikkelen, Linn-Heidi Lunde, er psykologspesialist ved Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssykehus, og førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hun frykter at utviklinga vil fortsette.

I den nye artikkelen diskuterer hun hvilke konsekvenser et risikofylt alkohol- og legemiddelbruk kan få i framtida.

– Jeg tar for meg konsekvenser både for den enkelte, samfunnsøkonomien og for hjelpeapparatet, med utgangspunkt i kunnskapen og forskningen som finnes på temaet. Til nå har få norskspråklige studier sett på dette, sier Lunde til Psykologisk.no.

Bidrar til tidlig død

En norsk studie fra 2015 viser at 3,7 prosent av deltakerne over 61 år har et risikabelt drikkemønster.

– I det store bildet utgjør dette en liten prosentandel, men det dreier seg om en stor gruppe mennesker. Hvis det stemmer at det risikable alkoholforbruket blant eldre fortsatt er økende, må helsevesenet være forberedt på at antallet eldre mennesker med behov for hjelp også vil øke. Dette må vi tilrettelegge for, sier Lunde.

– Jeg kan ikke slå fast at det blir slik, men det er grunn til å være bekymret, fortsetter hun.

Risikofylt alkoholbruk kan blant annet forsterke allerede eksisterende helseplager, og bidra til for tidlig død.

Syv anbefalinger

I sin artikkel kommer Lunde med syv konkrete anbefalinger hun mener helsevesenet og myndighetene bør ta til seg for å være forberedt på et økende alkoholforbruk blant eldre:

  1. Vi må innse at risikofylt alkohol- og legemiddelbruk er underrapportert blant eldre.
  2. Vi trenger korte og dokumentert effektive intervensjoner til bruk overfor eldre med risikofylt alkohol- og legemiddelbruk.
  3. Vi må ta høyde for at morgendagens eldre vil forvente mer av hjelpeapparatet når de omsider har behov for hjelp.
  4. Vi trenger mer differensierte tilbud som tar hensyn til at eldre utgjør en svært forskjellig gruppe.
  5. Vi må skape integrerte tjenestetilbud som kombinerer ekspertise og kunnskap om eldres sammensatte sykdomsbilder og spesielle behov.
  6. Eldre må i samme grad som yngre henvises til spesialistbehandling for rusproblemer når det er nødvendig.
  7. Vi trenger økt forskningsinnsats, blant annet om konsekvensene av risikofylt alkoholbruk i kombinasjon med bruk av vanedannende legemidler.
De vellykkedes rusmiddel

Linn-Heidi Lunde fremhevr at eldre ofte har et mer sammensatt sykdomsbilde enn yngre:

– Et eventuelt alkoholbruk kompliserer det hele. Særlig når den eldre går på vanedannende medisin, noe mange gjør. Slike legemidler kan forsterke alkoholens effekt, og for eksempel gjøre det lettere for den eldre å falle, sier hun.

Hun snakker først om eldre som bor hjemme hos seg selv.

– I dag bor eldre mye lenger hjemme enn for 20–30 år siden, og de færreste havner på sykehjem. I framtida vil eldre bli i stand til å bo hjemme enda lenger. De som drikker mest og har den bekymringsfulle økninga i alkoholbruk, er de høyt utdannede, vellykkede menneskene mellom 60 og 80 år, sier hun, og legger til: – Alkohol er de vellykkedes rusmiddel.

Alkohol har blitt en del av kulturen for denne gruppa. Det er dem som drikker litt for mye, litt for ofte vi må være obs på, ifølge Lunde.

Eldrebølgen kommer

«Eldrebølgen» kommer for alvor når de store etterkrigskullene blir pensjonister – i tiårene som nå ligger foran oss.

– Denne gruppa krever en spesialkompetanse som gjør det nødvendig at helsevesenet samarbeider på tvers av nivåer i større grad enn i dag. Mennesker drar med seg vaner fra ungdommen inn i alderdommen. Den eldste delen av etterkrigsgenerasjonen er 68-generasjonen, som eksperimenterte med rusmidler på 1960-tallet. De som er 85 år i dag, vokste imidlertid opp i en tid da synet på alkohol var langt mer konservativt, sier Lunde.

Det er individuelt hvor mye alkohol eldre tåler, men man tåler generelt mindre jo eldre man blir.

– Holdningene må endres

Lunde har lenge vært opptatt av å få bukt med en del holdninger og stereotypier om eldre og aldring.

– Holdningene har bidratt til at eldre i mindre grad enn yngre har fått tilbud fra for eksempel psykisk helsevern. En vanlig holdning er at eldre rett og slett ikke er i stand til å endre vaner og atferd, men erfaring og forskning viser at det ikke stemmer. Så lenge eldre er motivert, er de i like god stand til å endre seg som yngre.

Det er imidlertid ikke sånn at Lunde anbefaler eldre å holde seg helt unna alkohol.

– Blant annet kan det sosiale aspektet som ofte følger med alkohol være helsebringende. I mediene har det vært et overdrevet fokus på de angivelig helsebringende effektene av et moderat forbruk. Men et glass vin i ny og ne kan man unne seg, betrygger hun.

Vil du lese mer om alkoholbruken og legemiddelbruken blant eldre? Les den vitenskapelige artikkelen i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

For Mari-Mette ble mat svaret på enhver følelse

  • Nyheter, Pluss

Anger – veien til selvinnsikt og vekst

  • Ytringer

Gutter er mer sårbare enn jenter allerede under svangerskapet

  • Nyheter, Pluss

Behandling av ME – på ville veier?

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025