• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk
Gutta fra Psykologlunsj

Superbrillene som redder nattesøvnen

Ambervision superglasses. Kultbrillene garanterte deg bedre syn for bare 10 dollar. Var de forut for sin tid? spør Jonas Vaag.

SØVNBRILLER: Jonas Vaag flankert av sine to sønner Teodor og Jonatan, alle tre med potensielt søvndyssende Ambervision-briller godt plassert på neseroten. Foto: Berte Breivik.

Jonas R. Vaag

Sist oppdatert: 03.11.17  Publisert: 13.03.15

Forfatterinfo

Jonas R. Vaag

Jonas R. Vaag er psykologspesialist og PhD i samfunnsmedisin. Til daglig arbeider han som førsteamanuensis i samfunnsmedisin ved Nord universitet i Levanger, og som førsteamanuensis II ved Institutt for Psykologi ved NTNU. I tillegg driver han Psykologibloggen.no, og han er en av de tre psykologene i podkasten Psykologlunsj.

Ambervision superglasses. Kultbrillene fra tidlig 1990-tall som garanterte deg bedre syn for bare 10 dollar. De skulle hjelpe deg mot det skadelige blå lyset. Var de forut for sin tid?

Se reklamevideoen for ambervision:

Steinkjer, vinteren 1992: OL i Albertville var i gang. De norske langrennsgutta gjorde storeslem etter å ha stått i skyggen av svenskene gjennom mange år. Konturene av dette hadde man sett allerede i VM i Val di Fiemme året i forveien, men nå skjedde det altså i selveste OL!

På mennenes klassiske tremil ble det tredobbelt norsk. Turkameratene Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie stakk av med de første plassene. På tredje derimot, kom Steinkjers egen Terje Langli – fantastiske nyheter: Nordtrønderen fulgte opp VM-gullet i Val di Fiemme med en OL-bronse!

Jeg spente på meg skiene og forsøkte å kopiere bragden på et jorde i nærheten. Det var bitende kaldt og neglespretten stod, men innendørs ventet enda en god nyhet: Kabel-TV. Et vindu mot verden, gjennom TV3, SKY, Eurosport og The Children’s Channel. Hadde man vansker med å sove lenge om morgenen, kunne man se på TV Shop.

Et av produktene på TV Shop var Ambervision. Solbrillen som stengte ut både blått og ultrafiolett lys, slik at øynene dine ikke ble skadet for livet. Ambervision ga deg livstidsgaranti! Den ravgule (amber) fargen på glassene skulle gjøre at du så alt mer definert og klarere. Du fikk ikke bare brillene for 10 dollar, med dem fikk du også en luksuriøs brillepose.

Påvirker søvnen

Det var nesten for godt til å være sant, tenkte jeg, men jeg fikk dessverre aldri kjøpt meg slike briller på 1990-tallet. Jeg var langsynt og hadde nok med de jeg hadde. Kredittkort hadde jeg heller ikke.

Ambervision-reklamene fokuserte på det skadelige blå lyset. Du trengte derfor glass i ravgul farge for å beskytte øynene dine. Det de derimot ikke viste, var at blått lys (lys med kort bølgelengde) antas å være hemmende for søvn.

For mye blått lys gir inntrykk av at det ennå er dag. Sensorer i øynene fanger opp lysforholdene rundt oss og sender signaler til epifysen, som regulerer utskillelsen av søvnhormonet melatonin. Melatonin har en viktig funksjon i døgnrytmen vår, og interessen for sammenhengen mellom blått lys og melatonin har økt fordi både fjernsyn, nettbrett, mobiltelefoner og andre skjermdingser inneholder dette melatonin­forstyrrende lyset. Når da folk som meg har en tendens til å drasse med oss disse dingsene opp i senga, gjør det oss altså ikke bare til nettslaver, men også til søvnløse nettslaver.

En løsning for slike personer er å installere programmer som justerer lysstyrken og fargespekteret i duppedingsen, slik at lyset varierer etter døgnrytmen og ikke forstyrrer den.

Et annet, og mye mer moteriktig, alternativ er å bruke ravgule briller. Flere studier tyder på at ravgule briller kan ha positiv virkning ikke bare på søvnkvalitet, men også på humørtilstand. Du trenger bare ta dem på noen timer før du skal legge deg.

