– Jeg satt og gråt allerede andre dag på jobb. Til slutt måtte jeg sykmeldes. Jeg sov ikke, spiste ikke. Hjernen gikk i hundre kilometer i timen, og jeg hadde mareritt om nettene.
Det forteller en tidligere ansatt ved Forandringsfabrikken til Psykologisk.no. Vi kaller henne for «Anna». Hun jobbet i organisasjonen i rundt ett år.
Forandringsfabrikken er et nasjonalt kunnskapssenter som samler inn og presenterer informasjon fra barn og unge over hele landet. Målet er å forandre alle offentlige systemer barn er innom – som barnevern og skole – til det bedre.
Daglig leder, Marit Sanner, og Forandringsfabrikken er forelagt alt av kritikk som fremkommer i denne saken. Les tilsvaret fra daglig leder og verneombud nederst i saken.
Psykologisk.no har vært i kontakt med flere tidligere ansatte ved Forandringsfabrikken. De forteller at de måtte slutte ved kunnskapssenteret på grunn av et usunt, stressende og tidvis manipulerende arbeidsmiljø.
Flere forteller at de har fått indirekte trusler om at å snakke stygt om Forandringsfabrikken kan få konsekvenser for senere karriere. Flere forteller om vonde og belastende opplevelser.
De er derfor anonymisert. Psykologisk.no kjenner til kildenes identitet.
Flere fikk panikkangst på jobb
De ansatte i Forandringsfabrikken jobber side om side med ungdom som har erfaring fra barnevernet. De kalles «proffer». Noen er fast tilknyttet organisasjonen og delvis lønnet, mens andre bare er innom for å delta i undersøkelser og prosjekter.
Hundrevis av barn og unge fra hele landet er involvert i Forandringsfabrikkens arbeid. I tillegg jobber flere voksne i bedriften. De ansatte beskrives som unge og ofte nyutdannede.
– Aldri før har jeg møtt så mange snille, omsorgsfulle og empatiske folk, sier «Synne» om sine tidligere kollegaer.
– De var veldig dedikerte og brant for saken. Når sånne mennesker blir presset til å jobbe langt utover normal arbeidstid, kan ting gå veldig langt.
Tidligere ansatte forteller at de kunne få jobbtelefoner døgnet rundt. De opplevde at det var forventet å svare på alle telefoner og meldinger fra ungdommene i organisasjonen. Enkelte forteller at de ble ringt opp midt på natta.
Likevel fikk de tidligere ansatte høre av ledelsen at innsatsen de la inn ikke var god nok.
– På møtene kunne sjefen ta med seg ungdommer som fortalte oss hvor kjipt det var om vi ikke svarte fort nok på meldinger – at det var vondt å se voksne som ikke bryr seg, forteller Synne.
Flere kilder beskriver en følelse av konstant dårlig samvittighet for å ikke strekke til. Tre ulike kilder forteller til Psykologisk.no at de har fått panikkanfall på jobben.
– Utrolig skadelig
De tidligere ansatte forteller at de velger å dele opplevelsene sine fordi de ønsker at arbeidsforholdene kan forbedres både for nåværende – og fremtidige ansatte.
Psykologisk.no kjenner til et nettverk av tidligere ansatte ved Forandringsfabrikken, hvor de deler sine erfaringer og opplevelser.
Psykologisk.no har sendt en anonymisert undersøkelse til denne gruppa. I undersøkelsen oppgir syv personer at de har trengt terapi som følge av belastende arbeidsforhold hos Forandringsfabrikken. Åtte melder at de ble sykmeldt.
Ni personer oppgir at de fremdeles er preget av erfaringene sine ved den tidligere arbeidsplassen. Elleve sier de sluttet i jobben som følge av belastende arbeidsforhold. Totalt har elleve svart.
– Å lytte til barn og ta deres meninger på alvor er kjempeviktig. Så jeg håper ikke at noen tenker at det handler om det. Det er rammen og ledelsen i Forandringsfabrikken som er utrolig skadelig, sier Anna.
