IQ er et mål på intelligens og sier noe om hvor du befinner deg i forhold til gjennomsnittet i befolkningen. Gjennomsnittet er alltid 100 poeng. Men prestasjonene på IQ-tester har gradvis blitt bedre fra generasjon til generasjon: Vi ser ut til å ha blitt 3 IQ poeng smartere hvert tiår. Fenomenet kalles Flynn-effekten, og er oppkalt etter den newzealandske statsviteren James R. Flynn, som påviste at fenomenet eksisterer i Nord-Amerika og en rekke europeiske land.
I en ny vitenskapelig artikkel som nå publiseres i Scandinavian Psychologist, skriver forskere fra Universitet i Oslo og Forsvarets høgskole om årsaker og misforståelser knyttet til det mystiske fenomenet. I artikkelen viser forfatterne spesielt til norske data fra evnetester på sesjon, noe alle menn måtte ta frem til 2009. Jon Martin Sundet er en av forfatterne. Han er professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo og har blant annet skrevet boka Hva er intelligens.
– Det er ikke bare et norsk fenomen, økningen i IQ over tid er noe man har sett i alle verdensdeler. Noe av det kanskje mest interessante nå er at økningen i Norge og mange andre vestlige land har flatet ut og faktisk gått litt ned igjen. I utviklingsland ser ikke stigningen ut til å avta med det første, og det går dermed mot en utjevning, sier Sundet.
Ikke kulturfri IQ
Men hvorfor er vi tilsynelatende blitt så mye smartere enn folk som levde før i tiden? Jon Martin Sundet sier at selv om IQ-tester er laget for å være mest mulig uavhengig av kultur, så er de ikke det.
– IQ er ikke et sikkert mål på intelligens. Det går greit å sammenligne befolkningen innad i Norge på denne måten, men hvis du sammenligner resultater i Norge med land i Afrika, blir det helt feil.
IQ-tester måler kunnskap samt evnen til abstrakt og logisk tenkning, men i andre kulturer og i tidligere tider var det kanskje mer nyttig å tenke på en annen måte.
– Den russiske nevropsykologen Alexander Luria gjorde noen interessante funn for omtrent 80 år siden da han testet logisk tenkning hos bønder i Sentral-Asia, sier Sundet.
– Han brukte syllogismer som dette: Der det alltid er snø, er alle bjørner hvite. På Novaja Semlja er det alltid snø. Hvilken farge har bjørnene på Novaja Semlja?
FORFATTER: Jon Martin Sundet er en av forfatterne av en ny oversiktsartikkel om Flynn-effekten i intelligensforskningen. Foto: Isidor Åstrøm.
Kanskje har gjennomsnittlig IQ forbedret seg over tid nettopp på grunn av et skifte fra stedsbestemt og konkret tenkning, til mer utbredelse av abstrakt tenkning, skriver forskerne i artikkelen.
Men forklaringen rommer nok flere faktorer.
Miljø, ikke arv
Utover på 1900-tallet fikk folk bedre helse og tilgang på bedre ernæring, kanskje var dette gunstig for hjernen? Det gjorde i alle fall at gjennomsnittshøyden økte med 10 centimeter i Norge i første halvdel av det forrige århundret. Men Flynn-effekten fortsatte også etter man sluttet å bli høyere.
– Det er mye som spiller inn, og fordi det skjer samtidig, er de forskjellige faktorene vanskelig å skille i fra hverandre. Samlet sett kan vi si at fremveksten av velferdsstaten har hatt en betydning: bedre økonomi, utdanning, barnehage, mer tilgang på kunnskap.
– En annen helt avgjørende faktor har vært bedre svangerskapsoppfølging, noe som har forebygget hjerneskader. Stort sett skyldes økningen i IQ at færre skårer lavt. Det er ikke blitt så mange flere av de som skårer høyt.
Forskere har også spekulert i om Flynn-effekten kan ha genetiske årsaker fordi at det ble mindre inngifte, altså at folk som var i slekt sluttet å gifte seg med hverandre.
– Dette kan ikke være riktig i Norge, blant annet fordi Flynn-effekten også finnes innenfor søkenflokker, sier Sundet.
– Noe av det vi prøver å vise i artikkelen, er at effekten må skyldes miljø og ikke genetikk.
Men hvorfor ser resultatene ut til å peke nedover igjen? Tall fra forsvaret viser at nordmenn skåret omtrent 4 IQ-poeng dårligere i 2008 enn rundt 1995. Enkelte har foreslått at nedgangen har å gjøre med at intelligente og høyt utdannede mennesker angivelig får færre barn enn de som skårer lavere på IQ-tester, og at gjennomsnittet dermed vil dras ned.
– Denne hypotesen kan vi bare slå fra oss, det har i alle fall ikke hatt noe å si i Norge. Tallene viser at det ikke er noen sammenheng mellom antall barn og foreldrenes IQ, slår Sundet fast.
På vei ned igjen
– Økningen kunne jo ikke fortsette for evig. Det må finnes et tak et sted. Én ting er at det stopper opp, en annen ting er at det går ned igjen, akkurat det er et lite mysterium.
– Det er ikke bare i Norge det går nedover. Det samme ser vi i Danmark, England, Nederland, Finland og så videre. Nå har det også begynt å flate ut i USA, hvor de har hatt en stigning lenge. Dette er antagelig et allment fenomen i industrialiserte land.
Evneprøven på sesjon er delt inn i tre deler: en synonymprøve, en regneprøve og en figurtest. Den har ikke forandret seg siden 1960-tallet.
– Det er spesielt på regneprøven og synonymprøven vi har sett en nedgang i resultater. Jeg tror det kan han sin naturlige forklaring med at skoleelever lærer andre ting i mattetimene enn tidligere. Elever bruker mer PC og kalkulator, og det er mindre fokus på hoderegning. Når det gjelder synonymprøven, kan det være at noen av ordene har forandret mening, det gjelder for eksempel ordet «populær» som her en annen mening i dag enn for 60 år siden.
Endring i tenkemåten?
Nedgangen i prestasjoner på figurtesten er mindre.
– Det er interessant at nedgangen i gjennomsnittlig IQ skjer samtidig som det har skjedd en revolusjon innen bruk av PC og mobiltelefoner og andre teknologiske nyvinninger. Kanskje er noe ved tenkemåten vår i ferd med å endre seg? Dette er noe som kan være interessant å følge mer med på videre.
Ja, hva kan vi vente oss på IQ-fronten fremover?
– Jeg tror ikke prestasjonene vi synke så mye mer, men det blir et tips i blinde. Vi kan ikke lenger bruke tall fra sesjon i Norge, for de som kommer på sesjon nå, blir valgt ut. Vi må derfor følge med på utviklingen i andre land som fortsatt har sesjon for alle.
Vil du vite mer om Flynn-effekten? Artikkelen «Flynn-effekten i Norge og andre land: Praktiske implikasjoner og teoretiske spørsmål» er nå tilgjengelig i Scandinavian Psychologist. Forfattere er Olav Storsve, Jon Martin Sundet, Tore M. Torjussen og Ole Christian Lang-Ree.