• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Marit Sanner svarer: – Forandrings­fabrikken lover grunnleggende endringer i arbeidet

«Forandringsfabrikken har satt for høye, og av og til urimelige, krav til både ansatte og proffer. Derfor lover jeg å gjøre grunnleggende forandringer i arbeidet fremover, bygd på de tilbakemeldinger vi nå får», skriver Marit Sanner, daglig leder i Forandringsfabrikken.

LOVER ENDRING: Forandringsfabrikken har det siste tiåret jobbet nasjonalt, med stadig høyere fane. Jeg forstår nå bedre at enkelte ansatte og enkelte proffer har opplevd dette som krevende. Dette beklager jeg, skriver Marit Sanner i dette innlegget. Foto: Pål Johan Karlsen, Forandringsfabrikken (innfelt).

Marit Sanner

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 30.05.22

Forfatterinfo

Marit Sanner

Marit Sanner er daglig leder i den ideelle stiftelsen Forandringsfabrikken, som hun var med på å grunnlegge i 2004.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger.

Marit Sanner, leder i Forandringsfabrikken, svarer her på saken som ble publisert fredag 27. mai.

Jeg har ikke noe ønske om å gjømme meg. Det er heller ikke noe jeg er vant til å gjøre. Stort engasjement, utålmodighet for å bedre systemene for barn og mot, tror jeg mange er enig i at kjennetegner meg. Samtidig har dette bidratt til at jeg har gjort mange feil.

Disse siste dagene har jeg ikke fått til å snakke. Å bli forelagt en rekke påstander og opplevelser fra tidligere ansatte og tidligere proffer er fortvilende og vanskelig. Det kjennes som dette rammer hele Forandringsfabrikken, som så mange har ønsket velkommen og vært med på å bygge opp.

Forandringsfabrikken har det siste tiåret jobbet nasjonalt, med stadig høyere fane. Jeg forstår nå bedre at enkelte ansatte og enkelte proffer har opplevd dette som krevende. Dette beklager jeg. I møte med unge i utfordrende livssituasjoner har jeg opplevd det som at jeg har strukket meg så langt jeg har fått til. For noen av de unge har det ikke vært nok eller det har blitt gjort på feil måte. Jeg er dypt lei meg for det.

Forandringsfabrikken og virksomhetens arbeid har vært og er et gedigent nybrottsarbeid, det vet mange. I dette arbeidet har jeg satt for høye, og av og til urimelige, krav til både ansatte og proffer. Derfor lover jeg å gjøre grunnleggende forandringer i arbeidet fremover, bygd på de tilbakemeldinger vi nå får.

Vi skal sikre at det skal kjennes trygt for proffer å være med i Forandringsfabrikken, og det skal være trygt og forutsigbart å være ansatt. Systematisk arbeid med HMS, arbeidstidsordninger som oppleves gode og en modell for samarbeid mellom ansatte og unge, som kjennes riktig og trygg for alle, får vi nå hjelp til å få på plass.

Ideen og metoden

Ideen bak Forandringsfabrikken er at barn og unge har viktig kunnskap om systemene de er i. Denne kunnskapen kan bidra til å forbedre og gjøre hvert enkelt system mer treffsikkert. Målet er at skole, barnehage, hjelpetjenester, politi og rettssystem, skal kjennes trygge og nyttige for dem som er i det nå.

Forandringsfabrikken har det siste tiåret hentet inn erfaringer og råd fra barn og unges møte med skole og hjelpesystem. Dette er gjort med en metode inspirert av deltagende og praksisrettet metodikk, Participatory Learning and Action. Ansatte har reist rundt i landet og møtt barn og unge der de oppholder seg. I samarbeid med skoler og hjelpetjenester har barn og unge blitt invitert med i undersøkelser, til å dele erfaringer og råd, fra møtet med systemer de selv er i.

Unge fra undersøkelsene som ønsker å være med å presentere svar, har vært invitert med som proffer. De har presentert for studenter, fagfolk og politikere, i møter og arrangementer. Ideen har hele tiden vært at kunnskapen må presenteres av dem som eier den, som kan forklare og nyansere, gi råd og utdype.