Flere forteller om et enormt arbeidspress
Ifølge Anna jobbet man sjeldent mindre enn 50 timer i uka på Forandringsfabrikken. Ansatte fikk ikke overtidsbetalt, men var oppmuntret til å jobbe delvis frivillig. Andre forteller om arbeidsuker opp mot nærmere 80 timer, uten kompensasjon.
I fjor gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyn av Forandringsfabrikken. I februar i år fikk organisasjonen vedtak om fem pålegg og varsel om ett, deriblant om overtidsarbeid uten kompensasjon og at Forandringsfabrikken ikke hadde tilstrekkelig oversikt over de ansattes arbeidstimer.
Synne forteller om et enormt arbeidspress, lange dager og lite fritid. Hun sier at de ansatte i Forandringsfabrikken stort sett er unge, engasjerte og arbeidsomme mennesker som strekker seg langt for arbeidsplassen sin.
Forandringsfabrikken drives hovedsakelig av støtte fra det offentlige. Organisasjonen ledes av Marit Sanner, som også var en av dem som grunnla organisasjonen i 2004.
Siden 2013 har stiftelsen totalt mottatt over 100 millioner kroner i offentlige og private tilskudd. Den årlige støtten er økende og har siden 2018 steget med 50 prosent, ifølge stiftelsens egne tall.
– Alle godtar galskapen
«Solveig» forteller at hun var svært glad – og stolt – over å få en meningsfull og viktig jobb. Hun ville hjelpe barn, og fikk en gyllen mulighet til nettopp dette hos Forandringsfabrikken.
Det ble tidlig klart for Solveig at det ikke var rom for å stille spørsmål, eller gjøre ting annerledes på fabrikken. Hun forteller om en kollega som prøvde dette, og som ble fryst ut av arbeidsmiljøet over tid.
– Du trår inn på et kontor hvor alle godtar galskapen. Jeg har aldri vært i en sekt, men det er det jeg sammenligner det med, forteller Solveig til Psykologisk.no.
Synne utdyper:
– Da jeg fortalte om arbeidsforholdene til psykologen min, sa han at det hørtes ut som jeg hadde vært med i en sekt. Vi hadde ofte motivasjonsmøter hvor vi ble påminnet hvorfor vi valgte å jobbe der.
En annen kilde, «Emilie», forteller til Psykologisk.no:
– Det som gikk igjen, var at enten så er du med oss, eller så er du mot oss. Daglig leder ønsker å forandre Norge og verden. Det er mye bra som blir gjort, men det er enda mer galskap. Spesielt på innsiden.
– Norges verste arbeidsmiljø
Anna forteller om da et familiemedlem havnet i alvorlig livskrise. Hun trengte et par dager fri for å være der for familien:
– Jeg ville helst ikke fortelle leder hva som hadde skjedd, men etter press fortalte jeg det likevel. Kort tid etter var denne informasjonen spredd til alle kollegaene mine.
Anna sier hun fikk meldinger av proffene som lød: «Hvordan kan du være hjemme for én person, når det er så mange barn som trenger deg her?»
– Alt konfidensielt ble delt. Alle ble snakka dritt om av sjefen. Det må være Norges verste arbeidsmiljø. De fleste som har jobbet der har blitt sykmeldt – og mange har gått i terapi i lang tid etterpå, sier Anna.
Flere av kildene vi har vært i kontakt med sitter med dårlig samvittighet for de ansatte som ble igjen. En kilde forteller at ti-femten ansatte sa opp jobben på rundt et halvt år.
– Fikk høre jeg var hjernevasket
– Vi jobbet umenneskelig mye. Stemningen på kontoret var: «Du kan ikke dra, da svikter du barna.» Hvis jeg sa at jeg var sliten eller trengte en pause, fikk jeg bare høre at jeg ikke var engasjert nok eller brydde meg nok om barna, sier Anna.
Det var særlig hektisk rundt store prosjekter, som rapportlanseringer. Flere tidligere ansatte beskriver et voldsomt overtidsarbeid i disse periodene, uten noen form for kompensasjon.
– Jeg kunne jobbe fra åtte om morgenen til to om natta, flere dager i uka. Alle rundt meg var veldig bekymra og ba meg komme meg vekk fra arbeidsplassen, sier Anna.
