• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Terapeuter har godt av tilbakemelding

Å snakke med klientene om hvordan de opplever terapien, kan være et uvurderlig verktøy for terapeuter, ifølge en ny norsk litteraturstudie.

STYRKER SAMARBEIDET: Terapeuter mener tilbakemeldings­samtaler styrker terapien, ifølge en litteraturgjennomgang utført av Camilla Jensen Oanes og medarbeidere. Foto: Gro Anita Kåsa Poulsen.

Simen Fjellstad Holm

Sist oppdatert: 22.12.15  |  Publisert: 22.12.15

Tilbakemeldingsskjemaer har blitt en del av psykologers hverdag. Standardiserte skjemaer finnes i mange varianter, og måler som regel klientens oppfatning av framgang, endring og prosess. Det er også blitt stadig mer vanlig å sette av tid i den påfølgende terapitimen til å diskutere klientvurderingen.

Til tross for omfattende bruk er det fortsatt begrenset viten om hva psykologene selv synes om disse samtalene. Hvordan påvirker tilbakemeldingene terapien og kontakten? Det får vi noen foreløpige svar på i en ny vitenskapelig artikkel som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist.

Sammen med tre kollegaer har Camilla Jensen Oanes, psykolog og forsker ved Sørlandet sykehus, gått igjennom relevant forskning. Forskergruppen kartla åtte internasjonale studier som har tatt for seg 227 terapeuters opplevelse av å få tilbakemelding.

Tilbakemelding kan gi bedre allianse

Litteraturgjennomgangen tyder på at visse synspunkter går igjen blant terapeutene:

  • Tilbakemeldingssamtalene er en god anledning til å snakke om selve terapiprosessen, spesielt om behandlingsforløpet var i en vanskelig fase.
  • Terapeutene mente at de ble klokere, og at de fikk et mer reflektert forhold til egen praksis.
  • Terapeutene hevdet at de fikk et bedre innblikk i barn og unges virkelighetsoppfatning.
  • Terapeutene i alle studiene mente at samtalene førte til et bedre samarbeidsgrunnlag, uavhengig av hvor de befant seg i forløpet.

Camilla Jensen Oanes og kollegaene konkluderer med at samtalene har stor verdi, særlig for par og familier:

– Klientene kan fortelle hvordan de oppfattet spørsmålene, og hva de har lagt i svarene. Det er viktig at terapeuten ikke tar for gitt at de forstår tilbakemeldingene de får. I par- og familieterapi er fordelene med tilbakemeldingssamtalen enda større. Familiemedlemmene kan bli kjent med hva de andre har svart, og også hvordan deres egne svar kan bli oppfattet av de andre. Man kan bli kjent med hverandre på områder det kan være vanskelig å snakke om hjemme. Det kan også hjelpe familien til å akseptere at selv om man bor under samme tak, kan familielivet arte seg svært ulikt for de ulike familiemedlemmene, sier Oanes til Psykologisk.no.

Hun mener at tilbakemeldingssamtaler ikke bare fører til økt forståelse av klienters inntrykk, de bidrar også til en forbedret allianse mellom klient og behandler; en av de viktigste faktorene for at terapi skal virke.

Etterlyser mer rutinemessig tilbakemelding

Det er selvfølgelig ikke noe nytt at psykologer spør klienter om hvordan de synes behandlingen går, men i lys av studien etterlyser Oanes mer rutinemessig bruk:

– Jeg tror alle terapeuter spør sine klienter en eller annen gang i løpet av en terapi om hvordan de har opplevd terapien, og om det har vært hjelpsomt. Å gjøre dette systematisk er ikke like vanlig. Ved å innføre en egen prosedyre for tilbakemelding kan vi terapeuter fange opp ting som kan gjøres bedre, slik at den enkelte klienten får en bedre tilpasset terapi, sier Camilla Jensen Oanes.

Artikkelen «How do therapists respond to client feedback? A critical review of the research literature» finner du gratis tilgjengelig i den vitenskapelige seksjonen i Psykologisk.no, Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026