Å hente inn, oppsummere og presentere erfaringer og råd direkte fra større antall barn, har vært og er et stort utviklings- og nybrottsarbeid. Unge med både gode og utfordrende livserfaringer har deltatt, og veldig mye læring er gjort. I 2019–20 ble flere endringer gjort, for eksempel har en gruppe undersøkere (ansatte) i dag ansvar fra datainnsamling til utarbeiding av rapport. Ulike forskere gir råd til arbeidet. Her er det mye mer å lære og endringer må hele tiden gjøres.

Systematisering av data

Undersøkerne (ansatte) henter inn og systematiserer data fra transkriberte referat og oppsummerer svarene. Barna anonymiseres ved at identifiserende faktorer fjernes. Det gjøres tematisk tekstsortering. Hvert sitat markeres med tallet til barnet, for å enkelt kunne telle hvor mange som har svart det samme. Fra 2022 brukes prosentandeler i rapportene.

I rapportene løftes frem det mange barn har svart, men også svar fra få barn, for å få frem nyanser som er viktige for helhetsbildet. Som del av ferdiggjøring av rapport, påser en gruppe kvalitetssikrere at det er samsvar mellom rådata og tekst som foreligger.

Presentasjon av hovedfunn fra rapportene

Sammen med proffene har et titalls ansatte siden 2013 bidratt med å presentere hovedfunn. Proffene har erfaring fra systemet det snakkes om. Måten å presentere på er gradvis endret. De første årene delte proffer mer detaljert, fra møte med systemene og også fra historien sin.

Forandringsfabrikken så at proffer og fagfolk kunne reagere negativt på at noen fortalte så detaljert og gjorde endringer. Forandringsfabrikken ble i 2017 et kunnskapssenter, og fra da av ble det lagt større vekt på å presentere rapportenes hovedfunn.

Ansatte har et særskilt ansvar for at hovedfunnene tydelig kommer frem og kan legge de til i presentasjonene, for at svarene fra mange barn, ikke skal forsvinne. Dette kan ha bidratt til at det har kjentes utrygt for proffene.

Intensjonen har hele tiden vært at ungdommene ikke skal dele mer enn det de ønsker eller hva vi tenker kan være bra, for dem og fagfolkene som hører på. Også dette kan ha vært gjort på måter som ikke har kjentes trygge nok.

Proffer og ansatte forbereder tema for presentasjon, oftest kvelden før, for å unngå skolefravær. Utgangspunktet er hovedfunn i aktuelle rapporter, presentert i stikkord, på powerpoint. Hver proff velger hvilke hovedfunn den vil forklare og øver på det. De blir bedt om å illustrere hovedfunnene med korte eksempler fra møtet med systemene. Dette har fagfolk og studenter etterspurt. Noen proffer har ønsket å gjøre dette, andre har villet fokusere på å gi råd. Selv om proffer har blitt invitert til å dele råd til forbedring, blir de ikke bedt om å være negative.

Etter presentasjoner

Etter presentasjon prater proffer og ansatte, om hvordan presentasjonen oppleves, og om noe skulle vært gjort annerledes.Ansatte skal være tilgjengelige for kontakt samme dag og kveld og etter det så langt de får til. Proffer følges også opp av ansatte flere steder i landet, som har ansvar for å arrangere aktiviteter og samlinger og å bidra til god kontakt mellom proffer og hjelpesystem, når det trengs.

I utgangspunkt er alt det proffene i Forandringsfabrikken gjør, frivillig. Presentasjoner foregår ofte i skoletid og vi vil ikke gjennom å lønne de, bidra til at ungdommer er mye borte fra eller slutter på skolen, for å være med i Forandringsfabrikken. Alt av reiser, mat og overnatting dekkes. Proffer som tar fri fra lære eller jobb, får lønn.

Redaksjonen anbefaler

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

De tydeligste tegnene på at forholdet nærmer seg slutten

  • Nyheter, Pluss

Noen mennesker sitter fast i sorg. Nå leter forskere etter en forklaring i dypet av hjernen

  • Nyheter, Pluss

Du vet at du er trygg. Kroppen din tror noe annet

  • Nyheter, Pluss

Når barnet ditt aldri skal klare seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fikk den mannlige sjefen en datter? Da øker sjansen for at han ansetter kvinner

  • Nyheter, Pluss

Folk vil helst ha empati fra ekte mennesker, men synes empatien fra ChatGPT er bedre

  • Nyheter, Pluss

Seks spor barndomstraumer etterlater seg i voksenlivet

  • Nyheter, Pluss

Hjernen blir aldri for gammel for personlig vekst

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026