Synne forteller at hun alltid var tilgjengelig, alltid på jobb. Hun fikk høre av en venninne at hun virket hjernevasket og at hun ikke var til å kjenne igjen:
– Hun prøvde å være kritisk til Forandringsfabrikken, men jeg avfeide kritikken og kalte arbeidet vi gjorde for fantastisk. Jeg kunne ikke slutte, jeg kunne ikke skuffe de barna som hadde blitt skuffet så mange ganger før.
Flere tidligere ansatte forteller at de ga så mye av seg selv, at de til slutt ikke hadde mer å gi.
– Jeg kom til et punkt hvor det smalt ganske kraftig. Jeg var fullstendig utbrent, forteller Synne. Hos fastlegen fikk hun klar beskjed om å sykmelde seg helt til hun hadde kommet vekk fra Forandringsfabrikken.
Sammenlignes med en flyktningleir
Flere av våre kilder forteller at de fikk anklagende meldinger fra «proffer» da de gikk ut i sykmelding. Psykologisk.no har sett dokumentasjon på dette.
«Sykmelding ble noe som gikk igjen før folk slutta, og det kjennes vondt» heter det i den ene meldingen som ble sendt fra proffer til de ansatte.
Kildene opplevde at meldingene var sendt med hensikt om å gi dem dårlig samvittighet. I meldingene forteller proffene at de føler seg forlatt.
I meldingene sammenlignes det å jobbe i Forandringsfabrikken med å jobbe i en flyktningleir. Det understrekes at det i en sånn arbeidssituasjon vil være hektisk, og mange følelser, men at dette ikke betyr at det er en dårlig arbeidsplass.
Tidligere ansatte forteller at disse meldingene føltes som en stor tilleggsbelastning i perioden de var sykmeldt. Flere mistenker at meldingene egentlig ble skrevet av ledelsen.
Anna forteller at både Marit Sanner og andre voksne i Forandringsfabrikken har skrevet henvendelser til pressen og andre tekster på vegne av proffene. Da brukes det hun kaller «barnespråk» – en retorikk med barnlige formuleringer som «det voksne gjør er slemt og dumt».
Psykologisk.no har konfrontert daglig leder med denne påstanden. Se tilsvar nederst i saken.
Følte seg overvåket
Flere av de tidligere ansatte som var sykmeldt i oppsigelsestiden, skal ha fått spørsmål om å donere penger til organisasjonen, erfarer Psykologisk.no.
Kildene beskriver en leder med et «ekstremt kontrollbehov».
– Det styres med jernhånd – og det er bare én som står bak. Hun bestemmer alt. Hun har sikkert gode intensjoner med arbeidet hun gjør for barna, men det hele har gått over i galskap, forteller Solveig.
Flere av våre kilder forteller om en konstant følelse av å være overvåket.
– Marit skulle godkjenne alt jeg gjorde, hun måtte stå på kopi på alle eposter. Vi har også klare bevis på at e-postkontoene til tidligere ansatte heller ikke ble deaktivert etter de sluttet, hevder Anna.
Det tegnes et bilde av ungdom som fotfølger de ansatte, og rapporterer tilbake til leder om de minste ting. Kollegial prat rundt kaffemaskinen og scrolling av nyheter for et avbrekk ble meldt videre, og kunne resultere i en alvorsprat med daglig leder.
– Jeg ble litt paranoid av å jobbe der. Proffene holdt øye med oss. De var gode på å gi oss skyldfølelse – og du fikk høre det hvis du ikke jobbet hardt nok, sier Synne.
Forandringsfabrikken holdt sine ansatte på kontoret gjennom hele pandemien, tross påbud om hjemmekontor.
– De hadde ikke tillit til at vi gjorde jobben vår hjemme uten oppsyn. Det var ubehagelig å måtte utsette seg for smittefaren hver dag på jobb. Det endte med at hele gjengen fikk korona-viruset, sier Synne.
Ble oppfordret til å ikke få venner på jobb
Flere tidligere ansatte forteller at de ble oppfordret til å ikke henge sammen etter endt arbeidstid, og at de helst ikke skulle skaffe seg venner på jobb.
