• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Marit Sanner svarer: – Forandrings­fabrikken lover grunnleggende endringer i arbeidet

«Forandringsfabrikken har satt for høye, og av og til urimelige, krav til både ansatte og proffer. Derfor lover jeg å gjøre grunnleggende forandringer i arbeidet fremover, bygd på de tilbakemeldinger vi nå får», skriver Marit Sanner, daglig leder i Forandringsfabrikken.

LOVER ENDRING: Forandringsfabrikken har det siste tiåret jobbet nasjonalt, med stadig høyere fane. Jeg forstår nå bedre at enkelte ansatte og enkelte proffer har opplevd dette som krevende. Dette beklager jeg, skriver Marit Sanner i dette innlegget. Foto: Pål Johan Karlsen, Forandringsfabrikken (innfelt).

Marit Sanner

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 30.05.22

Forfatterinfo

Marit Sanner

Marit Sanner er daglig leder i den ideelle stiftelsen Forandringsfabrikken, som hun var med på å grunnlegge i 2004.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger.

Marit Sanner, leder i Forandringsfabrikken, svarer her på saken som ble publisert fredag 27. mai.

Jeg har ikke noe ønske om å gjømme meg. Det er heller ikke noe jeg er vant til å gjøre. Stort engasjement, utålmodighet for å bedre systemene for barn og mot, tror jeg mange er enig i at kjennetegner meg. Samtidig har dette bidratt til at jeg har gjort mange feil.

Disse siste dagene har jeg ikke fått til å snakke. Å bli forelagt en rekke påstander og opplevelser fra tidligere ansatte og tidligere proffer er fortvilende og vanskelig. Det kjennes som dette rammer hele Forandringsfabrikken, som så mange har ønsket velkommen og vært med på å bygge opp.

Forandringsfabrikken har det siste tiåret jobbet nasjonalt, med stadig høyere fane. Jeg forstår nå bedre at enkelte ansatte og enkelte proffer har opplevd dette som krevende. Dette beklager jeg. I møte med unge i utfordrende livssituasjoner har jeg opplevd det som at jeg har strukket meg så langt jeg har fått til. For noen av de unge har det ikke vært nok eller det har blitt gjort på feil måte. Jeg er dypt lei meg for det.

Forandringsfabrikken og virksomhetens arbeid har vært og er et gedigent nybrottsarbeid, det vet mange. I dette arbeidet har jeg satt for høye, og av og til urimelige, krav til både ansatte og proffer. Derfor lover jeg å gjøre grunnleggende forandringer i arbeidet fremover, bygd på de tilbakemeldinger vi nå får.

Vi skal sikre at det skal kjennes trygt for proffer å være med i Forandringsfabrikken, og det skal være trygt og forutsigbart å være ansatt. Systematisk arbeid med HMS, arbeidstidsordninger som oppleves gode og en modell for samarbeid mellom ansatte og unge, som kjennes riktig og trygg for alle, får vi nå hjelp til å få på plass.

Ideen og metoden

Ideen bak Forandringsfabrikken er at barn og unge har viktig kunnskap om systemene de er i. Denne kunnskapen kan bidra til å forbedre og gjøre hvert enkelt system mer treffsikkert. Målet er at skole, barnehage, hjelpetjenester, politi og rettssystem, skal kjennes trygge og nyttige for dem som er i det nå.

Forandringsfabrikken har det siste tiåret hentet inn erfaringer og råd fra barn og unges møte med skole og hjelpesystem. Dette er gjort med en metode inspirert av deltagende og praksisrettet metodikk, Participatory Learning and Action. Ansatte har reist rundt i landet og møtt barn og unge der de oppholder seg. I samarbeid med skoler og hjelpetjenester har barn og unge blitt invitert med i undersøkelser, til å dele erfaringer og råd, fra møtet med systemer de selv er i.

Unge fra undersøkelsene som ønsker å være med å presentere svar, har vært invitert med som proffer. De har presentert for studenter, fagfolk og politikere, i møter og arrangementer. Ideen har hele tiden vært at kunnskapen må presenteres av dem som eier den, som kan forklare og nyansere, gi råd og utdype.