En hel eske med briller

Selvfølgelig trengs det mer forskning, men jeg kan ikke unngå å tenke at jeg nok kunne vært tjent med å ha det kredittkortet som 11-åring. Mange trøtte morgener etter lengre kveldsøkter med Super Mario kunne vært forhindret med Ambervision godt plassert på neseroten.

Mange trøtte morgener kunne vært forhindret med Ambervision godt plassert på neseroten.

Trondheim, høsten 2009: Kassen stod der og lyste mot meg på loppemarkedet. Under et klesstativ med gamle pelskåper hadde kameraten min funnet dem. En hel eske fylt med uåpnede Ambervision-solbriller. De samme som sett på TV! Ikke en skramme var å se på eskene, og brillene kostet ikke mer enn 2 kroner stykket. For tjue kroner endte jeg og kameraten min opp med fem par hver.

Hadde jeg kjøpt hele esken, kunne jeg startet mitt eget Ambervision-imperium. Brillene selges nå til 700 kroner stykket på Ebay. Jeg knekte derimot det ene paret mitt. De øvrige fire pakket jeg opp og plasserte på nesen til familien for å kunne ta morsomme bilder som jeg la ut på Facebook.

Jeg lo i noen sekunder. Jeg kunne ledd hele veien til banken.

Kilder

Brainard, G. C, Hanifin, J. P., Greeson, J. M., Byrne, B., Glickman, G., Gerner, E. & Rollag, M. D. (2001). Action spectrum for melatonin regulation in humans: Evidence for a novel circadian photoreceptor. The Journal of Neuroscience, 21(16), 6405–6412.

Burkhart, K. & Phelps, J. R. (2009). Amber lenses to block blue light and improve sleep: A randomised trial. Chronobiology International, 26(8), 1602–1612. doi: 10.3109/07420520903523719.

Fargason, R. E., Preston, T., Hammond E., May R. & Gamble, K. L. (2013). Treatment of attention deficit hyperactivity disorder insomnia with blue wavelength light-blocking glasses. ChronoPhysiology and Therapy, 3, 1–8. doi: 10.2147/CPT.S37985.

Figueiro, M. G., Wood, B., Plitnick, B. & Rea, M. S. (2011). The impact of light from computer monitors on melatonin levels in college students. Neuroendocrinology Letters, 32(2), 158–163.

van der Lely, S. Frey, S. Garbazza, C. Wirz-Justice, A. Jenni, O. G. Steiner, R. Wolf, S. Cajochen, C. Bromundt, V. & Schmidt, C. (2015). Blue blocker glasses as a countermeasure for alerting effects of evening light-emitting diode screen exposure in male teenagers. Journal of Adolescent Health, 56(1), 113–119. doi: 10.1016/j.jadohealth.2014.08.002.

Wood, B., Rea, M. S. Plitnick, B. & Figueiro, M. G. (2013). Light level and duration of exposure determine the impact of self-luminous tablets on melatonin suppression. Applied Ergonomics, 44(2), 237–240. doi: 10.1016/j.apergo.2012.07.008.

Siste saker

Røntgenbilder av schizofreni-hjernen kan åpenbare ny behandling

  • Nyheter

Religiøse personer og ateister har forskjellig moralsk kompass

  • Pluss, Ukas forskning

Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

  • Nyheter, Pluss

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Hva er egentlig selvfølelse?

  • Nyheter, Pluss

Lærer ungdom psykologisk førstehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hva gjør du istedenfor å kjenne på følelsene dine?

  • Pia og psyken, Podkaster

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Det gode blikket er en kur for usynlighet

            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

              Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          En kur for mental borreliose

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Familien som depresjons­forebyggende arena

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Et julemysterium

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Kunsten å ta del i andres glede

                          • Fra terapirommet med Kirsti Jareg

                          Hvorfor oppstår sjalusi?

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Kan vi forebygge depresjon?

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Dødsårsak: For dårlig litteratursøk?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Hva sier reven?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Blendes vi av nevrobling?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          En ny type nyttårsforsett

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Vi slipper ikke unna følelser

                          • Psykobabbel

                          Tre råd fra Romerrikes klokeste hykler

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Organisasjonspsykologi

                          Jonas R. Vaag

                          Jonas R. Vaag er psykologspesialist og PhD i samfunnsmedisin. Til daglig arbeider han som førsteamanuensis i samfunnsmedisin ved Nord universitet i Levanger, og som førsteamanuensis II ved Institutt for Psykologi ved NTNU. I tillegg driver han Psykologibloggen.no, og han er en av de tre psykologene i podkasten Psykologlunsj.

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021