– Det var heller ikke lov til å si at du var sliten, forteller Synne.
– Sa sjefen det til deg?
– Nei, jeg tror at hun fikk proffene til å gjøre det for henne. «Vi liker ikke når dere sier at dere er slitne», sa de.
Flere av de tidligere ansatte bekrefter at proffene ble brukt til å formidle beskjeder lederen selv synes det var ubehagelig å gi.
– Når jeg stilte spørsmål eller var kritisk, kunne det bli vridd om til anklager om meg. At jeg var usortert som voksen, og at det kunne handle om ting i min egen barndom – som jeg forøvrig ikke hadde delt noe om. Sanner (daglig leder, red.anm.) kunne også henge ut en kollega foran de andre. Ingen turte å si noe.
– Vondt å tenke på at de tror jeg sviktet dem
Også ledelsens bruk av «proffene» blir omtalt som problematisk av flere kilder.
– Ungdommen blir tatt inn i varmen. De jobber lange dager. Det eneste nettverket disse ungdommene har, er Forandringsfabrikken. Når de blir for gamle, blir de stående på bar bakke, sier Solveig.
Det er ingen formell oppfølging etter endt prosjekt i fabrikken, forteller flere tidligere ansatte.
– Ungdommene blir fortalt at de skal forandre Norge, og det var trist å se at flere av dem etter hvert fremsto som hjernevasket av ledelsen. Jeg fikk regelrett frysninger i flere situasjoner med de unge, legger Solveig til.
Flere kilder mener leder i Forandringsfabrikken har satt ungdommer og tidligere ansatte opp imot hverandre.
– Det er trist at hun har fått proffene til å tro at vi ikke holdt dem ut og at vi «ikke ønsket å jobbe for saken lenger». Det er det styggeste hun har gjort, sier Anna.
Synne sitter igjen med en lignende opplevelse:
– Jeg ble så glad i de barna. Jeg hadde gjort hva som helst for dem. Det er vondt å vite at de nå tenker på meg som en som har sviktet dem.
Samtlige kilder Psykologisk.no har vært i kontakt med understreker at det ikke er ungdommen – proffene – som har skyld i problemene.
– Blir bedt om å ta avgjørelser for barn
– Hver dag måtte vi vente på at alt av arbeid skulle sjekkes og godkjennes før vi kunne gå hjem. Dette skjedde etter klokka fem på dagen, sier Anna.
Flere tidligere ansatte forteller om sløsing med tid og ressurser, og møter uten noen som helst plan eller agenda. Emilie forteller at hun ikke fikk noen opplæring, og at det lenge var uklart hva arbeidsoppgavene hennes var.
– Jeg var ikke klar over hvor hardt dette påvirket kroppen og psyken min, før alt bare stengte ned, sier hun.
Synne kritiserer også arbeidsplassen rent faglig:
– Ansatte uten helsefaglig utdannelse blir bedt om å ta avgjørelser for barn i ulike hjelpesystemer, uten å ha noe som helst erfaring med dette. Det er ikke forsvarlig for oss eller dem.
Anna legger til at dette ikke gjelder alle ansatte, og at mange som jobber i Forandringsfabrikken har mye kompetanse og har hjulpet barn på godt grunnlag.
– Positivt hvis du knakk sammen under intervjuet
Solveig forteller om målrettet rekruttering av Sanner:
– Hun vil ha snille folk – jo yngre, desto bedre. Og hun vil ikke at folk skal stille spørsmål, sier hun og fortsetter:
– Jeg tror dette er veldig skadelig for unge, uerfarne mennesker å bli utsatt for. Jeg gikk hele tiden med en følelse av at jeg ikke mestret jobben min. Det førte også til at jeg ikke følte jeg mestret arbeidslivet. Dette har preget meg stort i ettertid.
Flere av våre kilder kan fortelle om en spesiell ansettelsesprosess, der man møter opp hos Forandringsfabrikken sent på kvelden og blir i flere timer – uten å få vite hvor lenge prosessen varer.
På kontoret legges det opp et slags rebusløp i kontorlandskapet med flere stasjoner. På hver stasjon møter kandidatene proffer og voksne, og skal løse forskjellige oppgaver. Det er ofte proffene som styrer prosessen og som skal godkjenne søkerne.