Å hente inn, oppsummere og presentere erfaringer og råd direkte fra større antall barn, har vært og er et stort utviklings- og nybrottsarbeid. Unge med både gode og utfordrende livserfaringer har deltatt, og veldig mye læring er gjort. I 2019–20 ble flere endringer gjort, for eksempel har en gruppe undersøkere (ansatte) i dag ansvar fra datainnsamling til utarbeiding av rapport. Ulike forskere gir råd til arbeidet. Her er det mye mer å lære og endringer må hele tiden gjøres.

Systematisering av data

Undersøkerne (ansatte) henter inn og systematiserer data fra transkriberte referat og oppsummerer svarene. Barna anonymiseres ved at identifiserende faktorer fjernes. Det gjøres tematisk tekstsortering. Hvert sitat markeres med tallet til barnet, for å enkelt kunne telle hvor mange som har svart det samme. Fra 2022 brukes prosentandeler i rapportene.

I rapportene løftes frem det mange barn har svart, men også svar fra få barn, for å få frem nyanser som er viktige for helhetsbildet. Som del av ferdiggjøring av rapport, påser en gruppe kvalitetssikrere at det er samsvar mellom rådata og tekst som foreligger.

Presentasjon av hovedfunn fra rapportene

Sammen med proffene har et titalls ansatte siden 2013 bidratt med å presentere hovedfunn. Proffene har erfaring fra systemet det snakkes om. Måten å presentere på er gradvis endret. De første årene delte proffer mer detaljert, fra møte med systemene og også fra historien sin.

Forandringsfabrikken så at proffer og fagfolk kunne reagere negativt på at noen fortalte så detaljert og gjorde endringer. Forandringsfabrikken ble i 2017 et kunnskapssenter, og fra da av ble det lagt større vekt på å presentere rapportenes hovedfunn.

Ansatte har et særskilt ansvar for at hovedfunnene tydelig kommer frem og kan legge de til i presentasjonene, for at svarene fra mange barn, ikke skal forsvinne. Dette kan ha bidratt til at det har kjentes utrygt for proffene.

Intensjonen har hele tiden vært at ungdommene ikke skal dele mer enn det de ønsker eller hva vi tenker kan være bra, for dem og fagfolkene som hører på. Også dette kan ha vært gjort på måter som ikke har kjentes trygge nok.

Proffer og ansatte forbereder tema for presentasjon, oftest kvelden før, for å unngå skolefravær. Utgangspunktet er hovedfunn i aktuelle rapporter, presentert i stikkord, på powerpoint. Hver proff velger hvilke hovedfunn den vil forklare og øver på det. De blir bedt om å illustrere hovedfunnene med korte eksempler fra møtet med systemene. Dette har fagfolk og studenter etterspurt. Noen proffer har ønsket å gjøre dette, andre har villet fokusere på å gi råd. Selv om proffer har blitt invitert til å dele råd til forbedring, blir de ikke bedt om å være negative.

Etter presentasjoner

Etter presentasjon prater proffer og ansatte, om hvordan presentasjonen oppleves, og om noe skulle vært gjort annerledes.Ansatte skal være tilgjengelige for kontakt samme dag og kveld og etter det så langt de får til. Proffer følges også opp av ansatte flere steder i landet, som har ansvar for å arrangere aktiviteter og samlinger og å bidra til god kontakt mellom proffer og hjelpesystem, når det trengs.

I utgangspunkt er alt det proffene i Forandringsfabrikken gjør, frivillig. Presentasjoner foregår ofte i skoletid og vi vil ikke gjennom å lønne de, bidra til at ungdommer er mye borte fra eller slutter på skolen, for å være med i Forandringsfabrikken. Alt av reiser, mat og overnatting dekkes. Proffer som tar fri fra lære eller jobb, får lønn.

Redaksjonen anbefaler

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Siste saker

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Den moderne besteforeldrerollen: – Mer krevende enn mange tror

  • Nyheter, Pluss

Denne sunne vanen kutter risikoen for demens med 38 prosent

  • Nyheter, Pluss

Mener «ta kampen» er en farlig metafor

  • Nyheter, Pluss

Tre timer eller mer på skjerm ser ut til å svekke livskvaliteten til ungdom

  • Nyheter, Pluss

De flinke som strever: Derfor er de vanskeligst å oppdage

  • Nyheter, Pluss

Bare én runde i badstuen er nok til å styrke immunforsvaret

  • Nyheter, Pluss

Når den psykologiske tryggheten svekkes på jobb, beskytter de ansatte seg selv fremfor fellesskapet

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026