Lørdag 18. januar delte Psykologiforbundet ut prisen «Årets nyvinning» til miljøstiftelsen GreeNudge. Stiftelsen mener at flere enn politikere må ta ansvar for å iverksette virksomme miljøtiltak, og det i flere sammenhenger enn til nå. Ikke minst har de etterlyst mer handling fra fagfolk i psykologi.

– GreeNudge har gjennomført forskning som viser at små justeringer kan skape store forandringer, sier Gøran Gundersen, leder i Psykologiforbundet. – Ved å gi prisen til GreeNudge håper vi å inspirere fagfolk til å orientere seg i nye retninger. Psykologifaget kan bidra på flere områder. Kan for eksempel det å endre prosedyrene på sosialkontoret få flere mennesker i jobb? Kan psykologien lære oss hvordan vi får folk til å isolere gamle og lite energieffektive loft? Greenudge har tenkt nye tanker, utført forskning og satt i gang enkle og effektive tiltak. Alt i et forsøk på å løse samfunnets kanskje største utfordring. I tillegg slår de et slag for tverrfaglig samarbeid. Det hele er en herlig miks av psykologi, atferdsvitenskap og økonomi. Det kaller jeg full pakke!

– Små, vennlige dytt har stort potensial i arbeidet med finne løsninger på samfunnsmessige utfordringer som klimaendring, sier klimapsykologene Gisela Böhm og Daniel Hanss ved Universitetet i Bergen. De påpeker behovet for forskning på klimaatferd. ‑ Det kan bidra til å omforme atferden som skaper drivhuseffekt, særlig den atferden som vi vier lite tankekapasitet i hverdagen. At vi har få muligheter til å søke økonomisk støtte til slike prosjekter her i landet, gjør det ekstra verdifullt å ha en organisasjon som promoterer forskning på klimarelevant atferd. Forskningsmulighetene skaper grobunn for samarbeid mellom flere samfunnsvitenskapelige disipliner, slik som statsvitenskap, økonomi og psykologi. Samtidig må de som skal dytte, være seg bevisst på farene for manipulasjon eller paternalisme. En utfordring for en stiftelse som GreeNudge vil derfor være å komme frem til «gode dytt», slik Thaler og Sunstein definerer det; dytt som er i befolkningens egen interesse, sier Böhm og Hanss.

– GreeNudge fyller et tomrom i norsk psykologi, sier miljøpsykolog Einar Strumse, førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer. – De er et spennende tilskudd til miljøforskningen, blant annet fordi de finansierer prosjektene sine på ubyråkratiske måter og dermed kommer raskt på banen. Klimapsykologi er tematikk som det tar Forskningsrådet svært lang tid å se nytten av.

Anvendt miljøpsykologi ligger an til å bli et eget mastergradstudium ved Høgskolen i Lillehammer. Strumse håper at det vil gi psykologistudenter bedre mulighet til å engasjere seg i klimaforskningen. Men er interessen tilstrekkelig? – Pågangen har ikke vært dramatisk, men vi ser en en langsom utvikling i positiv retning. Det har vært drevet miljøpsykologisk forskning i en årrekke i Norge, og det finnes nå et eget nettverk av miljøpsykologer, sier han.

– GreeNudge er en spennende nykommer, sier lederen i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken. – Stiftelsen har allerede vist at små dytt kan gi betydelige resultater. Flere hoteller melder nå om at de har mindre matavfall som en følge av at de har gitt gjestene litt mindre tallerkener å forsyne seg med i bufféen. Alt etter en idé fra GreeNudge. Det er et eksempel på hvordan man kan ta tak i en viktig utfordring i forbindelse med klimaatferd, nemlig at vi kaster altfor mye mat.

– Det er veldig spennende hvordan GreeNudge har klart å kombinere innovasjon og akademia i samme pakke, sier Aslak Fyhri, forsker ved Transportøkonomisk institutt i Oslo og en av redaktørene for boka Norsk miljøpsykologi (2012). Han har selv samarbeidet med GreeNudge og synes at pristildelingen er vel fortjent. – Fokuset deres er på anvendt forskning, på løsninger som er kommet så langt at de kan testes ut i det virkelige liv. Samtidig har forskningen en avgjørende plass. Man skal teste tiltak etter vitenskapelige prinsipper, og det hele skal ha røtter i teorier om menneskelig handling. GreeNudge har dessuten klart å plassere seg faglig i skjæringsfeltet mellom psykologifaget og økonomifaget, sier han. – Mye av tankegodset er hentet fra sosialpsykologien, men det meste av empirien kommer faktisk fra økonomene.

GreeNudges styreleder Gunhild Stordalen oppfordret til ytterligere engasjement fra psykologene i klimadebatten. Hvordan står det til i den norske klimapsykologien, ifølge Fyhri? – Jeg er enig i at fagmiljøene i psykologi kunne vært mer frempå, sier transportpsykologen. – Selv etter tiår med alternative utdanningsløp og utvikling av stadig flere masterprogrammer har jeg en følelse av at det kliniske perspektivet fortsatt står høyest i Norge. Det er for få psykologer som driver med miljøatferdsforskning.