Flere kilder forteller at dersom noen knakk sammen og begynte å gråte under intervjuet, ble dette tatt som et godt tegn – det ble tolket som engasjement for saken.
– De ansetter verdens mest samvittighetsfulle folk, sier Anna.
Flere kilder forteller at det var vanskelig å takke nei til jobben etter å ha investert så mye i intervjurundene. Mange hadde dessuten et brennende ønske om å hjelpe barn. En tidligere ansatt poengterer at flere kandidater var nyutdannede og avhengige av å få en god referanse til videre yrkesliv.
Fremdeles preget
I ansettelsesprosessen skal flere også ha blitt spurt om sykdomshistorie, til tross for at daglig leder i samme åndedrag gjorde det klart at hun visste dette ikke var greit å spørre om. Flere forteller også at de ble spurt konkret om de planla å få barn i nær fremtid.
Ni av de som svarte på Psykologisk.nos anonymiserte spørreundersøkelse, oppgir at det belastende arbeidsmiljøet hos Forandringsfabrikken fortsatt preger dem.
– Det gjør meg vondt at de fortsatt ansetter folk. Det tar aldri slutt, jeg skjønner ikke hvordan de fortsatt kan holde på som de gjør, sier Synne og fortsetter:
– Marit skyter seg selv i leggen. Ved å drive på denne måten dreper hun all den gnisten, lysten og motivasjonen til unge folk som vil gjøre verden til et bedre sted. Jeg blir så trist av å tenke på det.
Valgte verneombud på dagen
Ifølge Arbeidsmiljøloven er virksomheter med ti eller flere pliktet til å velge et verneombud. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og tillitsvalgte, og verneombudet skal sikre at arbeidstakers helse -, miljø – og sikkerhet blir ivaretatt.
Flere tidligere ansatte forteller at Forandringsfabrikken utpekte et verneombud på dagen det ble varslet tilsyn fra Arbeidstilsynet. Dette skjedde i mai 2021. Verneombudet skal ha vært mellomleder i organisasjonen og også tidligere proff.
Valget av verneombud ble ikke utført i samarbeid med de ansatte. Arbeidstilsynet fastslår at dette er brudd på Arbeidsmiljøloven § 3-1.
Siden dette skal Forandringsfabrikken ha skiftet ut verneombudet, nå er det Anika Kurshed som har rollen. Hun er også tidligere proff, ifølge våre kilder.
Les mer om tilsynet av Forandringsfabrikken her.
Tilsvar fra Forandringsfabrikken
Psykologisk.no har ved gjentatte anledninger kontaktet daglig leder ved Forandringsfabrikken, Marit Sanner, med forespørsel om intervju. Du kan lese spørsmålene Psykologisk.no sendte Sanner etter tilsvaret.
Sanner har ikke svart på intervju-henvendelsene, men skriver følgende i en e-post:
– Forandringsfabrikken (FF, red.anm.) har en ambisiøs målsetting: å hente inn og løfte kunnskap som barn selv har fra møte med skole, barnehage og hjelpetjenester. Dette gjør FF for å bidra til at kunnskapsgrunnlaget Norge har, i større grad inkluderer kunnskap fra barn. FF mener dette er et viktig supplement til annen kunnskap, for å utvikle gode tjenester. Dette har gitt avgjørende bidrag bl.a. til ny barnevernlov og lærebøker om psykisk helse og vold til, utgitt på Universitetsforlaget.
– Voksne og unge jobber hardt og tett sammen. Det formidles før ansettelse. Vi prøver å ta på alvor et hovedfunn fra barn om at de må bli møtt likeverdig og samarbeidet med. Noen tidligere ansatte har opplevd denne arbeidssituasjonen som krevende og har nå anonymt fortalt sin versjon. Jeg har forståelse for og er lei meg for at det har vært vanskelig for dem. Forandringsfabrikken er helt avhengig av å ha et godt arbeidsmiljø.
