Ordet ensomhet bærer en spesiell klang og kan hos mange vekke negative følelser og minner. Kanskje dukker det opp vonde perioder fra eget liv, eller man får tanker om en ensom nabo. Vi mennesker er sosiale dyr, og isolasjon har blitt sammenliknet med skadevirkningene av røyking, og er forbundet med høyere risiko for tidlig død.
I en artikkel som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist, tar Linn-Heidi Lunde, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og psykologspesialist ved Haukeland universitetssykehus, et oppgjør med forestillinger og myter rundt fenomenet ensomhet i dagens samfunn.
I mediene kan man få inntrykk av at samfunnet vårt lider av en ensomhetsepidemi. Lunde ønsker å nyansere bildet vi har av det å bli eldre – noe som ofte blir assosiert med forfall og ensomhet. For både yngre og eldre nordmenn har aldri hatt flere venner enn nå, ifølge forskning og statistikk som går tilbake over 70 år.
Så hvor kommer denne myten om at eldre er mer ensomme enn andre fra?
– At ensomhet er spesielt utbredt blant eldre, er en av mange myter om alderdommens elendighet og forfall. Slike myter har ofte oppstått i en annen tid, de er i stor grad utdaterte og passer ikke med nye generasjoner av eldre, sier Linn-Heidi Lunde til Psykologisk.no.
Nasjonalitet viktigere enn alder
Det viser seg faktisk at norske eldre er de minst ensomme i Europa, og at forfallstankegangen ikke samsvarer med dagens generasjon eldre. I artikkelen viser Lunde til studier hvor man tydeligere kan se forskjeller i utbredt ensomhet over landegrenser, enn mellom aldersgrupper innad i et land.
I land hvor det er vanlig med tette familierelasjoner, og hvor det er uvanlig å bo alene, har befolkningen større sannsynlighet for å oppleve ensomhet. I Øst-Europa er tallene for ensomhet skyhøye i forhold til i Norge. I Ukraina oppgir for eksempel 34 prosent av de over 60 år at de føler seg ensomme. Til sammenligning melder «bare» 5 prosent i den samme aldersgruppen i Norge at de er ensomme. Disse store forskjellene ses også når man sammenligner de yngre generasjonene.
De store nasjonale forskjellene kan muligens forklares med grunnleggende forskjeller i generelle levekår og tilgang på sosial støtte, men Lunde trekker også fram den økte kapitalistiske utviklingen som trer fram i disse landene. Denne kan føre til at folk må flytte på seg for å sikre levebrød og fremtid, noe som naturlig nok kan begrense tilgjengeligheten på nære relasjoner.
Den frivillige ensomheten
Selv om forskningen har fokusert på ensomhet som en negativ opplevelse, kan man i dagens samfunn se en tendens til mer frivillig ensomhet. slik ensomhet er noe mange forbinder med økt livskvalitet – til og med en måte å hente kreativ inspirasjon på. Mange velger å oppsøke ensomheten for å oppleve en frihet man ikke kan få med andre:
– For mange er det å være alene, eller frivillig ensom innimellom, både nødvendig og en kilde til refleksjon og fordypning. Kanskje vil behovet for å være aleine komme til å øke fordi samfunnet i dag er så oppjaget og på mange områder overfladisk. Jeg tror den store populariteten til tilnærminger som mindfulness, meditasjon og yoga handler nettopp om det å kunne reflektere i fred og ro, være til stede her og nå med hele seg med alt det innebærer.
Etterlyser forbyggende tiltak
Selv om noen søker ensomheten som rekreasjon, vil Lunde heller ikke undergrave den vonde ensomheten mange kjenner på. Hun håper på en økt forståelse av at ensomhet er en vanlig følelse mange kjenner på i løpet av livet.
Hun ønsker flere forebyggende tiltak, og at disse burde starte tidlig fordi ensomme barn lettere blir ensomme voksne og eldre. Som en del av disse tiltakene kan personer som føler behov for det, få trening i sosiale ferdigheter.
Hun mener også lokalsamfunnene bør legge til rette for gode møteplasser hvor der folk kan møtes på tvers av generasjoner og alder. «Eldreghettoer», boområder som bare er for eldre, bør man derimot unngå.
En overraskende gladnyhet
– Kunnskapen om at forekomsten av ensomhet er forholdsvis lav i den norske befolkningen generelt, burde være en svært positiv nyhet. Men jeg tror nok dette kan være vanskelig for mange å ta innover seg fordi myten om en ensomhetsepidemi er så sterk. Også politikere og helsemyndigheter bidrar til å forsterke denne myten. Jeg håper likevel at det gradvis blir bedre kjent at ensomhetsepidemien er sterkt overdrevet, og at dagens eldre er friskere og mer fornøyde med livene sine enn noen generasjon før dem, sier Linn-Heidi Lunde.
Artikkelen «Lever vi i ensomhetens tidsalder? Om ensomhet blant eldre» finner du gratis tilgjengelig i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.