Vi i Stine Sofies Stiftelse støtter det nye lovforslagets utgangspunkt om at de aller fleste barn trenger omsorg fra, og kontakt med, begge foreldrene. Likestilt foreldreskap – også når foreldre ikke bor sammen – vil ofte være til barnets beste.
Men et lovforslag som derimot ikke er til barnas beste, må vi reagere på.
Bak oppropet står tunge miljøer og fagpersoner som Redd Barna, Unicef Norge, hele fem av det statlig oppnevnte barnevoldsutvalgets medlemmer, politimenn – blant annet fra Kripos – og en lang rekke ledende fagpersoner fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Alternativ Til Vold med flere.
Barnas beste må komme først
Alle våre forslag til endringer har barnet i sentrum. Derfor har vi i stiftelsen i en årrekke jobbet for å bedre eksisterende lovverk.
Gjennom rapportene fra Barnas Havarikommisjon har vi foreslått lovendringer på en rekke områder der vi mener dagens regelverk svikter alle barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep.
Vi er derfor heller ikke fornøyde med lovforslaget som nå ligger på bordet.
Barns rett til trygghet og beskyttelse må veie tyngre enn prinsippet om likestilt foreldreskap. Stortinget må ikke utvide foreldres rettigheter uten at man utreder konsekvensene dette har for barna.
Behøver individuelle vurderinger
Etter et samlivsbrudd klarer de aller fleste foreldre å bli enige og samarbeide til det beste for barna – uten barneloven. Men barneloven er spesielt viktig for de barna som lever i familier der samarbeid er vanskelig eller ikke lar seg gjøre på grunn av vold, overgrep, omsorgssvikt, psykisk uhelse og rus.
Også i disse sakene må barneloven beskytte barnet og sikre barns rett til omsorg og trygghet. Dette omfatter titusener av barn, og ikke et mindretall, slik Høslom beskriver det.
For å sikre beskyttelse trengs det grundige, individuelle vurderinger av barnets beste, basert på spisskompetanse og tverrfaglighet.
Ny forskning viser blant annet at volden har en tendens til å «forsvinne» i de sakkyndiges vurderinger. Den faglige kompetansen på å vurdere hva det betyr for et barn å leve i et hjem med vold, virker også å være for lav.
En bedre, tverrfaglig utredning vil være i alles interesse, også fordi den vil kunne avdekke samværssabotasje og andre maktmidler som brukes når foreldre glipper på å ta barnets perspektiv.
Fremdeles et samfunnsproblem
Individuelle vurderinger skal ivareta behovene til barn utsatt for vold eller overgrep, sies det fra regjeringshold. Det høres tilsynelatende betryggende ut.
Dessverre mangler lovforslaget mekanismene som sikrer den retten, og så lenge ikke dette er på plass, vil en utvidelse av foreldres rettigheter kunne true barnas rettigheter. I tjenesteapparatet skorter det ofte på både tid, ressurser og kompetanse til å gjøre grundige nok vurderinger.
Risikoen er at komplekse saker forenkles, og at barn står igjen ubeskyttet. Lovforslaget og høringen viser oss dessverre at mange er langt unna å forstå hvilket stort og komplekst samfunnsproblem vold og overgrep mot barn er.
Høsloms utspill, som setter barnets rett på trygghet opp mot likeverdig omsorg, vitner om akkurat det. Nettopp derfor trenger vi et opprop mot akkurat dette forslaget til ny barnelov.
FAKTA OM STINE SOFIES STIFTELSE
Stine Sofies Stiftelse er en ideell organisasjon, som ble etablert etter at Stine Sofie (8) og Lena (10) ble brutalt voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand i 2000. Stiftelsen arbeider for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og unge, ivareta de som er utsatt og for å styrke deres rettigheter.
Stine Sofie Senteret er et nasjonalt kurs- og mestringssenter for barn og unge som er utsatt for vold og overgrep. Senteret tar årlig imot 500 barn og unge fra hele landet. Stine Sofies Stiftelse har i dag 60 ansatte og holder til i Grimstad.