– Forandringsfabrikken fikk sommeren 2021 tilsyn fra Arbeidstilsynet. Vi har etter det hatt en god dialog med tilsynet. Dette jobbet vi med høsten 2021 og denne våren. Bygd på spørsmål og kommentarer fra tilsynet, har Forandringsfabrikken gjennomgått rutiner og forbedret arbeidsmiljøet. Jeg har forstått at individuelt tilpasset oppfølging ikke har vært god nok. Derfor har vi jobbet med bedre rutiner for å følge opp hver enkelt ansatt.
– Vi har kommet et langt stykke videre med punktene tilsynet trakk frem. Medarbeiderne og organisasjonen verdsetter det. FF skal holde fokuset på et positivt arbeidsmiljø fremover, for å sikre et motivert og godt lag. Samtidig skal vi holde fast i den store ambisjonen og å gjøre Norge enda bedre for mange flere barn, der kunnskap fra barn bidrar sammen med annen viktig kunnskap.
Hevder 96 prosent er fornøyd med arbeidsmiljøet
Verneombud ved Forandringsfabrikken, Anika Kurshed skriver følgende i en e-post til Psykologisk.no:
– Fra valgt verneombud, på vegne av 19 ansatte som jobber i Forandringsfabrikken våren 2022, og som i gjennomsnitt har jobbet der i 2,7 år. I Forandringsfabrikken jobber ungdom og voksne likeverdig sammen. Ungdommene har et viktig faglig ansvar, gjennom å forvalte kunnskapen fra barn. Vi fabrikkarbeidere opplever at dette bidrar til et svært meningsfylt og inspirerende arbeidsmiljø. Vi får mye støtte fra gruppeledere og leder.
– En anonym medarbeiderundersøkelse i feb. 2022 viste at 96 % av de ansatte var fornøyde med arbeidsmiljøet, 89 % fikk hjelp og støtte fra leder og medarbeidere, også ved emosjonelle belastninger. 82 % svarte at de trygt kan varsle om kritikkverdige forhold. Innsatsen for et godt arbeidsmiljø har vært sterkere fra høsten 2021 og vi vil fortsette å jobbe hardt for at ansatte skal ha det trygt og trives.
Psykologisk.no har bedt om dokumentasjon på undersøkelsen som verneombudet nevner.
Dette er spørsmålene Psykologisk.no sendte daglig leder, Marit Sanner, ved Forandringsfabrikken:
- Flere tidligere ansatte forteller om et stort gjennomtrekk av ansatte. Mange slutter etter kort tid – og flere er sykmeldte i oppsigelsesperioden. Stemmer dette med ditt bilde av situasjonen?
- Flere tidligere ansatte forteller om et usunt arbeidsmiljø, med lite rom for dialog om vanskelige situasjoner. Flere forteller om uthenging av ansatte, at man blir fryst ut av miljøet om man kritiserer praksisen eller ledelsen, og at flere har mottatt til dels belastende henvendelser fra proffer og ledelsen som legger opp til dårlig samvittighet om man ikke er disponibel for arbeid, selv når man har fri.
- Vi har sett tilsynsrapporten fra Arbeidsmiljøtilsynet, som strekker seg over nesten hele 2021. Der har dere fått en rekke pålegg, blant annet knyttet til verdikontrakt, at ansatte oppfordres på det sterkeste til å jobbe frivillig uten kompensasjon, og at de ansatte blir overvåket av ungdom tilknyttet virksomheten. Hvordan har Forandringsfabrikken jobbet for å fikse dette?
- Vi har vært i kontakt med flere som beskriver opptil 80 arbeidstimer i uka, uten en reell måte å kunne avspasere dette på. «Du kan avspasere i teorien, men ikke i praksis», sier flere.
- Fabrikkproffene skal også ha blitt brukt utenfor sin tiltenkte rolle. Flere mener de ble kontrollert og overvåket av proffene, og at de følger med på atferd, tidsbruk, tilstedeværelse og væremåte hos de ansatte på kontoret. Flere sier at proffene har rapportert direkte til daglig leder, som igjen har brukt denne informasjonen mot de ansatte.
- Psykologisk.no erfarer at ungdom blir oppfordret til å fortelle ansatte at de «svikter dem» og «sårer dem» om de for eksempel blir sykmeldte, avspaserer, tar seg fri eller slutter i jobben. Var du som leder klar over at disse meldingene ble sendt?
- Ansettelsesprosessen trekkes også frem av flere tidligere ansatte: «Hun vil ha snille folk som ikke stiller spørsmål, og jo yngre desto bedre. Det er noe veldig bevisst og målrettet hun gjør her». Kjenner du deg igjen i denne påstanden?
- Videre om ansettelsesprosessen: Flere kilder forteller at de har fått spørsmål om egen sykehistorikk, til tross for at leder har gjort det klart at hun egentlig ikke kan spørre om dette. Flere sier også at de har blitt spurt om de planlegger å få barn i nær fremtid. Er dette noe du kjenner deg igjen i?
- Flere tidligere ansatte forteller at sensitiv informasjon – delt konfidensielt med leder – har lekket ut til flere ansatte på kontoret. Flere tidligere ansatte forteller også at de har følt seg presset til å dele privat og sårbar informasjon med leder.
- Flere tidligere ansatte mistenker at ledelsen har hatt tilgang til ansattes private e-poster, og at disse kontoene ikke har blitt deaktivert etter endt arbeidsforhold. Stemmer dette?
- Flere tidligere ansatte forteller om indirekte trusler fra daglig leder mot å kritisere Forandringsfabrikken etter endt arbeidsforhold.
- Flere tidligere ansatte har hatt behov for terapi i etterkant av arbeidsforholdet hos Forandringsfabrikken, som følge av svært belastende arbeidsforhold. Hva tenker du om dette?
- Flere tidligere ansatte forteller at de ble oppmuntret til å ikke få seg venner på jobb, men heller fokusere på det faglige. “Prat rundt kaffemaskinen” er ting som skal ha blitt slått ned på.
- Flere tidligere ansatte beskriver en ledelse ved Forandringsfabrikken som er truende, manipulerende, pressende og skremmende. Hvordan forholder ledelsen ved Forandringsfabrikken seg til denne beskrivelsen?
- Flere tidligere ansatte forteller at de har blitt bedt om å donere egne penger til Forandringsfabrikken om de har blitt sykmeldt under arbeidsperioden. Stemmer dette?
- I en korrespondansene Psykologisk.no har sett, sammenlignes det å jobbe i Forandringsfabrikken med det å jobbe i en flyktningleir. Gir det et sannferdig bilde av hvordan det er?
- Flere tidligere ansatte reagerer på den manglende oppfølgingen av proffene når de er ferdige hos Forandringsfabrikken. Kan du fortelle om hvordan Forandringsfabrikken i dag følger opp ungdom etter avsluttet periode som proff?
- Har Forandringsfabrikken i dag et klart opplegg for hvordan de ansatte skal kunne skille jobb og fritid, eller forventes det at barna skal kunne kontakte de ansatte til alle døgnets tider?
- Flere tidligere ansatte trekker frem verdikontrakten som et stort problem. Kan du fortelle hva denne kontrakten går ut på, og hvorfor den er nødvendig i tillegg til vanlig arbeidskontrakt?
- Ord som «hjernevasking» og «sekt» går igjen blant flere tidligere ansatte. Hva tror du denne begrepsbruken kommer av?
- I flere sammenhenger skal trusler om inndragelse av ferie ha blitt fremmet, hvis ansatte ikke kommer i mål med prosjektene sine. Disse truslene skal ha kommet direkte fra daglig leder. Stemmer det?
- Flere tidligere ansatte har opplevd at de ansatte og ungdommen tilknyttet Forandringsfabrikken blir satt opp mot hverandre, og at ungdommen brukes for å formidle ubehagelige beskjeder fra ledelsen.
- Psykologisk.no erfarer at ledelsen har skrevet kommentarer på vegne av proffene, med «barnlig» språk, men at det i virkeligheten er de ansatte som skriver på vegne av ledelsen. Kommentarene blir så fremstilt som om det kommer fra ungdommen selv. Stemmer dette?
- Har du et nøyaktig tall på hvor mange ansatte som har endt arbeidsforholdet hos dere i perioden 2020- til dags dato?